Meninger
Fra samisk håndverk til sykepengestrid med staten
Dommens poeng er enkelt: Spørsmålet om hovedregelen skal fravikes, er ikke det samme som spørsmålet om hvilket inntektstap som skal kompenseres, skriver advokat Vetle Ludvig Eriksen Sandov i Molteberg Nilsen.
Vetle Ludvig Eriksen Sandov i Advokatfirmaet Molteberg Nilsen.
Foto: Rune Hammerstad.
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
I en dom avsagt av Hålogaland lagmannsrett den 21. oktober (LH-2026-68884), var partene enige om inntektene, men ikke om hvilke som skulle telle med.
NAVs metode ga et avvik på omtrent 24 prosent, lagmannsrettens på omtrent 42 prosent. For den næringsdrivende betydde forskjellen 103.665 kroner mer i årlig sykepengegrunnlag.
For selvstendig næringsdrivende beregnes sykepengegrunnlaget som hovedregel ut fra inntektene de tre foregående årene. Har arbeidssituasjonen eller virksomheten endret seg varig, og den pensjonsgivende årsinntekten avviker med mer enn 25 prosent fra dette gjennomsnittet, skal NAV i stedet fastsette sykepengegrunnlaget ved skjønn.
NAVs beregning hang igjen i fortiden
Den næringsdrivende hadde i flere år kombinert en annen jobb med salg av duodji – samisk håndverk – hjemmefra og på nett. I november 2022 tok hun steget videre og åpnet en fysisk butikk. Utvidelsen ga høyere næringsinntekter. I 2023 var personinntekten fra virksomheten 535.831 kroner.
Da hun ble sykmeldt, brukte NAV hovedregelen: Sykepengegrunnlaget beregnes ut fra det regulerte gjennomsnittet av inntektene de tre foregående årene. Resultatet ble 432.166 kroner. Virksomheten hadde vokst, men beregningen hang igjen i fortiden.
Det er nettopp slike endringer folketrygdloven § 8-35 tredje ledd skal fange opp. Når en varig endring i arbeidssituasjonen eller virksomheten medfører et inntektsavvik på mer enn 25 prosent fra grunnlaget etter hovedregelen, skal sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn.
Men før man kan sammenligne inntektene, må man vite hvilke som skal telle.
Først må terskelen vurderes. Deretter kommer skjønnet.
Den næringsdrivende hadde også hatt lønnsinntekt tidligere i året. Da hun ble syk, var hun i permisjon fra arbeidsforholdet og hadde ikke rett til sykepenger som arbeidstaker. Staten mente derfor at lønnsinntekten skulle ut allerede ved beregningen av avviket. Da ble resultatet omtrent 24 prosent – og dermed ingen skjønnsfastsettelse.
Lagmannsretten var uenig. Lønnsinntekten skulle inngå i den pensjonsgivende årsinntekten ved avviksvurderingen. Da ble avviket omtrent 42 prosent, og terskelen var passert. Først ved den etterfølgende skjønnsfastsettelsen skulle lønnsinntekten holdes utenfor, fordi den ikke representerte et aktuelt inntektstap.
Lønnsinntekten skulle altså telle med i én vurdering, men ikke i den neste. Det var ikke en selvmotsigelse. Vurderingene hadde ulike formål.
Den næringsdrivende hadde allerede fått medhold i en prinsipiell, enstemmig femmedlemskjennelse fra Trygderetten. Staten, representert ved Regjeringsadvokaten, gikk til sak for å få kjennelsen kjent ugyldig. Resultatet ble nytt medhold for den næringsdrivende – denne gangen fra en enstemmig lagmannsrett. Sykepengegrunnlaget på 535.831 kroner ble stående.
Dommens poeng er enkelt: Spørsmålet om hovedregelen skal fravikes, er ikke det samme som spørsmålet om hvilket inntektstap som skal kompenseres. Først må terskelen vurderes. Deretter kommer skjønnet. For den næringsdrivende var skillet alt annet enn teoretisk.
Forfatteren var prosessfullmektig for den private parten. Advokatfullmektig Ole Christer Kvellestad og advokat Julia Bones bidro i arbeidet med saken.
Dommen er foreløpig ikke rettskraftig.
