- Mange av mine studenter har ikke lest en hel høyesterettsdom

Nylig offentliggjorde Karnov funnene fra rapporten «Inside the Legal Mind». Rapporten viser resultatene fra en undersøkelse hvor respondenter fra Danmark, Sverige, Frankrike og Spania er stilt spørsmål om kunstig intelligens og juristenes syn på rettsstatens utvikling og arbeidslivet.

Hele rapporten kan leses her.

Rapporten bygger på svar fra 3129 respondenter, hvorav 532 av disse er norske jurister. Hovedfunnene ble presentert under et frokostseminar holdt i regi av Advokatforeningen og Karnov. Etterpå var det duket for samtale med professor ved UiO, Anine Kierulf, som ordstyrer.

Overordnet viser rapporten at norske jurister ligger langt foran resten av Europa i bruk av KI. Blant annet viser tallene at norske jurister bruker KI oftere i juridisk arbeid enn sine europeiske kollegaer: 79 prosent bruker KI daglig eller ukentlig, mot 60 prosent totalt sett. Tallet har dessuten økt betraktelig siden i fjor, da 54 prosent av de norske juristene svarte at de bruker KI daglig eller ukentlig.

Juristene er også blitt spurt om hva de mener er de viktigste drivkreftene for endring i juristprofesjonen generelt. Her svarer 68 prosent implementering av KI, 65 prosent svarer omstillingsevne, mens 45 prosent svarer bedre balanse mellom jobb og fritid. 

Vet ikke hva som skjer på universitetene

Et spørsmål var i hvilken grad juristene tror at utdanningene klarer å holde tritt med KI-utviklingen. Her svarte sju prosent av de norske juristene at de mener at utdanningene holder tritt i stor eller svært stor grad, mens 58 prosent svarte «vet ikke». Det samlede tallet for alle respondentene ligger på ni prosent og 59 prosent på «vet ikke». 

- Jeg merker meg hvor lite man vet om hva som foregår på universitetene. Det tar jeg til meg og med meg tilbake. Samtidig har jeg mye kontakt med advokatbransjen og visste at KI brukes mye mer der enn i resten av de juridiske miljøene, så det overrasket meg ikke. Jeg er oppløftet over at KI de fleste steder brukes ganske gjennomtenkt, og at det ikke bare handler om taushetsplikt, men også om etiske vurderinger, sier Anine Kierulf.

- Noen av de gamle tingene må vi fortsatt gjøre

Professor i rettshistorie ved UiO, Jørn Øyrehagen Sunde, peker på at insentivene til KI-bruk er helt forskjellige i de ulike juridiske miljøene. Han mener det er konkurransesituasjonen i advokatbransjen som gjør at KI-utviklingen har presset seg så sterkt frem.

- Advokatbransjen har et insentiv til å ta i bruk ny teknologi, fordi det kan gi inntekter. Domstolene og forvaltningen har ikke det samme insentivet. Tvert imot har de insentiver til å være forsiktige. Uten det presset som kommer fra advokatstanden i dag, ville utviklingen i domstolene og forvaltningen gått mye saktere, sa han.

Det tar tid å implimentere KI i de store fagene, mens det er lettere i valfagene. Ved det juridiske fakultetet i Oslo i dag omhandler syv valgfag KI, og neste år blir det enda ett til. Dette mener Sunde viser at fakultetet ikke ligger så verst an.

Han understreker at det ligger et stort potensial i effektiviseringsgevinstene av KI, men at kjernen i arbeidet består.

- Noen av de gamle tingene må vi fortsatt gjøre. Når mange av studentene mine søker etter rettskilder på Lovdata i dag, får de treff på enkeltavsnitt i høyesterettsdommer og konkrete lovparagrafer. Deretter leser de paragrafen, avsnittet i dommen og sammenholder dem. Veldig mange av studentene mine har aldri lest en hel høyesterettsdom. De forstår ikke at avsnittet står i en sammenheng, og at enhver rettsregel har en ramme som er viktig for å forstå den. Noen av disse prosessene må vi faktisk lære dem.

Et annet funn er at norske jurister er mindre bekymret for svekket kompetanse blant yngre jurister enn sine kollegaer lenger sør. 51 prosent av de norske juristene mener at KI i stor eller svært stor grad kan føre til utilstrekkelig juridisk kompetanse hos jurister, mens tallet i Spania og Frankrike er henholdsvis 74 og 73 prosent.

Bruke KI på områder som man behersker

Sammenlignet med de øvrige landene i undersøkelsen, viser funnene videre at flere norske virksomheter har retningslinjer for bruk av KI enn de øvrige landene og at flere norske jurister mener KI forbedrer kvaliteten på juridiske råd: 19 prosent av de norske respondentene mener at klienters tilgang til juridisk informasjon via KI er en fordel, 20 prosent mener det er en ulempe, mens 46 prosent svarer verken eller. 

Vebjørn Søndersrød er partner i Føyen og
medlem av Utvalget for advokatetikk i Advokatforeningen. Han er oppløftet over at Norge ligger foran når det gjelder KI-bruk, men viste i slutten av samtalen til et uttrykk han erfarer at sirkulerer i bransjen: En god advokat på et fagfelt, er også en god KI-bruker på det fagfeltet.

- Det er livsfarlig å bruke KI på et fagområde du ikke behersker, sier han. 

Advokatforeningens etikkutvalg har tatt et tydelig standpunkt på at man ikke kan gi alle ansatte i advokatfirmaer tilgang til hele saksarkivet, på grunn av taushetsplikten. Spørsmålet blir stadig mer aktuelt, mener han.

- Advokatfirmaene nå vil bruke saksarkivet til å trene egne KI-modeller og heve kvaliteten. Da står man akkurat overfor det spørsmålet: Er det lov etter taushetsplikten? Jeg skulle gjerne sett at det var uproblematisk, for det skaper verdi. Men når jeg ser hva etikkutvalget har sagt om taushetsplikt og intern tilgang til saksdokumenter, konstaterer jeg at det ikke er så enkelt, sier han.

KI-leverandørene kan ta over advokatfirmaene

Norske jurister er også mer positive til at KI kan styrke rettssikkerheten: Mens 37 prosent mener at KI styrker rettssikkerheten i stor eller svært stor grad, er det kun 25 prosent av kollegaene i de øvrige landene i undersøkelsen som mener det samme.

Generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, ser positivt på utviklingen av KI i de juridiske miljøene, men fremholder at KI må brukes med vett. Hun ønsker gevinstene av økt effektivitet velkommen, men maner til varsomhet, slik at man unngår å gå i de fellene som finnes.

- For noen dager siden snakket jeg med en ekspert på feltet som sa at riktig bruk av KI er å tenke først og lage en disposisjon, deretter bruke KI, og så tenke igjen. Det synes jeg høres ut som en god oppskrift på fornuftig KI-bruk, sier hun.

Advokatforeningen var blant aktørene som sendte inn høringssvar da Domstoladministrasjonen la frem forslag til veileder om KI-bruk i domstolene. 

- Vårt syn er at forslaget tillater for mye bruk av KI i domsskrivingen. Vi vil gjerne at domstolene tar i bruk de digitale verktøyene som finnes, men slik situasjonen er nå, er vi skeptiske til at KI skal brukes i domsskrivingen i det hele tatt.

Hun brukte også anledningen til å adressere KI-leverandørenes inntog i bransjen og bekymringer om hva materialet som mates inn vil kunne benyttes til i fremtiden.

- Vi ser at noen av KI-selskapene er priset høyt i markedet, egentlig høyere enn produktene skulle tilsi. Man kan tenke seg at det er fordi de på et tidspunkt skal klare å drive advokatvirksomhet selv og ta over advokatenes marked. I så fall er det alle verdens advokatfirmaer som lærer opp sin egen fremtidige konkurrent. Jeg tror at dette er noe mange er bekymret for.