barn i fengsel

- Åpenbare og systematiske mangler i rettspsykiatriske vurderinger av barn

- Det er en risiko for at barn i strafferettspleien blir vurdert som små voksne, mener psykolog Kari Øverland, ph.d.-kandidat i childcrim-prosjektet ved Juridisk fakultet ved UiB.

Illustrasjonsfoto:
Publisert Sist oppdatert

På Forsvarergruppens høstseminar på Sundvolden i slutten av oktober var barn i strafferettspleien ett av hovedtemaene. 

Psykolog Kari Øverland, som er tilknyttet childcrim-prosjektet ved UiB, holdt et innlegg om kvaliteten på rettspsykiatriske vurderinger av barn. 

- I Norge har vi ikke et eget system, hverken i rettssystemet eller i rettspsykiatrien, for vurdering av barn. Vurderingene bygger i all hovedsak på modeller utviklet for voksne. Det er få retningslinjer for vurdering av skyldevne og fremtidig risiko. Dette gjør at det blir et stort rom for faglig skjønn, sa Øverland til de om lag 220 forsvarerne i salen.

I Norge finnes det få rettspsykiatrisk sakkyndige med barnefaglig kompetanse, ifølge Øverland.

Kari Øverland har mangeårig erfaring som klinisk psykolog ved ungdomsenheten i Bjørgvin fengsel.

- Det har generelt vært en ganske stor vegring for folk som meg for å gå inn i dette fagfeltet. 

Eget barnekriminalitetsprosjekt ved UiB

Childcrim-prosjektet er et femårig prosjekt, startet opp i 2023, som skal studere vurderinger av strafferettslig utilregnelighet og voldsrisiko for barn som er over den kriminelle lavalder.

Prosjektet, som ledes av professor Linda Gröning, undersøker strafferettslige vurderinger av barns utilregnelighet og voldsrisiko foretatt av sakkyndige og dommere etter straffeloven § 20 (skyldevne og tilregnelighet) og §§ 62 og 63 (tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg).

Sammen med psykolog Øyvind Heen Ottesten og Linda Gröning har Øverland gått gjennom alle sakene der barn de siste årene er dømt til forvaring.

- Vi har analysert hvordan barns utvikling ble vektlagt og forstått eller ikke i disse sakene. Noe som gjør prosjektet unikt, er at vi har tilgang til alle rettspsykiatriske erklæringer og tilhørende dommer, den siste fra februar 2024, fortalte Øverland.

- Barn må ses i sammenheng med sine omgivelser

Forskernes mål har vært å undersøke hvordan barnets utviklingspremisser kommer til uttrykk.

- Hvorfor er utvikling relevant når man skal vurdere barn? Jo, fordi barn ikke er små voksne, men i utvikling. Og utviklingen er ikke lineær og synkron. Barn er kontekstuelle av natur, og underlagt andre krefter i kraft av å være barn. Enhver vurdering av barn som behandler dem som voksne, vil feiltolke barnet. 

Psykologene Øyvind Heen Ottesen og Kari Øverland har gjennomgått rettspsykiatriske vurderinger av barn i straffesakskjeden.

Barn må vurderes i sammenheng med sine omgivelser, ikke bare de nære, altså familie eller ansatte på en institusjon, men også i lys av venner, skole og samfunnet rundt, understreket Øverland.

- Barn er påvirket av omgivelsene på en mye tydeligere måte enn voksne er. Barn tenker annerledes, og deres evne til å overskue konsekvenser og deres impulskontroll er annerledes enn hos voksne.

Halvparten hadde bare hatt to eller færre møter

Ved gjennomgangen av de rettspsykiatriske erklæringene, fant forskerne at nesten halvparten bygget på to eller færre møter med barnet som ble vurdert. 

- Det synes vi er veldig lite. Nesten ti prosent av erklæringene bygger på ett eller ingen møter med barnet det gjaldt. Dette gir begrenset innsikt i barnet, sa Øverland.

Et annet funn, var at seksti prosent brukte en form for strukturert kartlegging, mens førti prosent brukte ustrukturert faglig skjønn.

- Veldig mange verktøy ble brukt. Vi fant ingen ensartet praksis. De aller fleste verktøyene var utviklet for voksne. Ingen av verktøyene så på psykososial modenhet, og ingen så på utvikling i en rettspsykiatrisk kontekst. Det manglet en betydelig del kontekstuell informasjon for å vurdere disse barna, sa Øverland.

Etnisitet var oppgitt i nærmere 43 prosent av sakene, språk var nevnt i drøye 12 prosent og tolk ble brukt i nærmere fem prosent av sakene.

- Vi så eksempler på saker med barn som hadde bodd bare to år i Norge, men der det ikke ble brukt tolk.

Et lite mindretall er spesialister på barn

Et funn var spesielt alarmerende, fortalte Øverland:

- 85 prosent av dem som vurderte barna, hadde ingen spesialisering i barn og ungdom, og hele 63 prosent rapporterte at de ikke hadde arbeidet med barn tidligere. 

Manglene fremstår åpenbart systematiske, mener hun.

- For dette gjelder ikke bare i enkeltsaker. Vi mener det er en risiko for at barn i Norge blir vurdert som små voksne, og at dette definitivt utgjør en risiko for at barn blir feilaktig vurdert. Så vi ser et tydelig behov for utviklingssensitive retningslinjer for vurdering av barn, sa Øverland.

På dette feltet er det avdekket betydelige mangler, fortsatte hun.

- Vi kan ikke være bekjente av at barn blir vurdert som voksne i alvorlige saker som får vidtrekkende konsekvenser for dem. Heldigvis ser det ut som det er bedringer på gang; et rammeverk for undersøkelser av barn og unge under 18 år. 

Powered by Labrador CMS