ID-misbruk og svindel øker, og kan ha livsruinerende konsekvenser, ifølge stortingsrepresentant. Om svindleren blir frifunnet, kan svindelofferet rammes på nytt, med krav fra banker og finansinstitusjoner, forteller jussprofessor. Men regjeringen ønsker ikke å tilby fri rettshjelp i denne type saker.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.Foto: Thea N. Dahl
«Hva er begrunnelsen for at ID-tyveri ikke er prioritert i lov om fri rettshjelp, og vil justis- og beredskapsministeren ta initiativ til endringer for å sikre bedre rettsvern for ofre for økonomisk vold og svindel?»
ID-misbruk og svindel er et økende samfunnsproblem som har livsruinerende konsekvenser for de utsatte, påpeker Stuestøl.
«Tilgang på juridisk bistand er et viktig grep for å ivareta ofrene og å holde bankene ansvarlig for å anvende regelverket i tråd med lovgivers intensjon», skriver hun.
Til Høyesterett
I slutten av mai skal temaet behandles i Høyesterett. En mann i 50-årene kjemper mot kredittkortselskapet Entercard etter at hans tidligere samboer misbrukte BankID-en hans til å ta opp flere lån i hans navn.
Dette er andre gangen siden 2020 at Høyesterett behandler en sak knyttet til svindel med en annen persons BankID. Den gang vant offeret frem.
Problematikken merkes hos rettshjelptiltakene, som over flere år har registrert en betydelig økning i antall henvendelser fra personer som er utsatt for ID-tyveri og økonomisk vold.
Blant disse er Jussbuss.
Flere ganger har de opplevd at banker nekter tilbakebetaling når de får en reklamasjon fra personer som er utsatt for ID-svindel, og hvor svindler har overført penger ut av bankkundens konto uten samtykke.
«Finansavtaleloven er klar på dette området; banken plikter å føre tilbake hele beløpet innen utgangen av virkedagen etter at svindelofferet har reklamert», har Jussbuss tidligere skrevet i Advokatbladet.
- Anvender feilaktig beviskrav
Ofte legger bankene vekt på status i straffesaken mot svindleren - og dermed anvender de feilaktig et strafferettslig beviskrav i sivile saker, skriver Stuestøl.
«Uten fri rettshjelp, er det en overhengende fare for at svindelutsatte urettmessig holdes ansvarlig for store pengebeløp. Det ligger i sakens natur at de som har blitt utsatt for økonomisk svindel, ikke har mulighet til å betale for advokattjenester i saken sin», skriver hun.
Har konkludert i forskningsprosjekt
Marte Eidsand Kjørven er professor ved Institutt for privatrett ved UiO og leder det tverrfaglige forskningsprosjektet Samfunnssikkerhet og digitale identiteter.
I en årrekke har hun jobbet med rettslige problemstillinger knyttet til ID-tyveri og digitalt utenforskap. I 2024 ble hun tildelt Rettssikkerhetsprisen for sitt arbeid for å kartlegge hvordan domstolene praktiserer jussen i saker om ID-tyveri, samt for sitt arbeid for å belyse hvordan finansinstitusjonene har klart å skyve ansvaret for egne digitale løsninger over på forbrukerne.
Overfor Advokatbladet viser hun til SODI-prosjektet - et forskningsprosjekt som undersøker hvordan juss og teknologi kan virke sammen for å avdekke og redusere sårbarheter ved bruk og misbruk av eID-systemer.
Tolker strafferettslig frifinnelse som bevis for skyld
I prosjektet, som Eidsand Kjørven har ledet, fant forskerne at en frifinnelse av svindleren er til særlig ugunst for svindelofre.
Det skyldes at mange kravshavere ikke skiller mellom strafferettslig og privatrettslig beviskrav.
Mange kreditorer tolker strafferettslig frifinnelse som bevis for at offeret må være ansvarlig for gjelden, ifølge rapporten.
