Advokat må betale tilbake 307.000 kroner til klient

To søstre engasjerte advokaten til å ivareta deres interesser i et arveoppgjør mellom deres avdøde far og hans samboer. 

Da faren døde, kom det frem at han hadde skrevet tre testamenter - både i 2006, 2020 og 2023.

I testamentet fra 2020 ble farens samboer tilgodesett med femti prosent av hans bolig. Søstrene var ikke klar over dette testamentet, og mente at det var ugyldig.

Saken gikk til tingretten, som konkluderte med at det var det siste testamentet fra 2023 som var ugyldig, og at testamentet som tilgodeså samboeren fra 2020, var det som skulle legges til grunn.

Søstrenes ble sittende igjen med en advokatregning på nærmere 1,37 millioner kroner etter tapet i tingretten.

- Ble fortalt at de hadde en sterk sak

«Klager og hennes søster ble flere ganger fortalt at de hadde en sterk sak og anbefalt å ta ut stevning uten at det hadde vært en nærmere dialog om de økonomiske konsekvensene ved dette», anføres det i klagen.

Klageren skriver også at hun og søsteren var villige til å forhandle da tingrettsdommeren tok opp spørsmål om forlik under rettsmøtet, «men at de igjen ble fortalt at de hadde en sterk sak slik at forlik ikke kom i stand».

Klager har mottatt skriftlig oppdragsbekreftelse og fikk løpende fakturaer fra advokaten omtrent hver måned, men mener at advokaten ikke orienterte om hva den totale bistanden, inkludert rettssaken, ville komme til å koste.

«Det opplyses videre at klager hadde tatt opp sine bekymringer for advokatkostnadene med advokatfirmaet og blitt anbefalt å ta opp lån eller gi sikkerhet i fast eiendom. Søsteren gav derfor sikkerhet i sin leilighet i april/mai 2024», heter det i saken.

- Vil komme tilbake hvis saken ikke avvises

Advokaten, på sin side, mener at klienten var kjent med arbeidet gjennom omkostningsoppgaven ved rettsmøtets slutt i august 2024, og at klagen på salæret derfor er for sent fremsatt og må avvises.

Videre heter det: 

«Advokaten har ikke kommentert klagers anførsler for øvrig, men ønsker å komme tilbake til dette hvis saken ikke avvises.»

Advokatnemnda kom til at salæret er for høyt, og at salærklagen ikke er for sent fremsatt.

- Fast praksis for beregning av klagefrist

Det foreligger en fast praksis for beregning av klagefristen ved klager på salæret at klagefristen begynner å løpe fra tidspunktet for sluttfaktura eller siste faktura, skriver Advokatnemnda.

Den peker videre på at kostnadskravet for retten ikke nødvendigvis er sammenfallende med hva som til slutt belastes klient, verken i den ene eller den andre retning. 

«Spørsmålet er derfor når sluttfaktura eller siste faktura ble sendt klienten.»

Denne ble sendt 28. februar 2025, og klage ble inngitt 20. august 2025, altså er klagen rettidig, konkluderer nemnda.

- Nokså omfattende arbeid

I drøftelsen om salæret er for høyt, skriver nemnda:

«Advokaten har ikke inngitt merknader til salærets størrelse, men uttalt at hun vil komme tilbake til dette hvis saken ikke avvises. Advokatnemnda fatter ikke særskilt avgjørelse om at en klage fremmes. Advokaten må dermed uttale seg til sakens realitet gjennom de mulighetene som gis for tilsvar og sluttinnlegg. Merknader til salærets størrelse er som nevnt ikke inngitt. Advokatnemnda er da henvist til å vurdere salæret basert på klagers opplysninger, herunder den fremlagte dommen og den fremlagte klagen til advokatfirmaet, med tilhørende tilbakemelding.»

Advokatens arbeid har vært nokså omfattende, mener nemnda, både med offentlig skifte, rettsmekling, tre dagers skiftetvist og etterfølgende arbeid. 

- En særskilt foranledning til å informere om kostnadene

«Samtidig må advokaten ha vært klar over at klager slet med å betale de månedlige advokatregningene, siden advokaten ble orientert om at klientene ikke kunne ta opp ytterligere lån, og det som alternativ derfor ble etablert sikkerhet i fast eiendom til fordel for advokatfirmaet (med en pantesikkerhet på 400.000 kroner).»

En slik ordning, hvor klientens bolig stilles som sikkerhet, gir advokaten en særskilt foranledning til å orientere om de samlede kostnadenes størrelse og forholdet til prosessrisikoen, påpeker nemnda videre.

Den viser til at det ikke er dokumentert noen nærmere prosessrisikovurdering eller noen orientering om samlede kostnader.

«Klager har imidlertid fremholdt at advokaten uttalte at klientene hadde en «sterk sak», noe som ikke synes bestridt. Samtidig fikk klientene ikke medhold i domstolsbehandlingen.»

- Ikke spesielt komplisert

Selv om arbeidet med saken var omfattende, var tvistespørsmålene ikke spesielt kompliserte, mener nemnda, og viser til at motpartens salærkrav for domstolen var omtrent det halve av den innklagede advokatens krav.

«Også for øvrig er Advokatnemnda enig i det som er fremholdt i klagen: Dersom kostnadene antas å bli uforholdsmessig høye i forhold til klientens økonomiske stilling eller de interesser saksforholdet gjelder, skal advokaten i tide gjøre klienten oppmerksom på dette, se Regler for god advokatskikk punkt 3.1.5.»

Ettesom klienten i saken måtte stille egen fast eiendom som sikkerhet for salærkravet, burde advokaten orientert særskilt om hvilke samlede kostnader som var påregnelige, og forholdet til prosessrisikoen, påpeker nemnda.

«En samlet vurdering av kostnadenes omfang og prosessrisikoen ville også gitt klager en helt annen mulighet til å vurdere sin situasjon i forbindelse med den avholdte rettsmeklingen.»

Advokaten begynte i ny jobb

I tilsvaret til nemnda opplyste advokaten at hun hadde sluttet i advokatfirmaet hun jobbet i da saken pågikk, og ba derfor om at salærklagen ble retten til dette advokatfirmaet, ikke til henne.

Dette avviser Advokatnemnda.

«Etter advokatloven § 56 andre ledd er det i utgangspunktet advokaten som er ansvarlig overfor klient, også for at det ikke tas høyere salær enn rimelig og nødvendig. Det følger samtidig av advokatloven § 56 fjerde ledd at andre ledd gjelder tilsvarende for advokatforetak. I dette tilfellet er klagen imidlertid rettet mot advokaten, som er ansvarlig etter § 56 andre ledd.»

Klager hadde allerede betalt advokaten drøye 1,1 millioner kroner, og satt på en ubetalt regning på nærmere 284.000 kroner. Nemnda mener at et passende salær er 800.000 kroner, inludert renter og merverdiavgift.

Advokaten ble dømt til å betale tilbake 307.016 kroner til klager.

(Sak 23316.)