Høyesterett avgjør om alderspensjon skal reduseres under permisjon fra institusjon

Skal reduksjon av alderspensjon  «under opphold» på institusjon reduseres når den trygdede er på permisjon fra institusjonen? 

Det spørsmålet behandles denne uken av Høyesterett i avdeling. 

Foran et solbadet dommerbord besatt av Henrik Bull, Cecilie Østensen Berglund, Kine Steinsvik, Christian Lund og Thomas Horn, tok ankende part, representert av advokat Marius Egeberg i Wikborg Rein, ordet. 

- Denne saken handler om det lagmannsretten omtalte som et klassisk tolkningsspørsmål, sa han da retten var satt. 

Det er åpenbart at saken vekker engasjement. Ikke én plass var ledig på salens mange publikumsbenker. 

- Kjernen i dette handler om hvorvidt man skal måtte tåle en full reduksjon i pensjonen når man formelt er innlagt på institusjon, men fysisk oppholder seg hjemme i forbindelse med permisjon i perioder. Ankende part mener svaret er nei, sa Egeberg.

- Viktig og spennende

Saken har nådd øverste domstol gjennom Advokatforeningens pro bono-prosjekt. Her samarbeider foreningen med både rettshjelpstiltak og advokatfirmaer for å ta forvaltningssaker og saker som trenger rettslig avklaring til domstolene.

Dette er et veldig viktig og spennende prosjekt, slår foreningens generalsekretær, Merete Smith, fast.

- Det innebærer at folk får mulighet til å ta saker til retten som de ellers ikke ville hatt anledning til. Det at vi har fått en sak helt til Høyesterett viser at disse også berører prinsipielle spørsmål som kan ha stor betydning utenfor den konkrete saken, sier hun.

Firmaet som påtar seg sakene i prosjektet, må gjøre det pro bono. Dersom klienten taper saken, skal Advokatforeningen dekke motpartens sakskostnader, dersom retten tilkjenner dette.

- Jeg vil berømme advokatene og advokatfirmaene som påtar seg disse sakene helt uten å få betaling for det. 

Mener formell innleggelse ikke er nok

Saken gjelder en kjennelse avsagt i Trygderetten i 2024, hvor en person innlagt på institusjon for rusbehandling, fikk medhold i at det ikke skulle gjøres reduksjon for dagene han ikke oppholdt seg på institusjonen.

Da Arbeids- og velferdsdirektoratet tok kjennelsen videre til Eidsivating lagmannsrett, ble den kjent ugyldig under dissens. Den trygdede anket så lagmannsrettens rettsanvendelse til Høyesterett. 

Ankende part anfører at Folketrygdloven § 19-21 første ledd gir hjemmel for å gjøre reduksjon i alderspensjon når pensjonsmottakeren er «under opphold i en institusjon med fri kost og losji». Altså at formell innleggelse alene ikke er nok, men at man både må oppholde seg fysisk på institusjonen, og motta kost og losji. 

- Ingen fast forvaltningspraksis

Ankende part viser til at Folketrygdloven er en rettighetslov, og at reduksjon i alderspensjon dermed er et inngrep som krever hjemmel i lov. 

«Den naturlige forståelsen av «under opphold» forutsetter fysisk tilstedeværelse på institusjonen. Illustrerende er ordene som brukes for å beskrive As situasjon: A var hele tiden formelt sett innlagt vedS institusjonen. I perioder oppholdt han seg også på institusjonen, bortsett fra omtrent hver helg fra august til november», heter det i sluttinnlegget.

«I november 2021 oppholdt han seg hjemme omtrent halvparten av tiden. Hvis meningen var å gi mulighet for reduksjon også i tilfeller hvor pensjonsmottakeren oppholdt seg utenfor institusjonen, kunne man enkelt ha erstattet «under opphold» med «innlagt» eller «innskrevet»»

Hensikten med lovens reduksjonsadgang, er å hindre dobbeltdekning. Det gjør seg ikke gjeldende når A oppholder seg hjemme og selv dekker egne utgifter.

«Statens tolkningsalternativ vil imidlertid motvirke permisjonsordningens behandlingsformål. Dersom pensjonsmottakeren skal måtte tåle en reduksjon i pensjonsytelsen, men samtidig måtte dekke kostnader til blant annet kost som institusjonen ellers hadde besørget, er pensjonsmottakeren økonomisk incentivert til å motsette seg behandlingsopplegget.»

Statens syn underbygges ikke av noen fast forvaltningspraksis, ifølge Egeberg.

«Reduksjon i alderspensjon er dessuten inngrep i etablerte rettigheter. Legalitetsprinsippet i Grunnloven § 113 krever tilstrekkelig hjemmel i lov, og tilsier at man skal velge det tolkningsalternativet som er mest i tråd med en naturlig forståelse av ordlyden. Dette taler for at As forståelse av ordlyden bør legges til grunn. At pensjonsrettighetene er beskyttet av eiendomsvernet i EMK tilleggsprotokoll 1 artikkel 1, tilsier det samme.»

Uenig om ordlydens innhold

Det er altså tolkningen av ordet «opphold» som er stridens kjerne. Staten, representert av advokat Kaija Bjelland, viser til at ordet både kan bety stans og forsinkelse, men også «å befinne seg» eller bosted.

«Det er først når «opphold» leses i kontekst, at man kan trekke et meningsfullt skille mellom de to tolkningsalternativene i vår sak. Da fremkommer det etter statens syn at «opphold» må forstås som innleggelse, altså opphold i betydningen bosted eller tilholdssted og ikke som i å befinne seg. Det er lite naturlig å snakke om «opphold med fri kost og losji» som betinget av fysisk tilstedeværelse», heter det i sluttinnlegget. 

«Når «opphold» leses i lys av regelen i annet ledd om at pensjonen skal gis «uten reduksjon i innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene», eller fjerde ledd om tilfeller der «vedkommende innen tre måneder etter utskrivelsen på nytt kommer i institusjon», blir det etter statens syn tydelig at man sikter til opphold i form av innleggelse på institusjonen.»

- Må være en standardregel 

Staten mener lovens forarbeider taler mot at «opphold» skal tolkes som fysisk tilstedeværelse.

«Dersom man skulle gått inn for «en så vidtrekkende materiell endring» som overgang til et system med uredusert pensjon for dager pensjonisten av ulike årsaker var fraværende, ville det ha vært naturlig at endringen ble kommentert i forarbeidene. Dersom lovgiver hadde ment at sykepengeregelen («innlagt») og de øvrige reduksjonsreglene («opphold») skulle ha ulikt innhold, ville det vært nærliggende at dette kom klart til uttrykk i forarbeidene, særlig siden lovarbeidet hadde til formål å samordne reglene.»

Staten viser også til at alderspensjon utbetales beregnet med utgangspunkt i kalendermåneder - ikke dager. 

«Konsekvensen av ankende parts lovforståelse vil følgelig være at det ikke skjer noen reduksjon overhodet i kalendermåneder der pensjonisten har hatt fravær fra institusjonen», skriver Bjelland. 

«Ankende parts forståelse, hvor det ikke kan skje reduksjon for en måned dersom vedkommende har hatt fravær, vil gjøre det umulig å forhindre at staten både betaler for kost og losji og samtidig gir pensjonisten fulle ytelser til livsopphold i tilfeller som dette».

Reduksjonsregelen er og må være standardisert, konstaterer staten - som for øvrig ikke kan se at hverken legalitetsprinsippet eller EMK P1-1 legger føringer for tolkningen.