Snart kommer rapporten om ett av Norgeshistoriens verste justismord

På Forsvarergruppens høstseminar fikk advokatene en forsmak på hva som kommer, og høre om utfordringene som etterforskingsledere og forsvare har stått overfor.

– Granskningsrapporten er klar, men vil ikke bli offentliggjort før det foreligger en rettskraftig dom mot Jan Helge Andersen, fortalte leder av Baneheia-utvalget, UiB-professor og advokat Jon Petter Rui.

Dommen er ventet i løpet av januar 2026.

Jan Helge Andersen ble i Gulating lagmannsrett i juni i år dømt til forvaring med en tidsramme på to år. Høyesterett behandlet saken i november, men kom til at det var nødvendig å innhente mer informasjon om de sakkyndiges vurderinger av Andersen. Fredag 9. januar er saken berammet på nytt i Høyesterett. 

Todelt mandat

Det regjeringsoppnevnte Baneheia-utvalgets mandat er todelt: Å foreta en helhetlig gjennomgang av Gjenopptakelseskommisjonens virksomhet, og å granske straffesaken mot Viggo Kristiansen i Baneheia-saken.

Rapporten om Gjenopptakelseskommisjonen (NOU 2024: 24) ble levert i desember i fjor. Utvalget foreslo blant annet å omorganisere kommisjonen.

I Viggo Kristiansen-saken fikk kommisjonen i oppdrag å finne årsakene til at han ble uriktig dømt, og kartlegge hvorfor begjæring om gjenåpning først ble tatt til følge etter lang tid og gjentatte begjæringer.

Utvalget fikk også i oppgave å identifisere eventuelle læringspunkter for å redusere uriktige domfellelser i fremtiden og sikre et godt gjenåpningsinstitutt.

– Vi ble bedt om å gjøre en grundig granskning av alle sider av straffesaken, fra det tidspunktet politiet startet etterforskningen og frem til Borgarting lagmannsrett avsa frifinnende dom den 15. desember 2022, fortalte Rui.

Fikk ubegrenset tilgang

Utvalget har gransket involveringen til alle sakens aktører; hvilke kunnskap satt de på, om sentrale regler ble overholdt, og kvaliteten på politiets etterforskning.

– Det er ikke å avsløre en hemmelighet at det er domstolen som domfeller i Norge, ikke politi og påtalemyndighet. Så vi var nødt til å rette fokuset mot domstolens håndtering av Baneheia-saken, sa Rui, og la til at dette ikke har vært tradisjon i tidligere granskninger.

Utvalget fikk en egen lov som ga ubegrenset informasjonstilgang, og opphevet taushetsplikten til aktørene.

– Vi har snakket med 70-75 personer, og vi har hatt tilgang til alle straffesaksdokumentene. Vi har vært på to befaringer, og har hatt stort utbytte av jobben som Oslo politidistrikt har gjort.

Andersens forklaring

Utvalget har også gjort en spørreundersøkelse om beviskravet som vil bli publisert i den kommende rapporten.

– Hvor sterkt står beviskravet i straffesaker? Dette er noe vi tar stilling til i vår rapport. Beviskravet er den viktigste straffeprosessuelle rettsregelen vi har. Vi kommer til å fokusere en del på den rettsregelen i relasjon til læringspunkter.

Det viktigste beviset i Viggo Kristiansen-saken, var Jan Helge Andersens forklaring.

– Som vi vet, er han ikke trodd. Da mener vi det er riktig å se på hvordan hans forklaring ble bevisvurdert av domstolene.

Objektiv og rasjonell

Rapporten kommer til å bli svært grundig, ifølge Rui.

– Den blir på fem hundre-seks hundre sider. Det ligger i dagen at vi kommer til å fokusere på krav til bevisvurdering i straffesaker. I så måte er det interessant å merke seg at Høyesterett nylig avsa en dom, HR-2025-458-A, der essensen er at bevisvurdering ikke skal bygge på intuisjon, men være objektiv og rasjonell, og orientere seg mot alminnelige anerkjente prinsipper om bevisvurdering og faktumkartlegging.

På dette området eksisterer det kanskje et generasjonsskille blant jurister over og under femti år, mente Rui.

– De yngre vil si at ja, det er klart, bevisvurderingen skal være rasjonell, mens de eldre vil si at bevisvurdering er intuitiv og subjektiv. Men skal vi finne et materielt riktig resultat, så må vi bruke rasjonalitet og vurdere bevis objektivt ut fra vitenskapelig anerkjente standarder.