Strafferetten krever bevis utover enhver rimelig tvil - et høyere krav enn det som gjelder i sivile krav, hvor sannsynlighetsovervekt holder.
«At det i straffesaken ikke er bevist utover enhver rimelig tvil at svindler f.eks. har inngått kredittavtalen med offerets BankID, er ikke det samme som at det mangler sannsynlighetsovervekt for at gjelden har et svindelopphav. Men der svindler frikjennes for et bestemt krav, eller påtalemyndighet av ulike årsaker ikke inkluderer kravet i tiltalebeslutningen, behandles dette likevel av en rekke kravshavere som ensbetydende med at kravet må være stiftet av svindelofferet», heter det i rapporten.
- Må bevise egen uskyld
Denne feilaktige tilnærmingen til beviskravet fører gjerne til ny pågang mot svindelofferet fra kravholderne:
Marte Eidsand Kjørven.Foto: Thea N. Dahl
- Erfaringsmessig får paradoksalt nok svindelofferet i slike tilfeller en enda vanskeligere oppgave, idet hun nå både må bevise egen uskyld og overbevise kravshaver, inkassoforetak og namsmyndigheter om at svindlers frifinnelse ikke uten videre innebærer at disposisjonen er stiftet av svindelofferet, sier Kjørven.
Fri rettshjelp i unntakstilfeller
I sitt svar til Stuestøl, uttaler ikke justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen seg direkte om spørsmålet om beviskrav, men understreker at Rettshjelpsutvalget tidligere har vurdert å foreslå rett til fri rettshjelp i saker om bestridelse av krav etter ID-tyverier, men uten å anbefale et slikt forslag.
Regjeringen stiller seg bak beslutningen om å ikke lovfeste rett til rettshjelp i denne type saker, påpeker Aas-Hansen.
- Når utvalget ikke valgte å foreslå det, var det blant annet begrunnet med at sakenes alvorlighet varierer mye, og at utvalget ikke så grunn til å behandle slike saker annerledes enn andre tilfeller hvor personer settes i gjeld som følge av bedrageri. Utvalget anbefalte derfor at disse sakene mer hensiktsmessig skulle vurderes etter skjønnsbestemmelsene i rettshjelpsloven, skriver hun i sitt svar.
Dette forslagt går regjeringen inn for.
- Etter omstendighetene kan det unntaksvis innvilges rettshjelp. Jeg antar at det kan være aktuelt i de mer alvorlige sakene, sier Aas-Hansen.
Finanstilsynet: Ingen automatikk
Arne Solberg er seksjonsleder i seksjon for eiendomsmegling og inkasso i Finanstilsynet. Han avviser at det er noen automatikk i at strafferettslig frifinnelse anses som et bevis for at offeret står ansvarlig for gjelden.
- En frifinnende dom i en straffesak medfører ikke automatisk at skyldners innsigelse mot et krav er avklart og at kravet er rettmessig, sier han.
- Det innebærer at et inkassoforetak ikke automatisk kan gjenoppta utenrettslig inndriving som følge av frifinnelsen. En henleggelse vil heller ikke automatisk medføre at skyldners innsigelse mot et krav er avklart.
- Er bruk av feil beviskrav noe Finanstilsynet følger med på, eller har planer om å følge med på?
- Finanstilsynet utfører sine tilsynsoppgaver ut fra en risikobasert prioritering. Vi mottar regelmessig tips og henvendelser om mulige lovbrudd i bransjen, understreker han.
Opplysninger fra inkassoforetakenes rapportering er også et viktig kunnskapsgrunnlag, forteller han.
- Sammen med erfaring fra tidligere tilsyn danner dette grunnlaget for hvem og hva Finanstilsynet følger opp nærmere i tilsynsvirksomheten. Vi kommenterer imidlertid ikke hvem vi har mottatt tips om, eller hvem vi har mottatt tips fra.
