EFTA-domstolen avsa den 10. november en dom som omhandler retten til uføretrygd i Norge, og om kravene i nasjonal lovgivning er forenlige med EØS-retten (sak E-1/26).
Saken EFTA-domstolen har tatt stilling til, gjelder en spansk og en tysk statsborger, opprinnelig fra henholdsvis Pakistan og Marokko, som begge ble nektet uføretrygd i Norge fordi de ikke oppfylte kravet i folketrygdloven § 12-2 første ledd om henholdsvis tre og fem års sammenhengende medlemskap i folketrygden forut for uføretidspunktet.
Annonse
Kravet til forutgående medlemskap i folketrygden ble utvidet fra tre til fem år i januar 2021.
Advokat John Christian Elden og advokat Olaf Halvorsen Rønning, begge i Elden, har representert den spanske borgeren. Han flyttet fra Pakistan til Spania i 2005, der han var i arbeid frem til han flyttet til Norge i april 2013.
– Vår klient er svært fornøyd med avgjørelsen. Han søkte om uføretrygd første gang i 2021 og har siden måttet gjennom NAV, trygderetten, lagmannsretten, Høyesterett og EFTA-domstolen. Ingen burde måtte kjempe i mange år for å få det de har krav på, sier advokat John Christian Elden i en pressemelding.
Les ytterligere kommentarer fra Elden lenger ned på siden.
- Manglet tre måneders trygdetid i Spania
I dommen fra lagmannsretten skrev Borgarting at medlemstid i andre EØS-land tas med i regnestykket, og at trygdetid fra Norge og andre EØS-stater derfor kan legges sammen, men at det er et krav at trygdetiden må være sammenhengende.
Sakens parter
EFTA-domstolen var sammensatt av Páll Hreinsson, president (saksforberedende dommer), og dommerne Bernd Hammermann og Michael Reiertsen (bildet).
Den spanske borgeren var representert av advokatene John Christian Elden og Olaf Halvorsen Rønning.
Den tyske borgeren var representert av advokat Jørn Are Gaski.
Den norske stat var representert av Ida Thue, som partsrepresentant.
Spanias regjering, representert ved Manuel Acedo-Rico Montiel, som partsrepresentant,
EFTAs overvåkingsorgan («ESA»), representert ved Johanne Førde, Johanna Himmanen, Johannes Kohler og Melpo-Menie Joséphidès, som partsrepresentanter
Europakommisjonen, representert ved Marzena Brauhoff og Bernd-Roland Killmann, som partsrepresentanter.
Ifølge opplysninger fra spanske myndigheter, manglet mannen trygdetid fra Spania i drøye tre måneder.
Mannen anket til Høyesterett, som besluttet å fremme anken til behandling knyttet til spørsmålet om kravet til forutgående medlemskap i folketrygdloven § 12-2 er oppfylt.
Høyesterett ba om rådgivende uttalelse
I februar i år sendte Høyesterett en anmodning til EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse i saken om den spanske mannen, samt en sak om en tysk kvinnelig statsborger som flyttet fra Marokko til Tyskland i 1996 og deretter til Norge i 2005.
Kvinnen er representert av advokat Jørn Are Gaski ved Advokathuset Vest i Bergen. Kvinnen ble ufør i 2008, og søkte om uføretrygd i Norge i 2018. Også kvinnen fikk avslag på uføretrygd fordi hun ikke hadde tre års sammenhengende medlemskap i Folketrygden før hun ble ufør, og også hennes sak er sluppet inn til behandling i Høyesterett.
Høyesterett stilte tre hovedspørsmål til EFTA-domstolen, som kan leses i sin helhet her, der ett av spørsmålene var om på hvilke vilkår kravet til sammenhengende tilknytning til folketrygden er forenlig med EØS-retten.
Artikkel 29: Alle tidsrom skal legges sammen
EFTA-domstolen minner innledningsvis i sitt svar om at «EØS-retten ikke begrenser EØS-statenes kompetanse til selv å organisere sine trygdeordninger. I fravær av harmonisering på EØS-nivå, er det opp til lovgiverne i den enkelte EØS-stat å fastsette vilkårene for rett til trygdeytelser. Når EØS-statene utøver denne kompetansen, må de imidlertid overholde EØS-retten og særlig bestemmelsene i EØS-avtalen som gir alle EØS-borgere rett til å reise og oppholde seg fritt på EØS-statenes territorium» (avsnitt 76).
