ADVOKATetikk
Fersk advokat mister advokatbevillingen etter bevispåvirkning
Advokattilsynet har tilbakekalt advokatbevillingen til en kvinnelig advokat etter at hun formidlet en beskjed fra en pågrepet klient til en tredjeperson om å fjerne et stort pengebeløp før politiransaking. I kjernen av hva en advokat ikke kan gjøre, mener tilsynet, og omtaler forholdet som «grovt klanderverdig».
Anders Brosveet er styreleder i Advokattilsynet.
Foto: Nina Schmidt
Saken ble behandlet på et ekstraordinært styremøte den 30. april.
Den kvinnelige advokaten, som fikk bevilling i 2025, formidlet en beskjed fra klienten, som var siktet for grovt heleri og satt pågrepet, til en tredjeperson.
Dette førte til at bevis ble fjernet før politiet ransaket en bolig. I følge Advokattilsynet er det ikke registrert tidligere kritikkverdige forhold eller reaksjoner mot advokaten.
Likevel mener tilsynets styre at hendelsen er så alvorlig at hun ikke lenger kan anses skikket til å utøve advokatvirksomhet.
Handlingen er «i høy grad egnet» til å svekke tilliten både til den aktuelle advokaten og til advokatstanden som sådan, heter det i styrevedtaket fra Advokattilsynet.
Vedtaket innebærer at advokatbevillingen tilbakekalles med virkning tre uker etter at vedtaket er meddelt.
Inneholdt større kontantbeløp
Det er ikke omtvistet at advokaten formidlet en beskjed fra klienten som satt pågrepet til en tredjeperson.
Advokattilsynet legger til grunn at formidlingen førte til at bevis som ellers ville vært tilgjengelig for politiet ved ransaking, ble fjernet fra en bolig.
Da gjenstandene senere ble beslaglagt, var et av funnene et større kontantløp. Advokatbladet er ikke kjent med beløpets størrelse.
Arbeidspress og manglende erfaring
Advokaten har erkjent at hun opptrådte ulovlig og uakseptabelt. Hun viste samtidig til høyt arbeidspress, manglende erfaring og at hun ikke kjente til forhold som tilsa at klienten eller mottakeren av beskjeden kunne være involvert i en sak om grovt heleri.
Tilsynets vurdering er at dette ikke er formildende:
«Typesituasjonen der en klient som er pågrepet nettopp for å hindre bevisforspillelse ber sin advokat om å formidle beskjed om å «rydde» eller fjerne gjenstander er så vidt typisk og i kjernen av hva en advokat ikke kan gjøre for sin klient, at handlingen uavhengig av forsett må bedømmes som grovt klanderverdig», heter det i vedtaket.
ADVOKATLOVEN § 15 FØRSTE LEDD
§ 15. Tilbakekall av advokatbevilling
(1) Advokattilsynet kan tilbakekalle en advokatbevilling dersom advokaten anses uskikket til å utøve advokatvirksomhet som følge av straffbare forhold, manglende økonomisk kontroll, grove eller gjentatte overtredelser av plikter gitt i eller i medhold av lov eller andre tilsvarende alvorlige forhold.
Kilde: Lovdata
Handlingens karakter gjør at den, uavhengig av strafferettslig forsett, må bedømmes som grovt klanderverdig, mener tilsynet.
«Den omstendighet at advokaten objektivt sett har ytt bistand til å sikre et stort pengebeløp som politiet anfører at er utbytte fra straffbare handlinger, illustrerer etter Advokattilsynets syn skadeevnen og alvorligheten ved beskjedformidlingen», skriver styret.
Viser til forsvarerrollens særstilling
Styret viser til at retten til ukontrollert skriftlig og muntlig kontakt mellom en siktet og forsvareren er grunnleggende i rettsstaten.
Nettopp derfor bygger ordningen på en forutsetning om at advokaten ikke misbruker den fortrolige kommunikasjonen til å formidle beskjeder som pågripelsen tar sikte på å hindre.
I vedtaket karakteriserer Advokattilsynet beskjedformidlingen som et grovt brudd på flere sentrale bestemmelser i Regler for god advokatskikk (RGA), blant annet reglene om advokatens uavhengighet, integritet og plikt til å opptre saklig og korrekt (RGA punkt 1.2, 1.3, 2.1.1, og 2.2).
Hensynet til publikum begrunner tilbakekall
Med utgangspunkt i advokatloven § 15 første ledd, bygget tilsynet vurderingen på at advokatens opptreden utgjorde et vesentlig avvik fra akseptabel advokatadferd.
