Rettssaken mot Hjort er i gang

Tirsdag morgen møtte advokatfirmaet Hjort flere tidligere klienter i rettssal 127 i Oslo tinghus. 

Advokatfirmaet, en tidligere styreleder og en tidligere administrerende direktør er saksøkt for totalt 111 millioner kroner og beskyldt for hemmelig samarbeid med advokater i BAHR i forbindelse med en langvarig konflikt mellom eierne av Mo Industripark i Mo i Rana.

Hjort var i flere år juridisk rådgiver for Mo Industripark, som nå, sammen med stålverket 7 Steel og entreprenørselskapet Øijord & Aanes, går til sak mot advokatselskapet og industriparkens tidligere administrerende direktør og styreleder.

Konfliktens kjerne er en eierstrid om 49,28 prosent av aksjene i Mo Industripark, som i 2021 ble overdratt fra Helgeland Invest til Helgeland Industripark. Det oppstod da spørsmål om overdragelsen utløste løsningsrett, eller forkjøpsrett, for de to øvrige aksjonærene, 7 Steel og Øijord & Aanes, som samlet eide 50,7 prosent av aksjene.

I nesten tre år kranglet eierne om hvem som skulle ha kontroll over industriparken i over tjue rettssaker, også i Høyesterett, samt voldgiftssaker. I januar 2025 vant 7 Steel og Øijord & Aanes frem. 

Hjort, som representeres av advokat Henning Harborg i Thommessen, fastholder at vilkårene for ansvar ikke er oppfylt, og at det ikke var Hjorts rolle å overprøve ledelsens og styrets vurderinger. Les mer om Hjorts anførsler lenger ned på siden.

Fikk utlevert tusenvis av e-poster

Gjennom de tre årene konflikten pågikk ble Mo Industripark representert av advokatfirmaet Hjort, og i etterkant ba 7 Steel og Øijord & Aanes om å få utlevert advokatfirmaets saksdokumenter. 

Ifølge de to selskapene viser en gjennomgang av nær 7470 eposter at Hjort-advokatene samarbeidet tett med advokater i BAHR, som representerte Helgeland Industriutvikling, gjennom hele konflikten. 

Både Hjort og de to tidligere lederne avviser kravene.

Totalt er det satt av tre uker til saken.

– Selskapets ressurser betalte for gildet

Anders Ryssdal, Glittertind-partner og prosessfullmektig for Mo Industripark, fikk ordet først. Rettsdagen startet med teknisk trøbbel.

– Det viser seg at Aktørportalen er nede akkurat nå, men vi har delt ut skriftlige disposisjoner til alle. Håper det greit for retten også, sa Ryssdal og gikk så over til selve saken.

– Konflikten har pågått over flere år og kjennetegnes av bruken av ulovlige virkemidler i strid med aksjeloven og etablerte prinsipper for good governance. Daglig leder Flågeng og styreleder Ulriksen unnlot å holde selskapets styre orientert, noe som saboterte styrets mulighet til å fatte avgjørelser på et korrekt grunnlag.

I disse aktivitetene ble ledelsen bistått av selskapets egne juridiske rådgivere i advokatfirmaet Hjort, fortsetter Ryssdal.

– Det ble i tillegg inngått en hemmelig allianse med enkeltaksjonæren Helgeland Utvikling og deres rådgiver i advokatfirmaet BAHR, som ikke er parter i denne saken. Formålet med aktiviteten var i ett og alt å svekke de øvrige aksjonærenes rettslige og kommersielle posisjoner. Dette påførte saksøkeren, Mo Industripark AS, betydelige unødvendige kostnader samt tap av tid og fremdrift. Mer enn femti prosent av aksjonærfellesskapet fikk sine interesser motarbeidet ved bruk av selskapets egne ressurser.

– Mo industripark er pådratt helt unødvendig kostnader. Også tap av tid og fremdrift. Hvorfor er industriparken inne i bildet, om det har vært konflikt mellom aksjonærene? Jo, hvem betalte for aktiviteten? Det var selskapet. Det er selskapets ressurser som har blitt brukt for å betale for dette gildet, sa Ryssdal.

– Medvirkningsansvaret gjelder for Hjort

Advokatfirmaet Hjort har misligholdt sin lojalitets- og rådgivningsplikt overfor Mo Industripark som klient, ifølge Ryssdal.

– Aksjeloven § 17-1 om erstatningsansvar rammer også medvirkning til forsettlige eller uaktsomme skadevoldende handlinger. Utviser en advokat forsett eller uaktsomhet, utløses profesjonsansvar, sa han.

