Meninger

Konsekvensene av tekno-stress koster ofte langt mer enn teknologien man har investert i

- Og når kvinnelige advokater allerede er mer utsatt for stress, angst og depresjon, betyr det at de i særlig grad vil bære kostnaden av dette misforholdet, skriver Rebekka Egeland og Celine Marie Lund.

Rebekka Egeland og Celine Marie Lund.
Publisert Sist oppdatert

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

Juridisk praksis belønner dem som tåler høyt press over tid. Forretningsmodellen er bygget på timeføring, stramme frister og konstant tilgjengelighet – og det har en pris.

IBA-undersøkelsen fra 2020 viste at tre av fem advokater opplever stress, søvnproblemer og angst. Mer enn førti prosent tør ikke fortelle arbeidsgiveren sin av frykt for konsekvenser for karrieren. Lawcare-rapporten fra 2025 bekrefter at advokater mellom 26 og 35 år scorer høyest på utbrenthet – nettopp i den fasen av karrieren der de ennå ikke har funnet fotfeste.

- Kompetanse tapes

Baksiden av denne forretningsmodellen er tapt talent og mangel på mangfold. Mange kvinnelige advokater forlater yrket etter å ha stiftet familie – ikke fordi de mangler evner eller ambisjoner, men fordi offentlig sektor tilbyr det juridisk praksis ikke gjør; forutsigbarhet og fleksibilitet.

Arbeidskulturen formes av insentiver. Når veien til partnerskap er knyttet til individuelle mål og konstant tilgjengelighet, er det rasjonelt å velge bort i perioder som krever prioriteringer utenfor jobben. Dette er et tap av kompetanse som firmaene selv har betalt for å utvikle.

En artikkel fra Center of the Legal Profession ved Harvard Law School viser også at forekomsten og alvorlighetsgraden av depresjon, angst og stress kan dokumenteres som betydelig høyere blant kvinnelige advokater sammenlignet med menn.

Advokatbransjen står overfor et sentralt dilemma

KI-integrering i juridisk praksis kan påvirke stressnivået både positivt og negativt. Det avgjørende er hvordan firmaene implementerer den. KI kan frigjøre tid og mental kapasitet ved å automatisere manuelt krevende oppgaver som research, kontraktsgjennomgang og oversettelse. Den frigjorte tiden kan brukes på det som driver motivasjon; faglig utvikling, strategiarbeid og klientrelasjoner.

KI kan også forbedre kvaliteten på leveransene ved å fungere som «djevelens advokat» – en sparringspartner som utfordrer juridiske dokumenter og avdekker svakheter. Dette styrker mestringsfølelsen og den faglige stoltheten, som er dokumenterte nøkkelfaktorer for trivsel og prestasjon.

Men det finnes en annen vei – og den er risikabel. Hvis den frigjorte tiden brukes til å øke ytelseskravene uten tilstrekkelig opplæring og støtte, oppstår et klassisk misforhold.

Arbeidspsykologen Robert Karasek beskrev dette allerede i 1979; høye krav kombinert med lav kontroll og manglende støtte er en direkte oppskrift på stress. Dette koster i form av lavere ytelse, svekkede klientrelasjoner, høyere sykefravær og økt turnover.

Når ytre forventninger overstiger indre ressurser, kan «teknostress» oppstå – og konsekvensene av dette koster ofte langt mer enn teknologien man har investert i. Og når kvinnelige advokater allerede er mer utsatt for stress, angst og depresjon, betyr det at de i særlig grad vil bære kostnaden av dette misforholdet. Dette er ikke et bærekraftig valg for advokatfirmaer.

Den nye dominerende valutaen i advokatbransjen

Når dokumentproduksjon og førsteutkast produseres raskere med KI, blir det vanskeligere å forsvare høye timesatser. Klientene krever i økende grad nye prismodeller – fastpris, abonnement eller hybride modeller som belønner verdi og resultater, ikke tid brukt.

Advokatfirmaer som ikke tilpasser seg, risikerer å miste klienter til konkurrenter som allerede kapitaliserer på de økonomiske gevinstene KI tilbyr.

Når lønnsomhet knyttes tettere til leveranse og kvalitet, skjer det også et strukturelt skifte fra individuelle prestasjonsmål til kollektive resultater. Det betyr at ledelse ikke lenger kan være et sideprosjekt.

Kommunikasjonsevner, mellommenneskelig kompetanse og evnen til å lede ulike personlighetstyper, styre komplekse prosesser og bygge sterke team blir mer avgjørende enn noensinne. Nye måter å måle verdiskaping på vil også åpne for mer fleksible arbeidsformer, noe som kan gjøre partnerskap attraktivt for talent i alle livsfaser, og redusere risikoen for å miste nøkkelkompetanse som selskapene allerede har investert i å utvikle.

Hva bør den frigjorte tiden brukes til?

Ediscovery Innovation Reporten fra 2025 viser at 42 prosent av advokatene allerede sparer mellom én og fem timer i uken med generativ KI. Hva man deretter velger å gjøre med den ekstra tiden, avgjør om KI blir en kostnad eller en økonomisk gevinst.

KI kan brukes til å fakturere flere timer. Det vil sannsynligvis øke inntektene på kort sikt. Men hvis den brukes som en pisk heller enn en katalysator, er risikoen for langsiktige tap betydelig. Alternativet er å investere den frigjorte tiden i å bygge en KI-kultur – der psykologisk trygghet, læring og faglig utvikling er systematiske prioriteringer.

Det handler ikke bare om å bli kjent med verktøyet, men om å lære det skikkelig. Det tar tid, og de økonomiske gevinstene synes ikke umiddelbart på bunnlinjen.

Men det er her solide, langsiktige resultater bygges. For slik er det med investeringer i det psykososiale arbeidsmiljøet eller klimaet, for å ta et annet eksempel. Gevinstene av å investere blir synlige på lang sikt, mens valget om ikke å investere kan gagne bunnlinjen på kort sikt, men fører til fatale konsekvenser på lengre sikt. Dette krever å se fremover og ha mot til å ta de nødvendige stegene, som kan være upopulære blant partnerne i dag.

Hvem vil vinne klientene?

Det er derfor ikke KI i seg selv som avgjør utfallet – det er selskapets strategiske valg om hvordan medarbeiderne skal bruke teknologien, og hvilke gevinster man skal fokusere på i forbindelse med KI-implementeringen.

Man kan spørre direkte: Skal vi velge en kortsiktig strategi som løfter bunnlinjen i år? Eller skal vi heller følge den langsiktige strategien som styrker trivsel og ytelse, styrker klientrelasjoner, øker fastholdelsen av kvinner i bransjen, og fører til et skifte i hvordan belønning – som historisk har dreid seg om individuell prestasjon – i stedet verdsetter teamets samlede ytelse? Det virker som et enkelt valg.

Å velge en strategi er imidlertid bare halvparten av kampen. Den andre halvparten er gjennomføring.

Budskapet er klart: Advokatfirmaer som investerer i god ledelse og bygger en sterk KI-kultur, er best posisjonert for fremtidens marked. Når KI forvandler bransjen, blir det avgjørende spørsmålet hvem som får medarbeiderne med. Hvem som prioriterer bærekraft. Det er dem som vil vinne klienten.

Powered by Labrador CMS