Pensjonist tapte permisjonssak i Høyesterett

I en fullsatt avdelingssal i Høyesterett i begynnelsen av september, ble spørsmålet om alderspensjon skulle reduseres under permisjon fra institusjon, behandlet.

Bakgrunnen var at en alderspensjonist hadde fått pensjonen redusert fordi han var innlagt på en institusjon. Han hadde jevnlig permisjoner av kortere varighet, og mente at pensjonen ikke skulle reduseres de dagene han var hjemme.

Det springende punktet for Høyesterett var om folketrygdloven § 19-21 hjemler reduksjon av alderspensjon for den som er innlagt på institusjon med fri kost og losji, også i den tiden pensjonisten ikke fysisk oppholdte seg mellom institusjonens fire vegger.

- Kjernen i dette handler om hvorvidt man skal måtte tåle en full reduksjon i pensjonen når man formelt er innlagt på institusjon, men fysisk oppholder seg hjemme i forbindelse med permisjon i perioder, forklarte advokat Marius Egeberg til Advokatbladet i forbindelse med forhandlingen.

Advokatbladet ikke har lyktes å få en kommentar fra Marius Egeberg etter at dommen ble avsagt.

- Kan fremstå urimelig

Høyesterett er enstemmig i den ferske dommen fra 23. september (HR-2026-2015-A): Det avgjørende er om pensjonisten er innlagt i institusjonen, og det er statens tolkning som legges til grunn. 

Selv om pensjonisten hadde jevnlige permisjoner, var han altså fortsatt innlagt i institusjonen. Det skulle ikke foretas en avregning dag for dag ut fra hvor mange dager han var hjemme.

- Staten er godt fornøyd med dommen, som avklarer at det er innleggelsen, ikke fysisk tilstedeværelse dag for dag, som er avgjørende for redusert alderspensjon. Høyesterett la avgjørende vekt på lovens ordlyd og forarbeider, selv om utfallet i enkelte tilfeller kan fremstå som urimelig. Som retten påpeker, må en masseforvaltningslov som folketrygdloven bygge på regler som er enkle å praktisere, sier prosessfullmektig i Regjeringsadvokaten, Kaija Bjelland.

Staten valgte å ikke kreve sakskostnader.

Kjent ugyldig i lagmannsretten

Saken har sitt utspring fra en kjennelse avsagt i Trygderetten i 2024, hvor en person innlagt på institusjon for rusbehandling, fikk medhold i at det ikke skulle gjøres reduksjon for dagene han ikke oppholdt seg på institusjonen.

Da Arbeids- og velferdsdirektoratet tok kjennelsen videre til Eidsivating lagmannsrett, ble den kjent ugyldig under dissens. Den trygdede anket deretter lagmannsrettens rettsanvendelse til Høyesterett, og mente at folketrygdloven § 19-21 første ledd gir hjemmel for å gjøre reduksjon i alderspensjon når pensjonsmottakeren er «under opphold i en institusjon med fri kost og losji» - altså at formell innleggelse alene ikke er nok, men at man både må oppholde seg fysisk på institusjonen, og motta kost og losji. 

Støtte i forhistorie og forarbeider

Høyesterett tok utgangspunkt i en tolkning av lovens ordlyd, og presiserte at den må tolkes i sin språklige kontekst. Begrepet «opphold» ble forstått slik at det sikter til det å være innlagt i en institusjon, en tolkning som Høyesterett mener å ha støtte for i bestemmelsens forhistorie og forarbeider.

«Så langt konkluderer jeg med at en samlet tolking av lovens ordlyd klart tilsier at innleggelse og utskriving er avgjørende for om man er «under opphold i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar», og at vurderingen av «opphold» ikke skal skje fra dag til dag», slår Høyesterett fast i avsnitt 37.

Videre mente retten at lovens formål ikke med tyngde talte mot den tolkningen som fulgte av ordlyden og de øvrige rettskildene. Slik saken lå an, var det heller ikke nødvendig å gå nærmere inn på betydningen av legalitetsprinsippet på trygderettens område.

Nøkkelavsnitt: 20, 21, 37, 55, 62.

Pro bono-prosjekt

Saken nådde Høyesterett gjennom Advokatforeningens pro bono-prosjekt, hvor foreningen samarbeider med rettshjelpstiltak og advokatfirmaer for å ta forvaltningssaker og saker som trenger rettslig avklaring til domstolene.

LES OGSÅ

Høyesterett avgjør om alderspensjon skal reduseres under permisjon fra institusjon

Firmaet som påtar seg sakene i prosjektet, må gjøre det pro bono. Dersom klienten taper saken, skal Advokatforeningen dekke motpartens sakskostnader, dersom retten tilkjenner dette.

- Jeg vil berømme advokatene og advokatfirmaene som påtar seg disse sakene helt uten å få betaling for det, sier generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith.