I København var Berit Reiss-Andersen ordstyrer i en samtale med fredsprisvinner Ales Bialiatski. Hun forklarer hvorfor rettsstaten handler om langt mer enn teori, og hvorfor KI er det alle advokater snakker om.
- Vi vet mye om hva demokrati er, men heller ikke i våre land vet folk egentlig hva rettsstaten er. Den har en teoretisk oppbygning, men et svært praktisk utslag, sier Berit Reiss-Andersen.Foto: Marit Moen Fjeld
Som nestleder i International Bar Association (IBA)s Bar Issues Commission og medlem i IBAs Management Board, har Berit Reiss-Andersen en innsikt i den internasjonale advokatforeningen som få andre norske jurister har.
Siden 2008, samme år som hun ble leder for Advokatforeningen, har hun deltatt på organisasjonens største årlige konferanse, som samler advokater og jurister fra over 130 land.
Annonse
Selv om IBA er en upolitisk organisasjon, har den et tydelig verdigrunnlag: Rettsstatsprinsippene og de andre overordnede prinsippene som hører til advokatprofesjonen. Reiss-Andersen tror det er nyttig også for Advokatforeningen å forstå hvordan verden ser ut fra andre deler av verden.
I år var hun ordstyrer i en samtale hvor temaet var næringsliv og menneskerettigheter: Er næringslivet venner eller fiender for menneskerettighetsforkjempere?
Menneskerettsforkjemper i eksil i Oslo
Hennes internasjonale interesse illustreres blant annet gjennom hennes engasjement i Nobelkomiteen gjennom elleve år. Fra 2012 til 2017 som medlem, og fra 2018 til 2023 som leder.
I årets samtale deltok Ales Bialiatski, den hviterussiske menneskerettighetsforkjemperen som i 2022 mottok Nobels fredspris for sitt arbeid for frie og rettferdige valg i hjemlandet.
Samme år gikk prisen til den russiske organisasjonen Memorial, som bevarer minnet om overgrepene som ble begått under sovjettiden, og til Center for Civil Liberties - en sivilsamfunnsorganisasjon i Ukraina.
- Han har hatt et svært dramatisk liv, har virkelig gjort alt for å nå sine mål, og vært helt kompromissløs, sier Reiss-Andersen.
Berit Reiss-Andersen ledet Nobelkomiteen det året Ales Bialiatski ble tildelt Nobels fredspris.Foto: Privat
I 2022 satt Bialiatski i fengsel i Hviterussland, og det var hans kone, Natalia Pinchuk, som dro til Oslo for å motta prisen på vegne av mannen. Etter besøket var det umulig for henne å reise tilbake til Hviterussland.
I 2025 ble Bialiatski løslatt i en fangeutveksling etter forhandlinger mellom USA og Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko. Til gjengjeld ble noen av sanksjonene som USA hadde mot Hviterussland, opphevet. I dag sitter Bialiatski i eksil i Oslo, mens Pinchuck har fått politisk asyl.
Ingen har tillit til Lukasjenko
I 2020 ble det avholdt presidentvalg i Hviterussland. Da erklærte Lukasjenko seg som vinner, med rundt 80 prosent av stemmene. Ifølge Reiss-Andersen er det ingen realistisk mulighet for de to å returnere til Hviterussland så lenge Lukasjenko sitter ved makten.
- Han sitter med makten på et fullstendig udemokratisk grunnlag. Jeg var på middag med Ales i går kveld, og han fortalte at han i løpet av de lange årene i fengsel, har møtt mennesker fra alle samfunnslag. Likevel har han aldri møtt et eneste menneske som har tillit til Lukasjenko.
Bialiatski hadde en full kalender i løpet av den korte tiden han var i København. I tillegg til samtalen på Bella kongressenter, var han på besøk på Københavns Universitet og Institut for Menneskerettigheder.
- Som alle andre fredsprisvinnere jeg har kjent, er han takknemlig for at fredsprisen har gitt han en talerstol. Prisen gir han tilgang til mennesker, politikere og andre innflytelsesrike personer. Han gjør det alle fredsprisvinnere jeg kjenner gjør: Han bruker enhver anledning til å tale sin sak, sier Reiss-Andersen.
Rettsstaten har mange praktiske utslag
Når det gjelder utfordringer for rettsstaten, erfarer hun at de samme utfordringene går igjen i mange land. Samtidig er mye også ulikt.
- I dag drakk jeg kaffe med en kollega fra Colombia. I samtalen kom jeg til å si at dette jo er noe alle barn lærer når de lærer om demokrati på skolen. Da så hun helt forundret på meg og sa: «Lærer barna om demokrati på skolen i ditt land?» Det var en liten stopper, og en påminnelse om at utgangspunktene kan være høyst ulike.
Panelet besto av Tiffani Brownley-Meijer og Steven Richman fra USA, Berit Reiss-Andersen, Ales Bialiatski og Karinna Alexandra Bardenfleth fra Danmark.Foto: Privat
Samtidig understreker hun at prinsippene som advokatprofesjonen omfavner, er de samme: Uavhengighet, både for advokatene og i justissektoren for øvrig, samt sterke domstoler. Det forutsetter en sterk demokratisk ramme. Det første som forvitrer i et autoritært samfunn, er rettsstaten. En diktator kan ikke leve med en rettsstat, understreker hun.
- Vi vet mye om hva demokrati er, men heller ikke i våre land vet folk egentlig hva rettsstaten er. Den har en teoretisk oppbygning, men et svært praktisk utslag: Kan du stole på at de som driver busselskapet ikke er korrupte? Kan du stole på at du får en uavhengig behandling hvis du klager på noe og kan du være sikker på at du kommer trygt til kontoret uten å bli ranet – og at noen ivaretar dine interesser hvis du likevel blir det? Rettsstaten er veldig konkret. Det handler om at barna dine kommer inn på universitetet på grunnlag av karakterer, ikke bestikkelser.
Har opprettet eget KI-institutt
På spørsmål om hva som opptar advokatene under årets konferanse, er svaret klart: KI, KI og KI. Hun utdyper ved å vise til noen av problemstillingene som aktualiseres i møte med den teknologiske utviklingen.
- KI opptar alle, på alle nivåer. Hva betyr det for bransjen, hva betyr det for driften av advokatkontorer og hvilke muligheter gir det? Blir vi utslettet av KI? Hva skjer med ytringsfriheten, de demokratiske rettighetene, personvernet – blir den menneskelige identiteten sekundær?
- Er det KI som skriver dommene? Hvor er det genuint menneskelige? Blir man dømt på grunnlag av statistikk, eller på grunnlag av et reelt dommerskjønn basert på bevis? Det er ingen åpenhet om hva som mates inn, samtidig må vi anerkjenne at det som mates inn, bygger på et ukjent erfaringsgrunnlag.
Nytt av året er at IBA har tatt initiativ til å opprette et KI-institutt for å gjøre seg gjeldende i den globale debatten om bruken av kunstig intelligens.
På sine nettsider skriver IBA at instituttet vil fokusere på å fremme tverrfaglig samarbeid gjennom aktiv dialog med blant annet teknologer, internasjonale organisasjoner og ledende aktører i næringslivet.
- Bare i løpet av de få månedene som har gått, er virkeligheten en helt annen. Jeg er grunnleggende optimistisk, men anerkjenner at vi må se i øynene at dette er en svært uoversiktlig situasjon, sier hun.