Rettshjelpforsikring: Én tvist, flere tvister, eller en sum som allerede er brukt?

Rettshjelpdekning følger ofte med som tillegg i hus-, innbo-, fritidsbolig-, bil- eller båtforsikring, eller som advokatforsikring i for eksempel en fagforening. Vilkårene er som regel klare nok til at det er lite tvil om klienten har dekning.

Som tidligere nemndmedlem i Finansklagenemnda Skade har jeg likevel sett noen spørsmål gå igjen. Kan klienten(e) få flere dekninger i samme sakskompleks? Når regnes flere saker som én tvist? Eller er summen allerede brukt opp?

Antall tvister avgjøres etter en helhetsvurdering. Nemndspraksis vektlegger om kravene har samme årsak og faktum, om de overlapper rettslig, og om de henger tett sammen i tid.

Uten at det fremgår direkte av praksis, mener jeg det overordnede spørsmålet reelt sett er om klienten kan og bør samle konfliktene i én sak. Da er det mer prosessøkonomisk med én tvist, enn å tviste punkt for punkt. Det gir derimot liten mening å avslå dekning for flere tvister når sakene vanskelig kunne vært samlet, for eksempel når nye mangler dukker opp etter hvert. Noen typetilfeller er verdt å nevne.

Tvist som avler ny konflikt: Én tvist

En direkte videreføring av en tidligere tvist regnes som samme tvist. Et eksempel er et forlik der man senere tvister om tolkingen av forliket. Sak to var kanskje vanskelig å forutse, men partene og deres advokater formet forliket, og kostnadene ved videre konflikt bør kanskje ligge hos klienten og ikke hos forsikringsselskapet.

Et annet eksempel er en ansvarssak som senere leder til et regresskrav. I FinKN-2022-107 ble tre styremedlemmer solidarisk ansvarlige etter en konkurs, og ett av styremedlemmene krevde regress fra et annet. Nemnda så ansvarssaken og regressaken som én og samme tvist. Saken gir også en påminnelse om meldefristen, den løp fra advokaten ble engasjert i ansvarssaken. Regress i en gammel tvist kan dermed også være meldt for sent.

Samme skade, ulike krav: Også én tvist

I FinKN-2014-265 falt en isblokk fra et tak. Skadelidte krevde erstatning fra sameiets ansvarsforsikring og oppreisning fra sameiet selv, fordi ansvarsforsikringen ikke dekket oppreisning.

Motpartene, rettsgrunnlaget og tapspostene var forskjellige, men nemnda så det som én tvist fordi begge krav sprang ut av samme hendelse, på samme tid og sted. Jeg leger mellom linjene at skadelidte med fordel kunne ha rettet krav mot både forsikringsselskap og skadevolder, noe som ville vært mer prosessøkonomisk forsvarlig enn først å rette krav mot den ene.

Første del av tvisten var ikke dekningsmessig: Større grunn til å skille?

Utfallet kan bli annerledes når den første delen av konflikten ikke var dekket. I TOSLO-2017-115658 ble en campingplass sagt opp, og eksklusjon fra foreningen fulgte ni måneder senere. Faktum hang tett sammen, men sikrede hadde protestert mot oppsigelsen før forsikringen trådte i kraft. Eksklusjonen ble da ansett som en egen tvist.

Løsningen er etter mitt syn usikker. Sikrede hadde ikke dekning for første del, tegnet forsikring, og fikk deretter dekning for en senere del av samme konflikt. En slik løsning kan gi insentiv til å forlenge konflikten. Samtidig var det motparten som fremmet det nye kravet. Formålet med å samordne tvister er å hindre dobbel dekning for samme arbeid, ikke å la sikrede stå uten dekning for en reelt ny tvist som han vanskelig kunne unngå.

Langvarig konflikt: Kanskje flere tvister

Gjenopptas en uenighet etter lang tid, kan det være en ny tvist. I FinKN-2025-417 var forlengelse av en leierett omtvistet i 2007 og på nytt i 2022. Jo lengre tid som har gått, jo mer naturlig er det å skille sakene.

Flere klienter på samme side

Her kommer likheten i faktum og juss inn, i tillegg til tidsmomentet. Flere klienter kan i utgangspunktet føre saken sammen, men saken blir også mer omfattende, særlig faktum.

Er det én tvist, er dekningen hos mange selskaper begrenset til én forsikringssum, men taket utvides til 250.000 kroner med tre eller flere parter. Gjensidige har (pt) flere trinn, helt opp til 1.000.000 kroner ved femti eller flere parter. Vilkårene varierer, så sjekk alltid de konkrete vilkårene.

Er faktum ulikt i sakene, er det naturlig med full dekning til hver sikret. I FinKN-2017-798 hadde ni hytteeiere hver sin kontrakt med samme utbygger. Her var det spørsmål om dagmulkt ved forsinkelser og noen at hyttene var ennå ikke ferdigstilt. Saken skilte seg fra tidligere saker, der kravene var identiske, eller de sikrede var organisert i sameier. De sikrede fikk derfor, under tvil, medhold.

I FinKN-2024-794 var det tale om 21 seksjonseiere i samme boligkompleks, og kjøperne var organisert i ett sameie. Her var 16 av 20 erstatningsposter felles. Flertallet kom under noe tvil til at det var én tvist, med dekning på 11.904 kroner per part. Avgjørelsen ble avsagt dissens, og mindretallet (forbrukerrepresentanten) viste til 2017-798.

Mange klienter med særegne krav: Lemping etter avtaleloven § 36?

Ved mange klienter mot samme motpart oppstår særlige fordelingsspørsmål. I FinKN-2023-366 krevde 193 boligeiere erstatning fra staten for støy fra en kampflybase, etter naboloven.

Nemnda mente at kravene i hovedsak hadde samme faktum og rettslige grunnlag, og at individuelle utmålinger ikke alene gir flere tvister. Etter vilkårene var det derfor én tvist. Å dele én forsikringssum på 193 sikrede ga imidlertid 1295 kroner per sikret, og nemnda fant en slik løsning klart urimelig.

Vilkåret ble delvis satt til side etter avtaleloven § 36. Hver sikret fikk dermed egen tvist, men med redusert forsikringssum på 30.000 kroner. Samlet ble det 5.730.000 kroner for hele sakskomplekset.

Hva betyr dette i praksis?

Hvordan du beskriver faktum, juss og tidsforløp kan avgjøre om klienten får dekning. Spør deg selv om saken kunne og burde vært ført sammen med en annen sak. Hvis ikke, har du et godt argument for at det er en ny tvist.

Får klienten avslag, kan Finansklagenemnda avgjøre dekningsspørsmålet. Nemnda har representanter fra både finansnæringen og Forbrukerrådet, og en høyt kvalifisert leder. Behandlingen i sekretariatet er i utgangspunktet gratis. Krever man etter et avslag at nemnda likevel behandler saken, ilegges sikrede et gebyr på 250 kroner.