Som Advokatbladet skrev om i går, har justitiarius Toril Marie Øie på vegne av Høyesterett skrevet et brev til Justis- og beredskapsdepartementet der hun foreslår at det opprettes et eget innstillingsråd for utnevnelser av dommere til Høyesterett.
Forslaget får full tilslutning fra tidligere høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy, som mener at det er på høy tid at Høyesterett får økt innflytelse over utnevnelsesprosessen.
- Jeg ser ingen betenkeligheter med forslaget. Jeg slutter meg fullt ut til Høyesteretts syn, og synes også det er et godt forslag at lederen i et slikt innstillingsråd er den samme som i det alminnelige innstillingsrådet, sier Skoghøy til Advokatbladet.
Skoghøy var dommer i Høyesterett i to perioder; først fra 1998 til 2017, og deretter fra 2020 til 2023.
- Uheldig med ad hoc-utvalg
Hvorvidt justitiarius selv skal sitte i rådet, kan det være forskjellige oppfatninger om, tror Skoghøy.
- Det kan være naturlig at justitiarius har en plass der. Det er også et godt forslag at en advokat med prosedyreerfaring fra Høyesterett bør få en plass. Det er veldig flott, sier han.
Innstillingsrådet for Høyesterett bør også innstille justitiarius, mener han.
- Sist gang justitiarius ble utnevnt, ble det nedsatt et ad hoc-utvalg. Utvalget skulle ikke komme med en formell innstilling, men ga en vurdering som vi selv ikke fikk se, sier Skoghøy.
Å bruke ad hoc-utvalg i denne prosessen er prinsipielt betenkelig, mener han.
- Da kan sammensetningen være styrt etter hvem som har søkt. I stedet bør et innstillingsråd være sammensatt uavhengig av aktuelle søkere, sier han.
Matningsdal: - Helt enig
Tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal, som var dommer i Høyesterett fra august 1997 til september 2021, er enig i at dagens utnevnelsesprosess bør endres.
- Jeg vil ikke ta stilling til de enkelte detaljene i det som foreslås, men grunntankene om utnevnelse av dommere og justitiarius er jeg helt enig i, sier Matningsdal.
Han viser til at Innstillingsrådet i et praksisnotat fra 2024 selv gir uttrykk for at det stilles særlige krav til dommere i Høyesterett.
«Det er utvilsomt at det til et dommerembete i Høyesterett kreves meget dyktige og faglig svært sterke jurister. Kravene ligger klart over hva som generelt forventes til dommere i tingrettene og lagmannsrettene. Søkere til Høyesterett må kunne vise til meget gode resultater i sine tidligere posisjoner / funksjoner. Innsikt og engasjement i generelle samfunnsspørsmål er dessuten av vesentlig betydning», heter det blant annet i praksisnotatet.
- Ingen rolle i utnevnelsen av justitiarius
Matningsdal viser til at i Danmark er det Høyesterett som selv peker ut sin president.
- Mens i Norge har Høyesterett ingen rolle i utnevnelsen av justitiarius, sier han.
Dagens ordning hvor utnevnelsesprosessen av justitiarius fullt ut er i regjeringens hånd, uten noen mulighet for Høyesterett til å uttale seg om valget, innebærer at prosessen er helt lukket for innsyn fra offentligheten, påpeker han.
- Dette kan føre til at det oppstår spekulasjoner om det også er tatt politiske hensyn ved utnevnelsen. I denne sammenheng minner jeg om at justisminister Anders Anundsen ved utnevnelsen av justitiarius i 2016 vurderte å forelegge personvalget for Stortingets president. Denne tanken ble raskt, og klokelig, avvist av stortingspresidenten, slik at vi unngikk denne skandalen, sier Matningsdal.
Stusset over hva som ble vektlagt
Matningsdal har selv deltatt i flere intervjuer av søkere til Høyesterett.
- I kraft av at jeg i mange år var den eldste dommeren i Høyesterett, har jeg flere ganger, sammen med justitiarius, sittet i intervjuer med søkere til Høyesterett sammen med den daværende lederen av Innstillingsrådet, sorenskriver Arnfinn Agnalt.
- Det hendte at jeg stusset litt over tankegangen til ikke-juristene i rådet, forteller Matningsdal.
- Det foregikk alltid avslutningsvis, etter at intervjuet var gjennomført, at rådet var litt interessert i hva møtende dommer og justitiarius hadde gjort seg av tanker. Og vi fikk høre det medlemmene selv trakk frem. Noen ganger var dette, etter min mening, totalt irrelevante forhold sett opp mot de kravene som stilles til høyesterettsdommere.
I rådet var det ikke alle som fanget opp dybden i kandidatenes juridiske kunnskaper, ifølge Matningsdal.
- Enkelte søkere var i stand til å dokumentere faglig styrke allerede i intervjusituasjonen, men jeg vet ikke om ikke-juristene i rådet helt oppfattet det. At Innstillingsrådet ikke har større faglig tyngde, er ikke bra.
- Flere tunge søkere
Han ser ingen betenkeligheter ved å opprette et eget innstillingsråd for Høyesterett.
- Det er tvert om ønskelig. At to fra Høyesterett skal være med, har mye for seg. Og at en av disse er medlem av Dommerforeningens styre, slik justitiarius foreslår, høres også bra ut.
Både Matningsdal og Skoghøy tror at Høyesterett reiser saken av prinsipielle årsaker, og at det ikke ligger noen kritikk av de siste par årenes utnevnelser til grunn for forslaget.
- Jeg tror ikke det har noe med dette å gjøre, selv om det jo har vært særdeles tunge søkere til Høyesterett som ikke er blitt utnevnt. Hvorfor skal jeg ikke mene noe om, men det hadde ikke vært noen sensasjon om det var andre som hadde fått posisjonene. Men jeg vil samtidig si at de som er dommere i Høyesterett i dag, er glimrende jurister.
Han har selv vært referanse for noen høyt kvalifiserte kandidater.
- Jeg ble ikke kontaktet av Innstillingsrådet, og er litt usikker på om rådet foretar en tilstrekkelig breddeundersøkelse. Med Øies forslag til sammensetning av rådet, vil ikke det ikke være det samme behovet for breddeundersøkelser, sier Matningsdal.
Ordningen endret i 2002
Inntil Innstillingsrådet for dommere ble oppnevnt i 2002, var det Høyesterett selv som innstilte dommere til Høyesterett, forteller han.
Nåværende justitiarius Toril Marie Øie var den første dommeren som ble utnevnt i Høyesterett etter innstilling fra Innstillingsrådet.
- Intervjuet ble ledet av en tingrettsdommer. Hun stilte Øie et spørsmål om hvorfor hun ikke heller søkte i tingretten. Jeg hadde blitt irritert hvis det var jeg som hadde fått et slikt spørsmål, sier Matningsdal.
Toril Marie Øie tiltrådte som dommer i 2004 og som justitiarius i mars 2016. Hun er den tyvende justitiariusen i Høyesteretts to hundre år lange historie, og den første kvinnen i rekken.
