- Frykt for motpartens sakskostnader og høy egenandel skremmer vekk vanlige folk    

Georg Schjerven Hansen er advokat og seksjonsleder ved Kontoret for fri rettshjelp i Oslo.

På Arendalsuka deltok han i en debatt arrangert av Kirkens Bymisjon om hvordan samfunnet kan sikre alle like muligheter til å hevde sin rett.

Også Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith, styreleder i Rettspolitisk forening, Jacob Anker Eide, stortingsrepresentant June Trengereid Gruer (Ap) og sosialpolitiske talsperson i MDG, Hildegunn Seip, deltok i debatten.

- Norge på bunn

Risikoen for å bli idømt statens sakskostnader hindrer mange i å ta saker til retten, fortalte Georg Schjerven Hansen.

- I saker mot NAV, pasientskader og utlendingssaker, for eksempel, løper klienten en risiko for å sitte igjen med en regning på hundretusener av kroner til statens advokat, sa Hansen.

Dette burde det være mulig å gjøre noe med, påpekte han.

- Det vil ikke koste mye penger, og dette er vel også en av grunnene til at Norge ligger på bunn når det kommer til prøving av forvaltningsvedtak sammenlignet med andre land.

Veldig høye egenandeler

Endringene i rettshjelpsloven - som økte inntektsgrensen og utvidet antall rettsområder som er dekket, har ikke gitt noen merkbar nedgang i antall saker som kommer inn til Kontoret for fri rettshjelp, ifølge Schjerven Hansen.

Kontoret er Norges eneste offentlige advokatkontor, og gir gratis rettshjelp til ubemidlede i Oslo og omegn. I fjor bestod kontoret av 17 advokater i deltidsstilling og to advokatfullmektiger på heltid. 

- Vi har ikke hatt noen nedgang i antall henvendelser etter at endringene kom. Så det er fortsatt et stort, udekket behov for rettshjelp, sa han.

Kontoret erfarer at det nye egenandelssystemet for fri rettshjelp, som trådte i kraft den 15. oktober i fjor, skaper hodebry og frustrasjon.

Samtidig med at inntektsgrensen ble hevet til 5 G, ble det innført egenandeler fra én til 99 prosent av advokatkostnaden, knyttet til inntekt og formue.

1 G er nå 136.549 kroner, mens 5 G tilsvarer 682.745 kroner.

- Umulig å si hva egenandelen blir

Kontoret for fri rettshjelp, som i fjor behandlet 3838 saker, fører som hovedregel ikke saker for retten.

En utfordring for klienter som ønsker å ta en sak for retten og som er kvalifisert for fri rettshjelp, er å vite hvor høy egenandel de må betale. Statens sivilrettsforvaltning har laget en rettshjelpkalkulator som skal gi svar.

- Men som advokater opplever vi at det er helt umulig å svare på dette. Vi har i flere tilfeller opplevd at vi har tastet inn tall i kalkulatoren og fått en sum, og så kommer det et vedtak fra statsforvalteren i den andre enden med en helt annen sum, sa Schjerven Hansen.

Egenandelene blir krevd inn av staten.

- Så vi må rett og slett si til klienten at vi ikke kan si hvor stor egenandelen vil bli, for det har vi ikke kontroll over. Dette gjør det litt vanskelig. Jeg skulle ønske at dette var mer forutsigbart, og at man som advokat kunne fortelle klienten hva som ligger an til å bli summen, sa han.

Ble lange i maska

Advokatforeningen har i mange år jobbet for å endre rettshjelpsloven slik at flere får tilgang til fri rettshjelp, og for at ordningen skal dekke flere rettsområder, fortalte generalsekretær Merete Smith.

Les også:

Justisministeren: – Dette er en varslet katastrofe

- Vi synes det var fantastisk at inntektsgrensen ble hevet og knyttet til G, slik at grensen økes i takt med prisutviklingen. Da loven ble vedtatt på Stortinget, tror jeg alle vi som driver med fri rettshjelp var fornøyde, og tenkte at nå skjer det en endring. Men jeg må si at da forskriften med egenandelsregelverket kom, ble vi rett og slett litt lange i maska, sa Smith.

Advokatforeningen er i prinsippet enig i at Staten skal kunne kreve egenandel fra dem som får fri rettshjelp, understreket hun.

- Men spørsmålet er hvor stor egenandelen skal være. En person som innvilges fri rettshjelp får jo ikke særlig til hjelp når man må betale 99 prosent av regningen selv, og staten bare dekker én prosent, sa Smith.

Vil ha et tak i kroner og øre

Hun synes innføringen av egenandelssystemet er problematisk.

- Vårt forslag var at egenandelen maks skal være femti prosent for de med de aller høyest inntektene, og samtidig mener vi at det bør være et tak på hvor mye man skal betale i kroner og øre.

Hun viste til at man som klient ikke nødvendigvis kan ha full kontroll til enhver tid over hvor mye egen advokat må legge inn av timer.

- Man kan jo selv tenke at man skal begrense hvor mye tid man bruker på advokaten for å spare kostnader. Men hvis du har en motpart som er en skikkelig kranglefant, så er det jo ikke alltid at man selv har herredømme over hvor mye advokaten må jobbe. Da kan du bli sittende igjen med kjempestore utgifter som du bare får dekket en andel av.

Ap: Godt kjent med problematikken

Stortingsrepresentant June Trengereid Gruer sitter i justiskomiteen, og sa at partiet er godt kjent med problematikken, og vil jobbe videre med den.

-  Når det innføres helt nye systemer, må vi først prøve og feile litt, og så ta lærdom av hva vi kan gjøre videre, sa Gruer.

Både Georg Schjerven Hansen og Advokatforeningen mener at det bør innføres en nasjonal førstelinjetjeneste for rettshjelp.

- En førstelinjetjeneste er både utprøvd og utredet. I forsøksprosjektet var både brukerne, kommunene og advokatene fornøyde. Likevel la man det ned. Vi mener at det bør innføres en førstelinjetjeneste, i tillegg til fri rettshjelpsordningen, og tror at nesten alle vil spare på en slik ordning, sa Merete Smith.

Utredet i 2023

Advokatene Tonje Lilaas Larsen og Ida Tønnesen leverte i 2023 sin utredning til Justis- og beredskapsdepartementet.

De to foreslo å etablere en landsdekkende førstelinjetjeneste for rettshjelp der alle skulle kunne få inntil én times gratis advokatbistand i nærheten av eget hjemsted.

De foreslo også å opprette en fri rettshjelpstelefon og et digitalt rettshjelpstilbud.