Justisministeren: – Dette er en varslet katastrofe

I fire år har Wikborg Rein vært en juridisk sparringspartner for Stine Sofies Stiftelse, særlig i arbeidet med Barnas havarikommisjon. Kommisjonen jobber for å styrke rettssikkerheten til barn som utsettes for vold og overgrep. Årlig slipper den en rapport som belyser barns rettsstilling. 

- Det viktigste for oss er å få frem hvordan vårt arbeid har vist at barna ofte mangler en egen stemme i de juridiske prosessene, enten det er i konkrete enkeltsaker eller i lovgivningsarbeidet, konstaterer partner Jørgen Vangsnes. 

- Det er avgjørende at vi som voksne tar det ansvaret på alvor og forstår betydningen av det. Det er vår oppgave å være stemmen til de aller minste barna, fordi det er de som trenger beskyttelse mot vold og overgrep mer enn noen andre, sier han. 

- Vanskelig å avdekke

Tirsdag formiddag, i hjertet av Arendal, inviterte Wikborg Rein og Stine Sofies Stiftelse til debatt om nettopp rettssikkerheten til barn som utsettes for vold. 

I panelet satt riksadvokat Jørn Sigurd Maurud, justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen og Kripos-sjef Kristin Kvigne.

Der var også Cathrine Lofthus, direktør i Helsedirektoratet, Mary Jo Vollmer-Sandholm, sykepleier med spesialisering innen rettsmedisin ved OUS, og Tone W. Trøen, stortingsrepresentant for Høyre.  

Riksadvokaten har bestemt at politidistriktene skal varsle og konsultere Kripos i saker der små barn blir alvorlig skadet, får varige mén eller dør. Dette styrker Kripos’ rolle i å støtte politidistriktenes arbeid.

- Det handler først og fremst om å sikre en lik og høy kvalitet på etterforskningen over hele landet. Vold mot små barn er ekstremt krevende å etterforske. Det skjer ofte i hjemmet uten vitner, og barna har lite eller intet språk til å forklare hva som har skjedd. Dette gjør volden vanskelig både å forebygge, avdekke og etterforske, sa Kristin Kvigne.

- Vi er helt avhengige av et tett samarbeid med helsetjenesten, barnevernet og andre aktører som møter disse barna.

Fire anbefalinger fra Kripos

Nylig slapp Kripos rapporten «Alvorlig vold mot små barn». Den tar utgangspunkt i en gjennomgang av 114 straffesaker med mistanke om vold mot barn under fire år som har ført til alvorlig skade eller død.

- Funnene er urovekkende, kommenterte Kripos-sjefen.

- I 65 prosent av sakene var barna ett år eller yngre da skadene ble oppdaget, og en tredjedel var under seks måneder gamle. Det er altså de aller minste som er mest sårbare.

I rapporten kommer Kripos med flere anbefalinger om bedre håndtering av voldsutsatte barn, samt om hvordan vold mot barn kan forebygges. 

- For det første varsles politiet for sent. I hver tredje sak tar det mer enn 24 timer. Tidlig varsling er kritisk for en god etterforskning, understrekte Kvigne. 

- For det andre er ofte sårbarheter og risikofaktorer i familiene kjent allerede før fødsel. Det må satses på tidligere og bedre tverrfaglig samarbeid.

Kripos ønsker seg i tillegg bedre dødsstedsundersøkelser. 

- Dødsårsaken avhentes ofte fra sammenhengen mellom obduksjonsrapporten og undersøkelsen av stedet barnet døde. Politiet trenger mer enn bare obduksjonen.

Kripos mener også at oppnevning av bistandsadvokat er nødvendig for å styrke barnas rettssikkerhet i saker med mistanke om straffbare forhold.

- Begge siste punkter er til politisk behandling og må fremmes raskere.

- Behov for et tydeligere lovverk

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud pekte på at en vedvarende problemstilling er usikkerheten knyttet til taushetsplikt, varslingsplikt og generelt uklare regler på feltet. 

- Det er behov for et tydeligere lovverk som avklarer når man har plikt til å varsle, og når man kan dele informasjon med hvem. Det er paradoksalt at vi i dag har tydeligere hjemler for å varsle om vanskjøtsel av dyr enn om mistanke om skade på barn, sa han. 

Maurud vedkjente at informasjonsdeling og tverrfaglig samarbeid er avgjørende i det forebyggende arbeidet. 

- Politiet har allerede hjemler til å dele informasjon, men det er et stort behov for å bygge kunnskap om hvordan disse reglene skal praktiseres i saksbehandlingen.

LES MER FRA ARENDALSUKA 2026:

Slik svindler du staten for millioner av kroner

Siden 2017 har antall tilrettelagte avhør ved landets barnehus gått ned. 

 - Dersom politiet er i tvil om et barns evne til å forklare seg, må man konsultere ekspertisen ved Barnehusene i stedet for å ta beslutningen alene.

Når det gjelder politiets prioriteringer, fastholdt Maurud at hans overordnede direktiv er tydelig. 

- Alvorlig vold mot barn skal ha svært høy prioritet. Selv om hver enkelt politimester må legge lokale planer basert på ressurser og kriminalitetsbilde, skal ingen være i tvil om at disse sakene skal prioriteres øverst.

- Det foregår en betydelig ressurskamp internt i politiet. Ansatte som opplever manglende prioritering bør ta dette opp med sin politimester eller kontakte meg direkte, oppfordret han. 

- Handler om kultur og tonen fra toppen

- Kripos-rapporten viser at dette er en varslet katastrofe, slo justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen fast da hun entret scenen. 

Hun var klar på hva hun mener at «virkelig betyr noe»: Å avdekke vold mot de minste, forebygge, øke kompetansen og styrke samhandlingen. 

- Vi er også avhengige av helseministeren, helsestasjonene og det forebyggende arbeidet. Det handler om hvordan vi følger opp familier med mange risikofaktorer og sårbarhet, også opp mot sykehusene, sa Aas-Hansen. 

- Vi må ha ledere som er tydelige i prioriteringene. Det handler om kultur og tonen fra toppen. Samtidig må de som faktisk møter disse barna og familiene der ute oppleve at rutinene er forståelige, håndterbare og mulige å agere på. 

Tusen pro bono-timer i året

Debatten engasjerte bredt og trakk stinn brakke på Langbrygga. 

For Wikborg Rein er det et viktig poeng nettopp å engasjere seg utover det daglige, faglige klientarbeidet. 

- Vi har i stor grad sluttet med bare å gi penger uten at det følger med et engasjement. Vi kan fortsatt støtte enkelttiltak ved katastrofer og liknende, men i våre pro bono-prosjekter ønsker vi et engasjement som treffer bredt i firmaet og som advokatene våre bruker tid på, forteller managing partner Geir Sviggum. 

Totalt bruker advokatfirmaet rundt tusen timer i året til å arbeide pro bono for Stine Sofies Stiftelse. At de to aktørene har samarbeidet over så lang tid, mener Sviggum er et gode. 

- Det er litt som med en fast klient. Jo bedre vi kjenner klienten, desto mer effektive rådgivere blir vi. Jeg tror det er nok av dem som forsøker å betale seg bort fra dårlig samvittighet. Selv om slike bidrag også kommer godt med, tror vi at vi er på vårt beste når arbeidet vekker et genuint engasjement, sier han.