Selv om Norge fremdeles scorer nest best i verden på rettssikkerhet, advarer Domstoladministrasjonen om at både underbemanning i domstolene, usikre bygg og pengemangel kan true rettssikkerheten.
I slutten av oktober slapp Wold Justice Project resultatene av sin årlige Rule of Law-rangering.
Her kartlegges rettssikkerheten i 143 land verden over, hvor hvert land får en score mellom 0,0 og 0,1.
Annonse
Rangeringen domineres, bokstavelig talt, av Norden i toppen. Med en score på 0,89 havner Norge på 2. plass, hvilket både er samme score og samme plassering som i både 2025 og 2024.
Danmark ligger på 1. plass med en score på 0,90. Finland tar 3. plassen med 0,87 og Sverige 4. plassen med 0,86.
Nederst ligger Venezuela, Afghanistan, Haiti, Kambodjsa og Nicaragua.
Svekket rettsstat
Samtlige av de 143 landene måles på åtte ulike faktorer.
Norge får best uttelling innenfor «fravær av korrupsjon» med 0,93. Innenfor både «begrensninger på myndighetenes makt» og «orden og sikkerhet» er resultatet 0,92.
Norge scorer 0,90 i «grunnleggende rettigheter», 0,89 i «åpenhet i offentlig forvaltning», 0,88 i «håvedheving av regelverk», 0,86 i «sivil rettspleie »og 0,82 i «strafferettspleie».
Selv om Norden nok en gang gjør det godt i målingen, viser det totale snittet noe annet. For niende året på rad svekkes rettsstatlige prinsipper i de fleste av landene kartleggingen omfatter. 62 prosent går tilbake på målingen.
Selv om vi har all grunn til å være stolte over rettstaten Norge, er det viktig at vi ikke sovner i vår egen tilfredshet, mener Leif Otto Østerbø, direktør i Domstoladministrasjonen.
– Det er flere ting vi kan lære av Danmark, eksempelvis når det kommer til saksavvikling, og særlig når det kommer til tidsbruken. Vi bruker mye tid på hovedforhandlinger som vi kanskje kunne brukt bedre og annerledes, sier han.
I skrivende stund arbeider et utvalg, nedsatt av regjeringen, med å kartlegge lagmannsrettens fremtidige funksjon. Arbeidet skal være klart neste høst.
– Det blir veldig spennende, og gir et stort potensial for å spisse lagmannsrettens rolle, men det kan også påvirke tingrettene i stor grad. Vi står i en tid hvor autoriteter er under press, og vi må være mer frempå for å utvikle oss med samfunnet, sier Østerbø.
– Og så må vi komme i gang med lyd- og bildeopptak.
For få dommere og økende restanser
Det er viktig at Norge er oppmerksomme på internasjonale trender, spesielt når viktige autoriteter og institusjoner er under press, fortsetter DA-direktøren.
– Vi må innrette oss etter at rettssikkerhet ikke er gratis og krever vedlikehold. Nå har vi blant annet underskudd av dommere. Vi må bruke mer ressurser på domstolene for å opprettholde dagens rettssikkerhetsstandard fremover.
Ifølge Østerbø er domstolsvesenet kraftig underfinansiert.
– Vi har utfordringer med å få byttet ut vårt tekniske utstyr, vi har store svakheter med byggene våre når det gjelder sikkerhet, og vi er i en situasjon hvor vi er underbemannet på dommersiden. Gjør vi ikke nok for å ta tak i dette, vil det gå utover brukerne og samfunnet, sier han.
Nå får tingrettene inn så mange flere saker at domstolene har femti tingrettsdommere for lite.
– Alt nå opparbeider vi oss restanser og saksbehandlingstiden vil øke. Det vil bli merkbart i 2027. Det hele kan avverges, men det krever en helt annen oppmerksomhet enn det vi så langt har fått, sier Østerbø.
– Det er positivt at saksinngangen øker, men bevilgningene må følge med.
– I Norge utgjør rettsstaten selve rammen for all politikk og forvaltning. Kjernen i rettsstaten er at maktutøvelsen er bundet av lover og regler, og at makten kontrolleres av uavhengige domstoler, sa hun.
Selv om den norske rettstaten er i toppsjiktet internasjonalt, krever den kontinuerlig oppfølging. Noe av det aller viktigste, er å ta vare på den høye tilliten rettsstaten nyter, ifølge statsråden.
– En av de største utfordringene rettsstaten vår står overfor er behovet for å sikre at befolkningen, som har så stor tillit til domstolene, faktisk har reell tilgang til dem, sa hun.
– Et annet overordnet spørsmål i disse omskiftelige tidene er hvordan vi skal balansere forholdet mellom de tre statsmaktene og sikre kontroll med den utøvende makt.
Astri Aas-Hansen.Foto: Thea N: Dahl
- Må diskutere forholdet mellom rett og politikk
I løpet av de siste tretti årene har forholdet mellom rett og politikk endret seg mye, og både nasjonale og internasjonale rettsregler har blitt mer gjennomgripende i samfunnet, fremholdt Aas-Hansen.
– Rettsliggjøringen gjør domstolenes kontroll med lovgiver desto mer sentral. Samtidig som dette er en viktig rettsstatlig kontrollmekanisme, innebærer det reelt sett også en maktforskyvning fra folkevalgte organer til domstolene, sa hun.
– I kombinasjon med den institusjonelle styrkingen av den dømmende makt, er det grunnlag for å hevde at domstolene i Norge aldri har stått sterkere og aldri har hatt mer makt til å etterprøve og overprøve storting og regjering.
I tiden fremover vil det derfor være viktig å diskutere forholdet mellom rett og politikk.
– Dersom rettsliggjøringen og domstolenes prøvingsintensitet fortsetter å øke kan dette nettopp gå på bekostning av tilliten folk flest har til rettstaten Norge, sa Aas-Hansen.
– Overordnet er det altså en svært sammensatt oppgave å bevare rettsstaten, og utfordringene blir ikke mindre av den krevende sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå står i. Men når det gjelder tilliten er jeg også opptatt av å peke på at alle kan være med på å bidra til dette.
