Justitiarius foreslår eget innstillingsråd for Høyesterett

Høyesterett er i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om prosessen for utnevning av høyesterettsdommere og justitiarius. 

Dialogen kommer i kjølvannet av Domstolkommisjonens utredning om domstolens organisering og uavhengighet (NOU 2020: 11). Da denne var på høring med frist i april 2021, hadde ikke Høyesterett, i sitt høringssvar, innvendinger mot Domstolkommisjonens forslag om å videreføre dagens ordning i alt det vesentligste, annet enn at Høyesterett gikk imot forslaget fra kommisjonen om at dommere skulle være i mindretall i Innstillingsrådet, skriver Øie innledningsvis i brevet til departementet, som ble sendt i midten av september.

Nå har Høyesterett sett på saken på nytt, og har kommet med et nytt innspill.

Tolv nye dommere siste fem år

Siden Høyesterett innga sitt høringssvar i april 2021, er over halvparten av dommerstaben skiftet ut. I august 2021 tiltrådte Kine Elisabeth Steinsvik. Deretter fulgte Knut Erik Sæther i oktober samme år. To år senere, i 2023, tiltrådte Thom Arne Hellerslia og Are Stenvik.

Siden 2024 har åtte nye dommere tiltrådt i Høyesterett: To i 2024 (Christian Lund og Eyvin Sivertsen), tre i 2025 (Thomas Chr. Poulsen, Tonje Vang og Therese Steen) og tre hittil i 2026 (Lars Marius Heggberget, Thomas Horn og Pål Wennerås).

- Ingen formell rolle i utnevnelsesprosessen

I dag har Høyesterett ingen formell rolle i prosessen for utnevning av høyesterettsdommere før innstillingen fra Innstillingsrådet foreligger, påpeker Øie i brevet.

Høyesterett er riktig nok til stede i intervjuer og kan gi innspill, men Innstillingsrådet står fritt til å velge om det vil legge vekt på innspill fra Høyesterett. 

«Når innstillingen foreligger, gir justitiarius en muntlig eller skriftlig uttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet, jf. domstolloven § 55b. Denne uttalelsen gjøres offentlig kjent av Høyesterett, noe som gjør det vanskelig å gå imot rådets innstilling», skriver justitiarius.

Hun viser til at dommerne i Høyesterett har inngående kjennskap til hvilke kvalifikasjoner og egenskaper som er viktige for å fungere godt som høyesterettsdommer.

«Det er derfor et tankekors at Høyesteretts innflytelse i utnevnelsesprosessen er så begrenset som den er i dag.»

- Ingen innvendinger mot at Kongen i statsråd utnevner

Øie understreker i brevet at Høyesterett ikke har noen innvendinger mot at det er Kongen i statsråd som oppnevner høyesterettsdommere etter innstilling fra et uavhengig råd.

Men, påpeker hun:

«Når Innstillingsrådets innstilling er så avgjørende som i dag, er det imidlertid en forutsetning at rådet er sammensatt på en måte som gjør at de særlige krav som stilles til høyesterettsdommere, blir ivaretatt.»

Og videre:

«Faglige kvalifikasjoner er særlig viktig ved rekruttering til Høyesterett, og rådet må ha kompetanse til å vurdere faglighet på det nivå som kreves. Rådet bør også være godt kjent med saksbehandlingen og arbeidshverdagen i Høyesterett. Aktuelle kandidater til Høyesterett må kunne håndtere vanskelige og prinsipielle saker innenfor korte tidsfrister, og det stilles høye krav til kvalitet og effektivitet. Dette gjør seg naturligvis også gjeldende i de lavere instanser, men er særlig viktig i Høyesterett.»

- Uheldig at flertallet ikke er dommere

Domstolkommisjonen foreslo å øke antall medlemmer i rådet fra sju til elleve, og at rådet, når det skulle utnevne til Høyesterett, skulle bestå av ti personer, fremgår det av Øies brev.

«Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. Som Høyesterett ga uttrykk for i sitt høringsinnspill fra 2021, er det uheldig at ikke flertallet av medlemmene – verken etter dagens ordning eller forslaget til flertallet i kommisjonen – er dommere. Dette bør være et minstekrav, både av hensyn til domstolenes uavhengighet og for å sikre at de med best faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper av betydning for dommerabeidet, innstilles. Dette er også løsningen i de andre nordiske landene, med unntak for Island», skriver Øie.

