Russisk selskap forsøkte å ta utlegg i kulturminner på Svalbard 

Det russiske selskapet Yukos Capital har begjært utlegg av fire russiske eiendommer på Svalbard som en tvangfullbyrdelse av en utenlandsk voldgiftsdom.

Bakgrunnen for at begjæringen fremsettes i Norge er at Russland gjennom det statseide gruveselskapet Trust Arktikugol eier fast eiendom på Svalbard. 

Yukos har begjært utlegg i eiendommer i Barentsburg, Grumantbyen, Bohemflya og Pyramiden.

Ifølge Yukos, slår voldgiftsdommen fast at «Russland har foretatt en rettsstridig ekspropriasjon som inngikk i en koordinert kampanje mot Yukoskonsernet. Voldgiftsretten tilkjente Yukos erstatning for et massivt økonomisk tap som følge av denne rettsstridige virksomheten».

- Bruke de tvangsmidlene som er tilgjengelige

«Voldgiftsretten kom til at fordringen hadde blitt rettsstridig ekspropriert av Russland, og at Russland hadde utsatt Yukos for urettferdig behandling og diskriminering. Russland ble dømt til å betale tilbake fordringen, med tillegg av avtalte renter og forsinkelsesrenter, samt Yukos’ sakskostnader. Russland begjærte voldgiftsdommen tilsidesatt for sveitsiske domstoler. Saken ble endelig avgjort av sveitsisk høyesterett i Yukos’ favør 24. august 2022. Saksøker har begjært utlegg for en sum på totalt USD 5 057 287 803,97 og EUR 1 557 508,42», fremgår det av kjennelsen. 

Russland har hittil nektet å betale. 

Til NRK sier BAHR-advokat Atle Skaldebø-Rød, som representerer Yokus, at ettersom Russland har eiendom i Norge og ikke vil gjøre opp for seg i henhold til voldgifsdommen, så «må man bruke de tvangsmidlene som er tilgjengelig i rettssystemet».

– Da er det å begjære utlegg i de eiendommene som finnes tilgjengelig, sier Skaldebø-Rød.

- Fredede kulturminner

Nord-Troms og Senja tingrett har nå avslått selskapets krav. Retten slår fast at bygningene er klassifisert som russiske kulturminner, noe som innebærer at de er fredede og ikke kan beslaglegges.

Tingretten konkluderte med at de fire eiendommene nyter statsimmunitet etter Statsimmunitetskonvensjonen artikkel 21 bokstav d.

Mangel på registrering i russiske kulturminneregistre fratar ikke automatisk eiendommene status som russisk kulturarv, sier tingretten.

«Alle de aktuelle eiendommene har åpenbart faktisk kulturminneverdi for Russland. Dette er underbygget og illustrert blant annet ved at eiendommene er registrert i Norges register over kulturminner, og delvis også vernet. Russland registrerer ikke kulturminner på annens stats territorium i sine registre, og manglende registrering kan ikke frata eiendommene sin karakter av å være russiske og for øvrig også multinasjonale kulturminner»

Og videre:

«På grunn av sin status som bærere av internasjonale kulturmiljøer og kulturminner, er ingen av eiendommene ment for eller egnet for salg («not placed or intended to be placed on sale»). Eiendommene er derfor heller ikke egnet som dekningsobjekt».

Multinasjonale kulturminner

Eiendommene beskrives også som multinasjonale kulturminner i Arktis og registrert/vernet i Norge, og retten bruker dette som del av begrunnelsen for kulturarvstatus og at de ikke er ment for salg: 

«Retten legger videre til grunn at for Barentsburg, Pyramiden og Grumantbyen er det vanskelig eller umulig å trekke ut deler av eiendommene som eventuelt ikke er en del av Russlands kulturminner. Det er slik retten ser det selve eiendommene, og sporene etter samfunnene/befolkningen som har holdt til på eiendommene, som har kulturminneverdi».

«Se også uttalelser fra riksantikvar Hanna Geiran; Kulturminner på Svalbard, side 48 følgende:

Det er strenge ferdselsrestriksjoner for store deler av Svalbard, og ferdselsforbud i en rekke områder med særlig viktige kulturminner. Både naturområder og kulturminner skal bevares som referanseområder for forskning, for nåværende og fremtidige generasjoner».

- Svært høye sakskostnader

Yukos må betale både Russlands sakskostnader på 7,4 millioner kroner og Trust Arktikugols sakskostnader på 3,9 millioner kroner, som hovedsakelig består av salær til de saksøktes advokater.

Tingrettsdommer Thorstein Funderud Skogvang skriver i dommen at kostnadskravene er «svært høye fra alle de involverte partene»: 

«Alle partene har fremlagt en omfattende faktisk og juridisk argumentasjon knyttet til kompliserte rettslige, herunder folkerettslige, spørsmål. Saksøker har ikke reist innvendinger mot de saksøktes tidsbruk eller timepris i saken. Retten finner videre at det er naturlig at Russland har hatt markert høyere utgifter til juridisk bistand enn Trusten, gitt omfanget av relevante anførsler fra Russlands side. Retten kan videre vise til at saksøkers kostnadsoppgave ligger vesentlig høyere enn de saksøktes samlede kostnadsoppgaver».

Korrekt tvangsgrunnlag

Russland anførte at dokumentasjonen på voldgiftsdommen fra Sveits ikke var lagt frem riktig, i tillegg til at det forelå materielle innsigelser i form av manglende jurisdiksjon og såkalt ordre public.

Videre anførte Russland at voldgiftsdommen verken er gyldig som tvangsgrunnlag eller kan gis virkning i norsk rett uten at dette vil stride mot grunnleggende rettsprinsipper.

Tingretten slo fast at voldgiftsdommen var endelig og rettskraftig i Sveits, at det ikke forelå formelle mangler ved fremleggelsen av voldgiftsdommen og voldgiftsavtalen og at adgangen til å underkjenne en voldgiftsdom er svært snever.

I motsatt fall «ville voldgiftsinstituttet mistet mye av sin betydning som effektiv tvisteløsning», skriver tingretten.

Overfor NRK varsler Yukos' advokat at avgjørelsen vil bli anket.