– Dommerne får dårligere mulighet til å utforske bevisene

– Det er ikke bra at man velger å gjøre en så stor endring når fordelene og ulempene ved endringen ikke er ordentlig avklart.

Det mener Lisbeth Fullu Skyberg. Hun er sosiolog og forsker med en doktorgrad fra det juridiske fakultet i Oslo under beltet. Troverdighetsvurderinger, og det norske rettssystemets holdning til troverdighet, var tema for hennes PhD.

Hva hun snakker om nå, spør du? Gjenbruk av lyd- og bildeopptak i lagmannsretten.

– Jeg synes det er uheldig å velge en «skal»-vurdering når mange av spørsmålene knyttet til endringen er store og ubesvarte. Slik det er nå, er det egentlig bare én ting man er enig om, nemlig viktigheten av å sikre notoritet om hva som blir sagt i underinstansen, sier Skyberg.

– Dommerne får dårligere mulighet til å utforske bevisene

Skyberg er klar på at presentasjonsform, ifølge forskningen, ser ut til å påvirke vurderinger av troverdighet

– Generelt tenderer kommunikasjon ansikt til ansikt i retning av å gi mindre strenge vurderinger. I tillegg vil forhold som utsnitt, avstand, kameravinkel og mangel på omkringliggende kontekst kunne påvirke troverdighetsvurderinger. Lyd- og bildeopptak er slik ikke noe nøytralt medium, sier hun.

– Viktigst er det likevel at dommerne, når gjenbruk blir hovedregelen, i praksis får dårligere mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål og utforske bevisene, sier hun.

– Vi vet for lite om hvordan det nye presentasjonsformatet vil virke inn på sakens opplysning.

– Bør ikke gjøre oss blinde

Bevisførsel er til for å få en sak godt nok opplyst til at rettsreglene kan anvendes på det man kommer frem til at er sakens faktum, poengterer Skyberg.

– Noen av tilhengerne av «skal»-formuleringen ser ut til å se det som en fordel at de, som i en praktikumsoppgave, kan forholde seg til et gitt bevis. Men for domstolen, i alle fall i straffesakene, påhviler det et ansvar nettopp for sakens opplysning. Flere av de siste tiårenes justisfeilsaker har vært knyttet til bevisvurderingsproblematikk. Jeg ville ikke nødvendigvis være betrygget av en second opinion på egen helsestatus om vurdering nummer to måtte baseres på tidligere journaler og tidligere utførte prøveresultater.

LES OGSÅ: 

- Skånsomt for fornærmede at de slipper å møte opp i ankesaker

– Det er også andre store spørsmål vi mangler svar på, slik som hvorvidt det er bra at det blir mer overprøving, hvilke konsekvenser en slik omdreining vil få for lekfolksinstituttet, hva som egentlig blir effekten når det gjelder tids- og kostnadseffektivitet, påpeker Skyberg.

– Når unntakene fra gjenbruksordningen nå skal fastsettes i forskrift vil man heller ikke legge til rette for en bred politisk debatt om en helt sentral samfunnsinstitusjons virkemåte. Rettsprosessens metode, som i Norge begynte med tinget, har en fleretusenårig historie hvor det å samle folk har vært helt sentralt. Møtet og dialogen har inngått i metoden. Drømmen om effektivitet, lønnsomhet og fart bør ikke gjøre oss blinde for hvorfor denne arven har overlevd.

– Presentasjonsformatet påvirker bevisvurderingen

I forkant av rettsreformen i Sverige tilbake i 2008, ble det antatt at endringsfrekvensen i straffesakene ville gå ned som følge av gjenbruken av bevis. Slik ble det ikke, ifølge Skyberg, som viser til en undersøkelse fra Svea Hovrätt fra 2015.

I sakene hvor utfallet ble endret i ankebehandling, var det nettopp ny bevisvurdering som var den hyppigste årsaken. I majoriteten av sakene var hovrätten også strengere i sin konklusjon enn hva tingsrätten hadde vært.

LES OGSÅ:

– Teknologien har gått foran den strukturelle debatten om hva som bør være lagmannsrettens funksjon

«Selv om «en annan bedömning av samma bevisunderlag», altså oppgis som viktigste årsak til endring, er altså bevisenes presentasjonsformat ulikt mellom instansene. Hovrätten har vurdert det som framkom i lyd-/bildeopptaket fra tingsrätten annerledes og strengere, enn tingsrätten vurderte det umiddelbart presenterte bevistilbudet som det ble gjort opptak av», skriver Skyberg i sin doktoravhandling.

Dette kan både indikere at presentasjonsformatet spiller inn på vurderingen og, mer grunnleggende, at bevisvurdering ikke er en nøyaktig vitenskap, mener hun.

 – For å innføre en endring med potensielt store konsekvenser bør det være tydelig hva man vil oppnå og hva man mister, hva er ansett som fordeler og ulemper med henholdsvis direkte bevisførsel og gjenbruk av bevisførsel, påpeker Skyberg.

– Man snakker ofte om at man vil ha en effektiv, rettssikker og tillitvekkende prosess, men hva menes da med konseptene man bruker? Effektiv i forhold til hva? En tillitvekkende prosess forutsetter at vi har en prosess som er effektiv både med tanke på tidsbruk og kostnader, men selvsagt også med tanke på å realisere rettssikkerhetsgarantiene domstolen skal ivareta, fortsetter hun.

– Diskusjonen må knyttes tett opp mot hvilken betydning bevisenes presentasjonsform vil få med tanke på å realisere disse verdiene.

Det eksisterer flere undersøkelser både internasjonalt og fra våre naboland om dette.

– Man burde eksempelvis kjenne til alt som er gjort av utredninger, vurderinger og forskning fra Sverige, dette bør underkastes en systematisk analyse og dessuten inngå i en bredere offentlig debatt.