Domstolen viser til at EØS-avtalens artikkel 28 nr. 1 slår fast at fri bevegelighet for arbeidstakere skal gjennomføre mellom EUs medlemsstater og EFTA-statene, og at bestemmelsene i EØS-avtalen om fri bevegelighet nettopp har som formål å lette EØS-borgeres utøvelse av alle typer yrkesvirksomhet i hele EØS.
«For å nå disse målene fastsetter EØS-avtalen artikkel 29 bokstav a at EØS-statene på trygdeområdet særlig skal sikre at alle tidsrom som EØS-statenes lovgivninger tillegger betydning for å oppnå og beholde retten til ytelser og for beregning av dem, blir lagt sammen.»
Formålet med artikkel 29 innebærer at vandrearbeidere hverken må miste retten til trygdeytelser eller få ytelsenes størrelse redusert fordi de har utøvd sin rett til fri bevegelighet, påpeker EFTA-domstolen.
- Personer som har bodd utenfor Norge, behandles mindre gunstig
EFTA-domstolen skriver videre at ettersom medlemskap i Folketrygden først og fremst er knyttet til bosted, så vil en person som er i samme situasjon som den spanske og den tyske borgeren, men som bare har bodd og arbeidet i Norge, fortsatt oppfylle kravet om sammenhengende medlemskap, til tross for om de har hatt tilsvarende avbrudd i arbeidssituasjonen.
«På bakgrunn av de rettslige og faktiske omstendighetene som er relevante for situasjonen i hovedsaken, blir dermed personer som A og B, som har arbeidet i andre EØS-stater enn Norge, behandlet mindre gunstig enn arbeidstakere som bare har arbeidet i Norge.
Derfor vil et krav om sammenhengende tilknytning i seg selv kunne ramme arbeidstakere som er statsborgere i andre EØS-stater hardere enn arbeidstakere som bare har arbeidet i Norge. Et slikt krav kan også føre til at arbeidstakere fratas trygdefordeler som de ville hatt rett til om de hadde tilbrakt den aktuelle tiden med arbeid i bare én EØS-stat.
(…) Det følger av dette at et slikt krav utgjør indirekte forskjellsbehandling mellom norske borgere og statsborgere i andre EØS-stater.»
- EØS-avtalen utelukker kravet om sammenhengende medlemskap
Til slutt i uttalelsen slår EFTA-domstolen fast at svaret på Høyesteretts tredje spørsmål - altså om på hvilke vilkår kravet til sammenhengende tilknytning til folketrygden er forenlig med EØS-retten - «må bli at EØS-avtalen artikkel 28 og 29 utelukker anvendelsen av et krav om sammenhengende medlemskap slik som fastsatt i den norske folketrygdloven § 12-2 første ledd, ved sammenlegging etter forordning 883/2004 artikkel 6.»
Det er bekymringsfullt at Norge, så lenge etter NAV-skandalen, fortsatt ikke har ryddet opp i hvordan EØS-reglene følges på trygdeområdet, mener advokat John Christian Elden.
- Med NAVs praksis holder det med noen få dager uten jobb i et annet land. Da begynner femårsfristen å løpe på nytt, og man kan risikere aldri å få uføretrygd. Det er urimelig, og nå har EFTA-domstolen slått fast at det heller ikke er lovlig.
Advokat Olaf Halvorsen Rønning.Foto: Elden
Domstolen konkluderer med at lovens krav er indirekte forskjellsbehandling, og at staten ikke har vist at det er nødvendig for å beskytte trygdeøkonomien. EØS-avtalen krav til fri bevegelighet er derfor til hinder for at kravet i folketrygdloven § 12-2 første ledd brukes i slike saker, påpeker han.
Advokat Olaf Halvorsen Rønning sier at avgjørelsen er viktig og at den får betydning langt utover denne saken.
- Den gjelder alle som flytter over landegrensene i Europa og trenger trygden sin. Vi vet ikke helt omfanget av feilpraktiseringen, men potensielt sett er det snakk om svært mange som siden 1991 som har fått uriktig avslag på ytelser som følge av lovens feil, sier Rønning.
