dommmernytt
Mener lønnsnivået saboterer for rekruttering til domstolene
Domstolloven krever at det innstilles tre kvalifiserte søkere til ledige dommerstillinger, men de siste årene har det ved flere tilfeller vært umulig som følge av få søkere. Lønnsnivå og lønnsutvikling for dommere har betydning for rekrutteringen, slår DA fast.
Domstoladministrasjonen (DA) i Trondheim.
Foto: Kari Hegstad
I midten av oktober møttes Domstoladministrasjonen (DA) og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet til et digitalt møte om den årlige fastsettelsen av lønningene til dommere i tingrett og lagmannsrett.
I et brev til departementet i etterkant av møtet, peker DA på flere forhold de mener er ekstra viktig i forbindelse med årets lønnsfastsettelse.
De siste årene har domstolene slitt med dommerrekrutteringen til begge instanser. Her spiller lønnsnivået en viktig rolle, særlig fordi domstolene konkurrer med private virksomheter om de beste talentene, poengterer DA.
Så langt i år har det vært nedgang i antall søkere til domstolene.
«Situasjonen er utfordrende flere steder i landet. Dette gjelder særlig ved mindre domstoler utenfor sentrale strøk. Det har de senere år i flere tilfeller ikke vært mulig å innstille tre kvalifiserte søkere, slik domstolloven krever», heter det i brevet.
«I 2026 gjelder det for om lag halvparten av embetene som tingrettsdommer og lagdommer. Til samtlige kategorier domstollederstillinger er det generelt svært få søkere. Lønnsnivå og lønnsutvikling for dommere har betydning for rekrutteringen, og det er viktig at det tilbys konkurransedyktige vilkår.»
Vil ha mer utbetalt for fengslinger i helgene
Hvert år gjennomføres det rundt 670 såkalte «helgefengslinger», hvor begjæringer om varetektsfengslinger fremmes og avgjøres på lørdager og søndager.
Tall fra DA viser at om lag sytti prosent av helgefengslingene så langt i år, har blitt gjennomført på lørdager. Tretti prosent på søndager.
«Dette innebærer behov for beredskap og tilkalling av dommere og dommerfullmektiger i helger og helligdager. Tradisjonelt har dommerfullmektigene tatt flesteparten av helgefengslingene», påpeker DA i brevet til departementet.
Samtidig adresseres en utfordring:
«Et færre antall dommerfullmektiger og et økt antall helgefengslinger, innebærer at embetsdommere i langt større utstrekning enn tidligere også må ta helgefengslinger.»
DA mener helgegodtgjørelsene må styrkes betraktelig.
«Størrelsen på godtgjøringene kan bidra til økt motivasjon til å påta seg helgevakter, og slik bidra til at domstolene er i stand til å opprettholde en nødvendig beredskap. Størrelsen på godtgjøringen er også viktig ut fra rekrutteringshensyn.»
«Ved fjorårets regulering ble beredskapsgodtgjørelsen gitt et større løft enn tilkallingsgodtgjørelsen, og dette vil opprettholdes selv med en prosentvis lik regulering av satsene i år. Domstoladministrasjonen støtter Dommerforeningen i at godtgjørelsen bør løftes betraktelig, og mener at den som et minimum må være lik frontfagsrammen.»
Ligger nederst i lederlønnssystemet
Tilbake i 1999 ble tingrettsdommere og lagdommere tatt ut av hovedtariffavtalen i staten. Hensikten var å gi dommerne et større lønnsløft enn det som var mulig innenfor avtalen.
Samtidig ble det klart at disse dommernes lønnsutvikling skulle vurderes mot lønnsutviklingen til høyesterettsdommere, samt ledere i statens såkalte lederlønnssystem.
I forkant av høstens møte mellom DA og departementet, mottok førstnevnte et brev fra Dommerforeningen. Her viser den til at lønnsutviklingen til dommere i ting- og lagmannsrett har vært dårligere enn for de to andre gruppene.
Tall fra Dommerforeningen for 2025 viser at den høyeste lønnen innenfor statens lederlønnssystem, var 2.188.000 kroner. Den laveste var 1.350.000. Snittlønnen ligger på 1.752.601 kroner.
Til sammenlikning tjener en tingrettsdommer 1.483.700 kroner, og en lagdommer 1.557.600 kroner.
«Dommerforeningen mener lønnsnivået er en del av forklaringen på at det ikke er større interesse for dommerstillinger. Vi vil understreke at det er helt avgjørende for velfungerende domstoler, og for tilliten til vårt rettssystem, at dommere rekrutteres blant de beste juristene fra både privat og offentlig sektor», står det i brevet til DA.
Ifølge Dommerforeningen bør dommerlønnen heves mer enn frontfagsmodellen. Årets lønnsramme her endte på 4,4 prosent. DA er enig med Dommerforeningen, og mener en økning i tråd med frontfagsmodellen bør være et minimum.
Til Advokatbladet sier Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet at dommernes lønnsfastsettelse blir klar i midten av november.
