Ny stiftelse skal jobbe mot uriktige domfellelser: - Mye av dette arbeidet foregår i det stille

I juni 1995 ble rettslære-læreren Bjarne Lambert Smol dømt til 14 års fengsel for drapet på en kollega - et drap han brukte resten av livet på å forsøke å renvaske seg for. 

I sitt testamente bestemte han at store deler av det han etterlot seg skulle gå til en stiftelse med formål å arbeide for å oppklare justismord, samt bidra til å forebygge fremtidige uriktige domfellelser. Stiftelsen Smol ble etablert ved Smols død 4. juli 2023, og ble formelt registrert i Brønnøysund i oktober 2025.

Styreleder for stiftelsen er advokat Ida Pollan Thowsen. Hun driver firmaet Pollan Thowsen AS i Oslo og var spesialist innen etterforskning og påtale av økonomiske straffesaker i Troms politidistrikt før hun ble advokat.

- Jeg synes det er interessant å arbeide med overordnede spørsmål om rettssikkerhet. Mange av de profesjonelle aktørene jeg har tatt kontakt med, har vært svært positive til at en slik stiftelse er opprettet. Det er mange som mener seg uskyldig dømt, og som har brukt sparepengene sine på å forsøke å få sakene sine tatt opp igjen. Mye av dette arbeidet foregår i det stille. Det viktigste for stiftelsen er å bli kjent og å bidra til at de dette kan angå, kjenner stiftelsen, sier Thowsen.

Støtte til etterforskning og forskning

Thowsen kom i kontakt med Smol via sin søster, som gjennom sitt forlag, bistod Smol i redigeringen av hans selvbiografi som ble publisert i år. Boken omhandler Smols liv, straffesaken og kampen for å bli trodd.

Advokaten bistod Smol med å begjære gjenåpning av straffesaken mens han var i live - en sak som i skrivende stund fortsatt er til behandling i Gjenopptakelseskommisjonen. Sammen med de to andre styremedlemmene, sikter hun seg mot aktivitet gjennom to spor: Bistand til etterforskning og forskning.

- Vi ser for oss å kunne bidra i konkrete straffesaker, for eksempel med dekning der dette ikke dekkes fra andre kilder, spesielle undersøkelser eller sakkyndigrapporter. Selv når en forsvarer er oppnevnt, kan økonomien bli en utfordring. Noen må betale advokatutgifter selv eller ta opp lån for å få undersøkelser gjennomført og rettssikkerheten sin ivaretatt. For stiftelsen kan det bli aktuelt å bidra både i pågående og i avsluttede saker, sier Thowsen.

Det er gjort et aktivt arbeid med å nå ut til akademia.

- Stiftelsen er nå gjort kjent ved Det juridiske fakultetet i Oslo, ved Politihøgskolen og på kriminologi - siden stiftelsen har etablert en ordning med støtte til mastergradstudenter og doktorander som skriver om relevante temaer innen stiftelsens formål. Det er fint om dette kan inspirere noen til å forske på temaet. Foreløpig har vi sett for oss to søknadsfrister i året, én om høsten og én om våren.  

Mulige bekreftelsesfeller

Det var i 1994 at Bjarne Smol kjørte en kollega til huset hvor hun senere ble funnet drept. De underviste på samme skole, og var i avslutningsfasen av et kjæresteforhold. Da kvinnen ikke møtte på skolen dagen etter, ble etterforskningen igangsatt. 

Smol ble tidlig utpekt som mistenkt, og politiet mente han var den siste som hadde sett henne i live. Det er gode grunner til å stille spørsmål ved om dette stemmer, og ved etterforskningen som sådan, mener Thowsen.

LES OGSÅ

Snart kommer rapporten om ett av Norgeshistoriens verste justismord

- Det finnes andre spor, vitneobservasjoner og opplysninger om personer som var i nærheten. Noen oppga at de hadde sett henne kjøre bil etter at han hadde vært der. Når jeg går gjennom materialet, ser jeg mange spor politiet kunne ha fulgt opp, og opplysninger som er tolket på en bestemt måte. Den såkalte bekreftelsesfellen har fått mye oppmerksomhet gjennom Baneheia-saken. Jeg mener det er grunn til å undersøke om en slik mekanisme har gjort seg gjeldende her, sier hun.

Fikk ikke anket skyldspørsmålet

Etter sommerferien, i august 1995, trådte to-instansreformen i kraft, og fra da kunne skyldspørsmålet prøves i to instanser. Før dette gikk de mest alvorlige straffesakene med strafferamme på over seks år direkte til lagmannsretten som første instans, med jurybehandling.

Straffesaken mot Smol var en av de siste drapssakene som gikk direkte for jury i lagmannsretten, i juni 1995. Han fikk dermed ikke adgang til å få selve skyldspørsmålet prøvd på nytt i høyere instans, men fikk en strafferabatt på to år da saken ble anket til Høyesterett. Smol endte opp med å sone i åtte år før han ble prøveløslatt. Gjennom alle år fastholdt han at han var uskyldig. 

- Etter hvert vokste det frem en motvilje mot det norske samfunnet, som han i utgangspunktet hadde hatt stor tillit til. Etter løslatelsen gjorde han boligen sin nærmest om til et kontor, med straffesaksdokumenter overalt, der han kunne fordype seg i detaljene, sier hun. 

Skal dele ut pris

Som fri mann kunne ikke Smol fortsette som lærer, og han slet med å finne seg en annen jobb. Kampen for å bli renvasket ble en sentral del av livet hans etter løslatelsen. 

Stiftelsen vil gjennom den nyopprettede Smol-prisen hedre personer som har gjort en særlig innsats i arbeid for rettssikkerhet.  

- Prisen er et initiativ fra styret og har også til hensikt å orientere om stiftelsens eksistens. De enkelte i styret nominerer ulike kandidater til denne første utdeling av Smol-prisen, og så avgjør styret hvem som skal bli tildelt prisen på neste styremøte, sier Thowsen.