Ryssdal viste videre til rettspraksis fra lagmannsretten i 2015, hvor det legges til grunn at skyldkravet for advokater etter § 17-1 annet ledd første punktum i stor grad sammenfaller med det ulovfestede profesjonsansvaret for advokater.

– Medvirkningsansvaret gjelder dermed for advokatfirmaet Hjort på samme måte som for de øvrige saksøkte. I tillegg gjelder alminnelige kontraktsrettslige prinsipper om prisavslag og salærnedsettelse ved mangelfull eller uforsvarlig rådgivning, sa han.

– Plikter å rette opp ulovlige forhold

Advokatens lojalitetsplikt handler om mer enn bare å oppfylle klientens ønsker, fortsatte Ryssdal.

– Når juridiske virkemidler utnyttes sammen med administrasjonen for å fremme illegitime interesser, utløser det tilbakebetalingsansvar. Høyesteretts praksis oppstiller en streng aktsomhetsnorm for advokaters profesjonsansvar, der vurderingen skjer i lys av advokatens plikt til å gi høyt kvalifisert og spesialisert rådgivning ut fra oppdragsavtalen, formålet og de etiske reglene for advokater.

Advokater skal være uavhengige og har en plikt til å rette opp ulovlige forhold, påpeker prosessfullmektigen.

– Etter advokatregelverket skal advokaten utvise lojalitet overfor klienten og rettssamfunnet. I denne saken var klienten Mo Industripark AS. Det var selskapet som ga oppdraget, betalte regningen, og ingen andre befant seg på klientsiden.

- Samarbeidet var omfattende

Ifølge Ryssdals sluttinnlegg burde Hjort ha frarådet industriparken fra å blande seg i aksjonærkonflikten. 

«Hjort har misligholdt oppdragsavtalen ved å gi rettslig uholdbare og/eller utilstrekkelig nyanserte råd, nedtone relevant rettslig risiko forut for viktige selskapsrettslige beslutninger, benytte BAHR som premissleverandør for egen juridisk rådgivning, og unnlate å ivareta Mo Industriparks selskapsinteresse. Hjort har også brutt lojalitetsplikten overfor egen klient, ved å bistå Flågeng og Ulriksen med å fremme Helgeland Industriutviklings interesser på bekostning av Mo Industriparks interesser», skriver han i sluttinnlegget. 

Ryssdal mener både Hjort, Ulriksen og Flågeng har samarbeidet løpende med BAHR og Helgeland Industriutvikling om juridiske vurderinger, prosesskriv, taktikk og mediestrategi. 

«BAHRs utkast til rettsdokumenter ble videreført i Mo Industriparks egne dokumenter, og Mo Industriparks rettsdokumenter og bilag ble forelagt Helgeland Industriutvikling og BAHR. Dette ble gjort uten at styret ble orientert. Samarbeidet var omfattende, konsekvent og uforenlig med Hjorts uavhengighet- og lojalitetsplikt og Mo Industriparks plikt til å behandle aksjonærer nøytralt», heter det i sluttinnlegget. 

Krever nær 30 millioner i erstatning

Hjort har også medvirket, enten forsettlig eller uaktsom, til Flågengs og Ulriksens selskapsrettslige pliktbrudd, skriver Ryssdal. 

«Medvirkningen bestod blant annet i utforming av ufullstendige saksfremlegg, anbefaling om begrenset informasjonsdeling, tilpasning av egne vurderinger av taktiske grunner, og praktisk tilrettelegging for beslutninger og rettsprosesser som var til fordel for Helgeland Instustriutvikling.»

Hadde Hjort opptrådt lojalt overfor Mo Industripark som klient og gitt korrekte råd, ville ikke industriparken blitt involvert og brukt som et verktøy i aksjonærkonflikten, anfører Ryssdal videre.  

Mo Industripark krever nær tretti millioner kroner i erstatning for salær til Hjort, idømte sakskostnader, kostnader til spansk advokat, en rapport og lojalitetsbonuser.

Hjort: - Vilkår for ansvar ikke oppfylt

Henning Harborg, partner i Thommessen og prosessfullmektig for Hjort, mener kravene er grunnløse. 

«Hjort bisto Mo Industripark, representert ved selskapets daværende ledelse, og ga aktsomme og faglig forsvarlige råd uten skjulte motiver og uten innvendinger fra klienten i samtid», skriver han i sluttinnlegget. 

Det var ikke Hjorts rolle å overprøve ledelsens og styrets vurderinger. Harborg fastholder at vilkårene for ansvar ikke er oppfylt. 

«At 7 Steel og Øijord & Aanes til slutt gikk seirende ut av aksjonærkonflikten og i dag kontrollerer Mo Industripark i fellesskap, gjør ikke selskapsledelsens daværende opptreden – og enda mindre rådgivningen fra selskapets tidligere advokat – erstatningsbetingende. Vilkårene for ansvar er ikke oppfylt: Det foreligger ikke ansvarsgrunnlag, det er ikke påvist eller dokumentert et relevant økonomisk tap (som har erstatningsrettslig vern) eller årsakssammenheng, og kravene er under enhver omstendighet tapt som følge av manglende reklamasjon og foreldelse. Subsidiært må et eventuelt ansvar under enhver omstendighet helt eller delvis falle bort eller settes ned som følge av skadelidtes egen medvirkning og/eller reglene om lemping», anfører Harborg på vegne av Hjort.

«Saksøkernes synspunkter på ledelsens og Hjorts "konkrete handlingsalternativer" er i det vesentlige etterpåklokskap basert på senere rettsavgjørelser. Ingen av de påståtte feilene er, hver for seg eller samlet, ansvarsbetingende», står det i sluttinnlegget. 

«Mo Industriparks krav bygger på et påstått mislighold fra Hjorts side i form av uaktsom rådgivning. Hjort mener at kravet faller allerede fordi rådgivningen var faglig forsvarlig. Mottakerne av rådgivningen, den daværende selskapsledelsen, hadde ingen innvendinger til rådgivningen.»

- Ledelsen hadde ingen innvendinger mot rådgivningen

Mo Industriparks krav bygger på et påstått mislighold fra Hjorts side i form av uaktsom rådgivning, men advokatfirmaet på sin side står fast ved at rådgivningen var faglig forsvarlig.

«Mottakerne av rådgivningen, den daværende selskapsledelsen, hadde ingen innvendinger til rådgivningen», skriver Harborg. 

«Kravene fra 7 Steel og ØA er erstatningskrav utenfor kontrakt, og det er gjort gjeldende at Hjort er ansvarlig som medvirker til rettsstridige selskapsbeslutninger, jf. aksjeloven § 17-1 annet ledd. Vilkårene for ansvar etter aksjeloven § 17-1 første og andre ledd er ikke oppfylt. Hjort er heller ikke ansvarlig på grunnlag av culpa i eller utenfor kontrakt.»

«Presumsjonen for uaktsomhet ved brudd på aksjelovens handlingsnormer gjelder "vedkommende" som selv er bundet av normen, jf. HR-2016-1440-A avsnitt 41. Hjort var ekstern rådgiver. Det samme gjelder for eventuelle brudd på selskapets styreinstruks og etiske retningslinjer. Medvirkeransvar forutsetter at medvirkeren selv har opptrådt forsettlig eller uaktsomt, og det foreligger ikke ansvarsbetingende medvirkning så lenge advokaten har holdt seg innenfor regulær advokatvirksomhet og gitt forsvarlige råd med adekvate vurderinger av risiko og usikkerhet.»

- Alle krav er uansett tapt

Ifølge Harborg mangler kravene fra 7 Steel og Øijord & Aanes AS erstatningsrettslig vern. Samtidig gjelder det uansett et skjerpet skyldkrav som ikke er oppfylt, skriver han. 

«Det må skilles mellom advokatens ansvar overfor egen klient og overfor andre. 7 Steel og Øijord & Aanes var ikke Hjorts klienter, og deres krav er bygget på erstatningsregler utenfor kontrakt og mangler erstatningsrettslig vern», forteller sluttinnlegget. 

«Selv om det skulle legges til grunn at Hjort har gitt uaktsomme råd til Mo Industripark, er det vanskelig å se at det kan utløse krav for andre enn klienten. Det skal generelt svært mye til for at en advokat kan holdes medansvarlig for selskapsbeslutninger der advokaten ikke har gjort annet enn å gjennomføre regulære advokatoppdrag for klienten.»

Harborg skriver at hverken et økonomisk tap eller årsakssammenheng er påvist, samt at alle krav uansett er tapt som følge av for sen reklamasjon, foreldelse og/eller passivitet.

«Hjort er ikke kjent med eksempler på at en advokat er holdt ansvarlig for sakskostnadene (eller andre kostnader) til en annen part, langt mindre i saker der verken advokaten eller dennes klient har hatt noen rolle.»

- Sterkt avvikende syn

Advokat Jacob S. Bjønness-Jacobsen i Arntzen Grette representerer tidligere  administrerende direktør Arve Ulriksen og tidligere styreleder Lisbeth Flågeng i saken.

