– Mer alvorlig enn norsk offentlighet synes å ta inn over seg

Halvard Haukeland Fredriksen er professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). Han var en av deltakerne på seminaret «EØS-avtalen knaker i sammenføyningene», som fakultetet arrangerte i september. Seminaret var fulltegnet.

Bakgrunnen for seminaret var blant annet Islands folkeavstemning, der islendingene sa nei til å gjenoppta forhandlingene om EU-medlemskap. I invitasjonen viste fakultetet også til at USA i sommer innførte en ny og forhøyet tollsats for norske varer. Da «ble det synlig at utenforskap har en pris i møte med stormakter», skrev fakultetet.

Fredriksen har i Altinget skrevet at «EØS-avtalen knaker mer i sammenføyningene enn norske politikere synes å ta inn over seg». Til Bergens Tidende har han sagt at EU vil skjerpe tonen etter Islands nei.

BT-kommentator Morten Myksvoll har på sin side skrevet at Norge nå kan puste lettet ut, og at «EU-debatten kan slumre videre her hjemme». Overfor Advokatbladet utdyper Fredriksen hvorfor han mener avtalen knaker.

Etterslep på 500–600 rettsakter

– Det største problemet er og blir etterslepet på fem-seks hundre EØS-relevante rettsakter som har trådt i kraft i EU, men ikke i EØS, sier Fredriksen.

Noe av dette skyldes ifølge ham reell politisk uenighet om innholdet i regelverket. Men mye skyldes at EU i økende grad ser reguleringen av det indre marked i sammenheng med politikkområder utenfor EØS-avtalen. Det gjelder blant annet handelspolitikken og forsvars- og sikkerhetspolitikken.

Håndhevingen av nytt EU-regelverk knyttes dessuten ofte til overnasjonale forvaltningsstrukturer, ledet av EU-byråer eller av Kommisjonen.

– Det blir stadig mer krevende å tilpasse ny EU-lovgivning til EØS-avtalen, både institusjonelt og materielt. Og derfor stadig vanskeligere for EØS-avtalen å holde tritt med EU-retten, sier han.

Bedrifter kan velge EU fremfor Norge

– Jeg vil påstå det er mer alvorlig enn norsk offentlighet synes å ta inn over seg, sier Fredriksen om at EU utvikler regelverk og samarbeidsformer som faller utenfor EØS-avtalens opprinnelige arkitektur.

– For næringsdrivende med ambisjoner om å selge varer og tjenester i andre EØS-land er forskjellen på å være etablert i Norge og i et EU-land som for eksempel Danmark eller Sverige i ferd med å bli bekymringsfullt stor.

– I verste fall ender vi i en situasjon hvor mobile næringsdrivende foretrekker å betjene det norske markedet fra EU, fordi den regulatoriske risikoen knyttet til å betjene markeder i EU fra Norge blir vurdert som for stor, sier han.

Ferro-saken viste grensene

Fredriksen har pekt på at EØS-avtalen kan bli mindre tilstrekkelig selv om den fortsatt består. Det fremste eksempelet er ifølge ham den mye omtalte ferro-saken. Den viste at avtalen ikke beskytter norsk industri mot handelspolitiske beskyttelsestiltak som EU ser seg nødt til å innføre for å beskytte egen industri mot global overproduksjon.

– Det er grunn til å frykte at det blir flere eksempler på dette fremover, sier Fredriksen.

En del av problemene kan ifølge ham løses innenfor dagens EØS-avtale – men ikke alt.

– Utfordringene knyttet til EUs «tollmurer» får vi ikke gjort noe med uten å bli med i tollunionen. Det er det av både rettslige og politiske grunner vanskelig å se for seg at vi vil bli, sier han.

Sveits-avtalene verdt å studere

Fredriksen har også trukket frem de nye avtalene mellom EU og Sveits. Det gjenstår å se om sveitsiske velgere vil godta dem, men han mener det uansett er interessant for Norge å se nærmere på hva partene har forhandlet seg frem til.

– Avtaleverket er komplekst og vanskelig å overskue, men det er interessant at det slås fast at avtalene skal ha direkte virkning både i EU og i Sveits, at EU-domstolen skal ha siste ord i tolkningen av de delene av avtalene som er hentet fra EU-retten og at Sveits skal knyttes direkte til flere EU-byråer, sier han.

Også prosessen for fremtidig oppdatering av avtalene fremstår ifølge Fredriksen som enklere og mer effektiv enn prosessene i EØS. Samtidig har Sveits stått hardt på en sektoriell tilnærming som avgrenser hvilke deler av EU-retten som omfattes.

– Hvor godt det vil fungere, vet vi først om noen år. Mange av utfordringene som EØS-avtalen står overfor, vil gjelde også for de sveitsiske avtalene, sier Fredriksen.

Island vil slå ring om EØS

Reaksjonene fra islandske myndigheter tyder ifølge Fredriksen på at de nå vil slå ring om EØS-avtalen som bærebjelken i Islands forhold til EU. Det kan gi fornyet interesse for å få avtalen til å fungere best mulig, noe han mener selvfølgelig vil være bra.

– Det har dessverre lenge vært problemer knyttet til EØS-avtalens gjennomslag i islandsk rett. Men det gjenstår å se om Island er beredt til å være med på større institusjonelle endringer for å effektivisere EØS, sier han.

– Mitt inntrykk er at debatten om myndighetsoverføring og overnasjonalitet er enda vanskeligere i Island enn i Norge.

Etterlyser utredning av alternativene

Dersom Norge skulle gjøre en større endring i forholdet til EU, er ytterpunktene ifølge Fredriksen medlemskap på den ene siden og en tradisjonell handelsavtale på den andre. En reforhandlet EØS-avtale og en slags sveitsisk modell er mellomløsninger.

– Men her er det behov for utredning av styrker og svakheter ved de ulike alternativene. En opplyst offentlig samtale om Norges fremtidige forhold til EU må være kunnskapsbasert, sier Fredriksen.