I vedtaket viser tilsynet til forarbeidene til advokatloven, hvor det fremgår at bestemmelsen viderefører grunnlaget for tilbakekall av bevilling i den tidligere domstolloven § 230, og at tidligere praksis om uskikkethet fortsatt er relevant.
Departementet uttaler i forarbeidene at «utgangspunktet må være at det er hensynet til det rettsøkende publikum som kan begrunne tilbakekall». Departementet trekker også frem tillit som et moment, og uttaler at:
«For at advokater skal kunne fylle den rollen de er tillagt i lovverket er de også avhengig av tillit generelt, ikke bare fra egne klienter. Motparter, dommere, påtalemyndigheten, advokatkolleger og andre må kunne ha tillit til advokatstandens integritet. Taper advokaten den nødvendige tilliten, tilsier det at advokatbevillingen tilbakekalles».
Allmennpreventive hensyn
Tilsynet trekker videre frem den prinsipielle skadevirkningen. Dersom forsvarere kan misbrukes til å hindre politiets bevissikring, svekkes grunnlaget for den tilliten som gir siktede rett til fri kommunikasjon med forsvarer.
Etter styrets syn kan slike brudd indirekte true rettssikkerheten til siktede generelt, fordi de kan undergrave ordninger som er ment å beskytte forsvarerrollen og en rettferdig straffeprosess.
Selv om advokaten ikke hadde tidligere reaksjoner mot seg, mener styret at forholdets alvor nødvendiggjør tilbakekall.
«Styret anser det som helt sentralt at advokater er bevisst på sin rolle, og ikke opptrer på en måte som gjør at de kan bli misbrukt og bidra til å tilrettelegee for eller skjule alvorlig kriminalitet», skriver styret.
Styret har lagt avgjørende vekt på sterke, allmennpreventive hensyn, fremgår det videre.
Forsett ikke avgjørende for tap av bevilling
Påtalemyndigheten har siktet advokaten for bevispåvirkning i medhold av straffeloven § 160, som har en strafferamme på fengsel i inntil to år.
Advokattilsynet understreker at den strafferettslige vurderingen ikke er avgjørende for spørsmålet om advokatbevilling i medhold av advokatloven § 15 første ledd.
Mens straffeloven § 160 krever forsett, mener tilsynet at det i vurderingen av skikkethet er tilstrekkelig å se på handlingens karakter, skadepotensial og betydning for tilliten til advokatrollen.
Orientert av politiet
Informasjonen knyttet til advokatens opptreden stammer fra et brev som Advokattilsynet mottok fra et politidistrikt den 11. april i år. Politiet orienterte da tilsynet om at advokaten var siktet for bevispåvirkning med grunnlag i straffeloven § 160.
Tilsynet ba deretter om nærmere dokumentasjon, som politiet oversendte den 14. april.
Få dager senere varslet Advokattilsynet at styret ville få spørsmålet om suspensjon av advokatbevillingen til behandling. Etter ytterligere korrespondanse ble advokaten 21. april også varslet om at styret ville vurdere tilbakekall av bevillingen etter advokatloven § 15 første ledd.
Advokaten sendte sine skriftlige merknader 23. april og forklarte seg også muntlig for styret i et digitalt møte.
Advokattilsynets vedtak kan påklages til Advokatnemnda. Det kan også bringes inn for domstolen.
STRAFFELOVEN § 160
§ 160. Bevispåvirkning og unndragning fra strafforfølgning mv.
Den som motarbeider en offentlig undersøkelse av et lovbrudd ved å bidra til at gjenstander som kan ha betydning som bevis tilintetgjøres, fjernes, ødelegges, endres, plantes eller fabrikkeres, eller på annen måte utsletter sporene etter handlingen, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.
På samme måte straffes den som medvirker til at noen unndras fra strafforfølgning ved flukt, for eksempel ved å holde ham skjult eller ved å utgi ham for å være en annen person.
Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse på den som søker å unndra seg selv fra strafforfølgning. Straff etter annet ledd kommer ikke til anvendelse på den som har unndratt noen av sine nærmeste fra strafforfølgning.
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som ulovlig setter seg i forbindelse med noen som er undergitt varetektsfengsling eller ulovlig skaffer ham gjenstander.
Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for strafforfølgning i en sak som hører under Den internasjonale straffedomstolen.
Kilde: Lovdata