I sitt sluttinnlegg skriver Bjønness-Jacobsen at et gjennomgripende tema i søksmålet er hva som best tjente Mo Industriparks interesser, og at de to selskapene 7 Steel og Øijord & Aanes, som henholdsvis var en storkunde og betydelig leverandør til industriparken, ikke delte industriparkens vedtatte strategi, og «dessuten ønsket å få større kontroll over selskapet».

«Flågeng og Ulriksen oppfattet aksjeeierkonflikten som kritisk for Mo Industriparks vedtatte strategi og fremtid. (…) I mange av disse vurderingene hadde Helgeland Industriutvikling på den ene siden, og 7 Steel og Øijord & Aanes på den andre, sterkt avvikende syn. I denne konfliktfylte perioden valgte Flågeng og Ulriksen å bli stående i sine roller og ta stilling til de vanskelige spørsmålene som konflikten ga opphav til.»

Ledelsen hadde gjennomgående behov for juridiske råd, og selskapet ble bistått av Advokatfirmaet Hjort gjennom hele perioden aksjeeierkonflikten varte, skriver advokaten.

«Det er disse vurderingene, foretatt av Mo Industripark og Hjort i en krevende og konfliktfylt periode, som Mo Industripark, 7 Steel og Øijord & Aanes (som i dag kontrollerer Mo Industripark sammen) angriper i dette søksmålet.»

- Hevder at informasjon ble holdt tilbake

Saksøkerne anfører at de to, og advokatene i Hjort, samarbeidet illojalt med Helgeland Industriutvikling og deres rådgivere i BAHR, holdt tilbake informasjon for styret i Mo Industripark og brukte sine posisjoner til å fremme beslutninger som tilgodeså Helgeland Industriutvikling på bekostning av Mo Industripark og de øvrige aksjeeierne, oppsummerer Bjønness-Jacobsen.

De to tidligere ledernes advokat fremholder at Flågeng og Ulriksen gjennomgående har innhentet råd fra Hjort og forholdt seg til disse, og videre at sentrale beslutninger ble truffet av styret i Mo Industripark eller parkens generalforsamling, ikke av de to personlig. 

«For det andre var Flågeng og Ulriksen rådgitt av Hjort gjennom hele sakskomplekset som ligger til grunn for søksmålet. Ledelsen må normalt kunne basere seg på de rådene som er gitt av eksperter og rådgivere om spørsmål som krever særskilt ekspertise, jf. Andenæs m.fl. Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, 3. utgave 2016 punkt 47.2.3 s. 650. Dersom retten skulle komme til at Mo Industriparks advokat har gitt uriktige juridiske råd, kan ikke Flågeng og Ulriksen holdes ansvarlig for eventuelle normbrudd som følge av at de har fulgt rådene.»

Krever 65 millioner

Det største kravet kommer fra selskapet 7 Steel Nordic Manufacturing, som er representert av advokat Rasmus Asbjørnsen i Haavind. 7 Steels påstand er at de to tidligere lederne og Hjort dømmes til å betale selskapet 65,7 millioner kroner. Dette er, ifølge sluttinnleggete, kostnader 7 Steel har hatt knyttet til eierstriden av aksjene.

«Bakteppet er en eierstrid om 49.28 prosent av aksjene i Mo Industripark (Løsningsaksjene). Striden startet i 2021 da Helgeland Utvikling AS gjennom en fisjon og en etterfølgende aksjeoverdragelse ble eier av disse aksjene, hvoretter 7 Steel gjorde forkjøpsrett gjeldende. Spørsmålet om forkjøpsrett var omtvistet mellom 7 Steel og Helgeland Utvikling. Ved voldgiftsdom 11. februar 2022 ble det rettskraftig fastslått at 7 Steel hadde forkjøpsrett til Løsningsaksjene.»

Og videre:

«Normalt ville eierstriden funnet sin løsning ved denne dommen, men ikke i dette tilfelle. Det måtte over 20 rettssaker, flere for Høyesterett og voldgift, før 7 Steel sikret sin rett og med det Løsningsaksjene. Forkjøpsretten ble først gjennomført 16. januar 2025. Om de saksøkte hadde gjort som de skulle – gjort rett og ikke urett – hadde de langt fleste av disse sakene vært unngått. Det er kostnadene dette har påført 7 Steel som kreves tilbake.»

Krever 15 millioner

Selskapet Øijord & Aanes er representert av advokat Lars Nygaard i Advokathuset Just.

På vegne av sine klienter anfører Nygaard at Ulriksen og Flågeng, med bistand fra Hjort, inngikk et koordinert samarbeid med Helgeland Industriutvikling og selskapets rådgivere for å fremme selskapets særinteresser, og motarbeide interessene til Øijord & Aanes.

Selskapet krever inntil 15 millioner kroner av de tre saksøkte partene.