utnevnelser av dommere
- Viktig at Høyesterett ikke blir selvsupplerende
Høyesterett har allerede stor makt ved ansettelser, mener advokat Bettina Banoun, lederen av Advokatforeningens lovutvalg for sivilprosess og voldgift.
Bettina Banoun er partner i Wiersholm.
Foto: Thea N. Dahl
Justitiarius Toril Marie Øie har foreslått overfor Justis- og beredskapsdepartementet at det opprettes et eget innstillingsråd for utnevnelser av dommere til Høyesterett.
Advokat Bettina Banoun, leder av lovutvalget for sivilprosess og voldgift i Advokatforeningen, synes tanken om et eget innstillingsråd er interessant og noe som bør vurderes nærmere.
- Det kan være argumenter både for og imot en slik løsning. Det må være uomstridt for det første at Høyesterett har en særskilt stilling i norsk rettsvesen, og for det andre at rekrutteringen til Høyesterett er av stor betydning for rettsutviklingen i Norge, sier Banoun til Advokatbladet.
- Lite transparent
Om Høyesterett bør få mer eller mindre makt i ansettelsesprosessen, kan det være mer delte oppfatning om, understreker hun.
- Høyesterett har i dag allerede stor reell makt ved ansettelser, og prosedyren i Høyesterett hvor det internt innhentes vurderinger fra alle dommerne er lite transparent for omverdenen, sier hun.
Hun har sett nærmere på den nåværende dommersammensetningen i Høyesterett.
- Det er allment kjent at personer kan ha en tendens til å rekruttere personer som er like seg selv. Av 21 høyesterettsdommere, er det kun tre dommere som ikke kommer fra triangelet Justisdepartement, Regjeringsadvokaten og lagmannsretten, påpeker Banoun.
Hele 16 av dagens 21 dommere har bakgrunn fra Justis- og beredskapsdepartementet, fra Regjeringsadvokaten eller fra kommuneadvokaten, fortsetter hun.
- Faktisk har halvparten av dommerne bakgrunn fra Regjeringsadvokaten. Kun to dommere, Are Stenvik og Thomas Horn, har bare bakgrunn fra det private og fra universitetet, og det er ingen høyesterettsdommere med minoritetsbakgrunn. Av hensyn til rettsutvikling og mangfold er det viktig at Høyesterett ikke blir selvsupplerende, sier Banoun.
- Må ha svært gode faglige kvalifikasjoner
Hun er enig med justitiarius i at medlemmene i et innstillingsråd for Høyesterett bør ha inngående kjennskap til domstolene og Høyesteretts virksomhet, og fortrinnsvis være jurister med svært gode faglige kvalifikasjoner.
Øie har foreslått at innstillingsrådet for Høyesterett skal ledes av lederen for det ordinære innstillingsrådet, og at de øvrige medlemmene kan være høyesterettsjustitiarius, den av Høyesteretts dommere som er Høyesteretts representant i Dommerforeningen - som for tiden er Knut Erik Sæther, en advokat med møterett for Høyesterett og en representant for offentligheten.
Foreslår flere representanter
Banoun mener at det kan være naturlig at lederen for det ordinære Innstillingsrådet også leder et eventuelt eget innstillingsråd for Høyesterett, og støtter tanken om at en advokat med møterett for Høyesterett og en representant fra offentligheten får plass i rådet.
- For å unngå faren for et selvsupplerende Høyesterett, vil det kunne være bedre med en dommer med tidligere bakgrunn fra Høyesterett enn at Høyesterett er tungt representert. For å styrke kompetansen til et slikt råd vil det også være interessant å supplere et slikt innstillingsråd med en juridisk professor og en representant fra Domstoladministrasjonen. Jeg tenker at dette er viktige spørsmål som Advokatforeningen og vi i lovutvalget for sivilprosess og voldgift bør se nærmere på, sier Banoun.
I brevet til departementet viser justitiarius Øie til Veneziakommisjonens anbefalinger om innstillingsråd. Kommisjonen, som er Europarådets organ for demokrati gjennom lovgivning, anbefaler at minst halvparten av medlemmene i et innstillingsråd for dommere, selv bør være dommere.
- Samsvarer med ordningen i flere land
Professor Eirik Holmøyvik ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen er visepresident i Veneziakommisjonen, og forsker på rettssstat og rettsteori.
Han tenker at Høyesterett argumenterer godt for en særskilt sammensetning av innstillingsrådet for høyesterettsdommere, og for at Høyesterett får større påvirkning for utnevnelsene.
- Dette er i samsvar med ordningene i flere andre land, blant annet i Finland og Nederland, sier Holmøyvik.
- Tar kontakt om det skulle være noe
Justis- og beredskapsdepartementet har hittil bare svart meget kort på Øies brev:
«Tusen takk for innspillet. Dette er nyttig for vårt videre arbeid. Det er ikke nødvendig å oversende oss dette på noen annen måte. Vi tar kontakt dersom det skulle være noe i anledning saken», svarte departementet i et brev til Høyesterett den 14. september.