Hun viser også til at Veneziakommisjonen, Europarådets kommisjon for demokrati gjennom lovgivning, anbefaler at minst halvparten av medlemmene i et innstillingsråd for dommere, selv bør være dommere.

- Et spørsmål om rådet har gode nok forutsetninger

Bare å øke antallet medlemmer i Innstillingsrådet vil ikke være nok, mener Øie.

«Selv om dommertallet i Innstillingsrådet økes, er det etter Høyesteretts syn uansett et spørsmål om rådet har gode nok forutsetninger for å ivareta Høyesteretts behov. Innstillingsrådet arbeider i all hovedsak med utnevning av dommere til de lavere instansene, og som det fremgår av rådets praksisnotat gjelder det særlige krav til høyesterettsdommere.»

Les om praksisnotatet nederst på siden.

Ønsker et spesialisert råd

Utnevnelser av dommere til Høyesterett forekommer forholdsvis sjeldent, påpeker Øie, og mener derfor det vil være en god løsning å opprette et eget innstillingsråd for Høyesterett.

Følgende personer kan få plass i et slikt råd, mener Høyesterett:

• Lederen for det ordinære innstillingsrådet (leder)

• Høyesterettsjustitiarius.

• Den av Høyesteretts dommere som er Høyesteretts representant i Dommerforeningen.

• En advokat med møterett for Høyesterett.

• En representant for offentligheten.

Det er i dag sorenskriver Unni Sandbukt som er leder av Innstillingsrådet, og dommer Knut Erik Sæther som er Høyesteretts representant i Dommerforeningen.

Medlemmene bør ha inngående kjennskap til domstolene og Høyesteretts virksomhet, og fortrinnsvis være jurister med svært gode faglige kvalifikasjoner, skriver Øie.

- Advokaten bør ha omfattende erfaring fra Høyesterett

«Det er naturlig at rådet ledes av lederen for det ordinære innstillingsrådet, og at det sitter en representant fra aktørene i rådet. Videre bør Høyesterett selv ha en viss innflytelse gjennom medlemmer i rådet. Samtidig bør hensynet til demokratisk legitimitet – som Domstolkommisjonen trekker frem som en del av begrunnelsen for lekmannsinnslag i det alminnelige innstillingsrådet – hensyntas. Dette kan gjøres ved at departementet oppnevner en representant fra offentligheten.»

Advokaten i rådet bør ha møterett og omfattende erfaring med å prosedere saker for Høyesterett.

«Representanten fra offentligheten kan gjerne være yrkesaktiv jurist og/eller ha relevant rekrutteringskompetanse. Hvis det ikke er aktuelt at justitiarius er medlem av rådet, kan det være et alternativ at Høyesterett er representert med en annen høyesterettsdommer eller en nylig pensjonert høyesterettsdommer. I så fall bør justitiarius gis rett til å uttale seg muntlig til hele rådet.»

Utnevnelse av justitiarius: Høyesterett er ikke tiltenkt noen rolle

Domstolkommisjonen foreslo å lovregulere prosessen for utnevning av justitiarius, et forslag som innebærer at justitiarius skal utnevnes av Kongen i statsråd etter innstilling fra et uavhengig råd som er oppnevnt for formålet.

«Det står ikke noe om at Høyesterett skal involveres», påpeker Toril Marie Øie, noe som er en svakhet ved forslaget, mener hun.

Høyesteretts stemme bør ivaretas, og det kan skje på flere måter, skriver justitiarius.

«Hvis det innføres et eget innstillingsråd for høyesterettsdommere, er det en mulig løsning at det samme rådet også innstiller justitiarius. Et slikt råd vil være godt egnet til å velge rett kandidat. Det må i så fall legges til rette for at Høyesteretts dommere får anledning til å uttrykke sitt syn til rådet. Også for tilfellet at det innføres et råd som det Domstolkommisjonen foreslår, må det legges til rette for at Høyesteretts dommere høres. Høyesterettsdommernes syn må forutsetningsvis tillegges stor vekt.»