– Teknologien har gått foran den strukturelle debatten om hva som bør være lagmannsrettens funksjon

Siden august 2019 har et utvalg av Gulating lagmannsretts saler rommet teknologien til å kunne gjenbruke opptak fra Rogaland tingrett i ankeforhandlinger. Opplevelsene er delte, men konklusjonen likevel utvetydig: Selv om domstolene er klare for at gjenbruk skal rulles ut som hovedregel, gjelder ikke det for det norske rettssystemet. Ennå.

– Det handler først og fremst om prosessen, sier lagdommer Per Jordal.

– Teknologien har gått foran den strukturelle debatten om hva som bør være lagmannsrettens funksjon. Ved at opptak skal gjenbrukes, forandrer man hele rollen til lagmannsretten gjennom en forskrift – fullstendig strippet for debatt, konstaterer han.

Mister rommet

I tillegg til bekymringen for at ankesystemet endres uten at noen egentlig har diskutert hvordan og hvorfor, mener Jordal det er flere grunner til å være skeptisk til prematur gjenbruk av lyd og bilde i domstolene.

– Det som spesielt burde vært vurdert, er motforestillingene, slik som den fysiske situasjonen. Vi ser ansiktet tettere på skjermen enn i virkeligheten, men vi mister likevel mye kommunikasjon og språk. Når jeg sitter live, kan jeg se reaksjoner hos fornærmede og fange rommet. Vi mister også hensynet til meddommerne. De blir invitert inn for å sitte og se på en skjerm, og de sliter med å få med seg hva som skjer fordi de ikke får rommet med seg, fortsetter lagdommeren, som for øvrig også er medlem av det uavhengige Salærrådet.

– De andre lagmannsrettene, bortsett fra Hålogaland, har null erfaring, og nå skal alle finne opp kruttet på nytt. Man burde samlet erfaringene og funnet retningslinjer før man rullet det ut til alle, mener han.

Flere fordeler

Rolf Strøm, som for tiden er konstituert førstelagmann i Gulating, påpeker at gjenbruk også har flere fordeler ved seg.

– Vi har tiltalte, fornærmede og vitner tilgjengelig selv om de har reist til et annet land eller er syke. Det gir større forutsigbarhet, mindre risiko for utsettelser og bedre flyt. Man kan se rent faktisk hvor lang tid saken vil ta. Opptak er jeg helt for. Det er gjenbruken som er utfordrende fordi man ikke har avklart om lagmannsretten skal drive omprøving eller overprøving, mener han.

Jordal samtykker til at det er «mye positivt» med den nye ordningen, men er tydelig på at han likevel savner en debatt om hva nytt teknologisk utstyr i domstolene betyr for rettssikkerheten.

– Rettssalen i Norge er en av de få plassene der du kan treffe beslutningstakerne ansikt til ansikt. Med gjenbruk mister man deler av dette møtet. På et tidspunkt finner vel noen ut at vi kan sitte spredt fordi rettssaler er dyre. Vi skal være forsiktige med å svekke rammen rundt arenaen der det faktisk skjer.

Ba om «kan»

I høringsrunden var Gulating lagmannsrett blant dem som mente ordlyden bør baseres på «kan».

– Det må være et mål at lagmannsrettene klarer å kjøre en felles praksis. Vi mente det var tilstrekkelig at opptak kan avspilles, men regelen er nå at de skal avspilles. Det gir i hvert fall et grunnlag for enhetlig praksis, mener førstelagmann Strøm.

– Vi skal ikke låse oss til at vår gamle modell er den eneste gullstandarden, men vi skal være kritiske. Et opptak fra tingretten er uansett bedre enn et telefonavhør, og det er et kvalitetsmessig fremskritt at forklaringene er sikret.

– Jeg er mest bekymret for at dette er nok et element i en digitalisering som bit for bit endrer dommerrollen og våre forutsetninger for å gjøre en god jobb, tilføyer Jordal.

– Når jeg administrerer en sak nå, sitter jeg med tre skjermer og skal håndtere vitner, kamera og digital deltakelse samtidig. Det utfordrer fokuset på saken. Det inviterer til en grundig diskusjon om hva vi skal med retten, og hvilke forutsetninger vi har for å gjøre jobben. Med avspilling av opptak blir også terskelen for å stille nye spørsmål i retten høy. Ettersom selv uskyldige spørsmål kan gi store kontradiksjonsproblemer, er det opplagt en risiko for at dommerne brenner inne med spørsmål som ville vært stilt om det var umiddelbar bevisførsel.

Risikerer doble sakskostnader

Foreløpig er det lite som tyder på at gjenbruk av opptak fra tingretten har stort av effektivitetsgevinster. Faktisk kan det se ut til at man heller risikerer at sakene i førsteinstans eser ut når aktørene vet at slaget står der.

– Jeg tror advokatstanden har sovet litt i timen her. Mange forsvarere har nok ikke tenkt over hva som ligger i dette. Hvis du hadde en dårlig dag i tingretten, så låser de deg der, kommenterer Jordal.

Dersom en part ønsker å bytte advokat mellom første- og anneninstans, kan det være kostnadsdrivende, fortsetter Strøm.

– Advokatbytte er ofte forbundet med at man ønsker å se saken på en ny måte, men systemet legger ikke til rette for det ennå. Dersom den nye advokaten skal lytte seg gjennom en hovedforhandling for å komme på høyde, blir det en dobbel runde i sakskostnadene. Men dette kan løse seg med automatisk transkripsjon, som er varslet å være like rundt hjørnet.