For første gang er de fire transportformene vei, sjø, bane og fly enige om en felles konvensjon. Mens enkelte jubler, har Advokatforeningens lovutvalg noen betenkeligheter.
Et vogntog langs Atlanterhavsveien.Foto: Cookelma, Istock
Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Advokatforeningen om innspill til om Norge skal tiltre den såkalte Accra-konvensjonen.
FN-konvensjonen om omsettelige fraktdokumenter har fått sitt navn etter at den ble signert i en seremoni i hovedstaden Accra i Ghana i desember 2025.
Annonse
Kort fortalt tar konvensjonen sikte på å etablere et internasjonalt rettslig rammeverk for omsettelige fraktdokumenter ved transport enten via vei, sjø, bane eller fly.
- Alle disse fire transportmåtene har egne konvensjoner og egne nasjonale lover som de må forholde seg til, også ved utstedelse av fraktbrev, forklarer advokat Maria M. Lisiecka, partner i Fend advokatfirma, og medlem av Advokatforeningens lovutvalg for samferdsel og sjø-, luft- og annen transportrett inklusive sjøforsikring.
Advokat og partner Maria M. Lisiecka på besøk ved en godsterminal.Foto: Privat
Mens man før i tiden fraktet varer ved hjelp av bare en fraktmåte, for eksempel jernbane, er såkalt multimodal transport - der varen fraktes med flere transportformer - i dag blitt normen, opplyser Lisiecka.
Et omsettelig fraktbrev
- Vei, bane og fly har pr. i dag ikke en løsning for omsettelige fraktbrev. Dette låser både vareselger og eieren, og er en lite fleksibel løsning, dersom det skulle oppstå uforutsette hendelser, slik Covid 19-pandemien og krigen i Ukraina har vist, sier Lisiecka.
Hun forteller at det er juridisk risikabelt å omsette varene på nytt, og å legge en ny rute for godset.
- Dette søker Accra-konvensjonen å løse. Den åpner for å danne omsettelige fraktbrev for alle transportformer. Regelverket er frivillig, og transportøren kan selv velge om man ønsker å benytte seg av muligheten for hver enkelt frakt, sier Lisiecka.
Et slikt system har lenge eksistert innenfor sjøretten, der såkalte «bill of ladings», eller konnossement, viser hvem som er avsender, hvem transportøren er, og hvor varene skal sendes. Konossementet stipulerer også varens egenskaper, mengde og verdi.
Dette sier FN
«Konvensjonen har som mål å legge tilrette for handelsfinansiering, muliggjøre salg av varer under transport, fremme multimodal transport og støtte digitaliseringen av global handel. I tillegg muliggjør konvensjonen bruk av ett enkelt transportdokument (NCD) som dekker hele reisen, noe som forenkler dokumentasjonshåndteringen, øker den operasjonelle effektiviteten og letter tollbehandlingen.»
- En bill of lading er et omsettelig frakbrev innenfor sjøretten som kan kjøpes og selges. De øvrige transportformene har ikke hatt noe lignende. Med Accra-konvensjonen får de mulighet til å omdirigere varen og lettere få finansiering fra bankene, ifølge Lisiecka.
Men før dette eventuelt trer i kraft, må ytterligere ti stater ratifisere konvensjonen. Norge har altså fått en forespørsel om dette.
- Blir Norge med, vil det bli lettere for folk som selger varer å sikre seg garanti for betaling, og risikoene reduseres, mener Lisiecka.
Hun anser seg som en personlig tilhenger av at Norge skal ratifisere konvensjonen.
- Jeg mener at den vil være banebrytende, og løfte de tre øvrige transportformene, sier hun.
- Samlet sett har vi betenkeligheter
Lederen av lovutvalget, Wikborg Rein-partner Herman Steen og resten av lovutvalget er ikke like positive.
- Lovutvalget for samferdsel og sjø-, luft- og annen transportrett inklusive sjøforsikring mener det er mange fordeler ved Accra-konvensjonen, men det er noe ulike syn på dette, og utvalget har i høringsuttalelsen gitt uttrykk for at det samlet sett har betenkeligheter, sier Steen.
Herman Steen leder Wikborg Reins Emergency Response Team.Foto: Wikborg Rein
Å etablere et omsettelig transportdokument som kan benyttes internasjonalt og på tvers av transportformer der slikt dokument ikke finnes i dag, vil blant annet gjøre det enklere å overdra varer under transport og å finansiere internasjonal varehandel, mener han.
- Men det oppstår spenninger med de etablerte sjørettslige konvensjonene om konnossementer, som er omsettelige transportdokumenter for sjøtransport. Dette er noe regjeringen bør vurdere nøye før det tas stilling til eventuell tiltredelse, sier Steen.
- Reservasjonsmulighetene bør benyttes
Han viser til at Accra-konvensjonen ikke er klar på hvilke regler som skal regulere transportørens og dokumentinnehaverens rettigheter og plikter.
- Og reservasjonsadgangen for sjøtransporter synes heller ikke å gi en klar løsning der sjøreiser inngår som én av flere transportetapper. Et nytt dokumentregime kan svekke det eksisterende sjørettslige systemet og man kan risikere konkurrerende omsettelige dokumenter for den samme lasten, mener Steen.
Disse sitter i lovutvalget for samferdsel og sjø-, luft- og annen transportrett inklusive sjøforsikring
Herman Steen (leder), Wikborg Rein.
Børge Alsvik, Gjelsten Herlofsen
Jo-Harald Færø, Assuranceforeningen Skuld
Maria Lisiecka, Fend
Tore Andre Svinøy, Gard
Dersom Norge skal ratifisere konvensjonen, bør reservasjonsmulighetene som ligger i konvensjonen benyttes til fulle, understreker han.
- I tillegg bør det vurderes om harmonisering med norske sjørettslige regler kan sikres på annen måte, sier Steen.
- Lar seg løse
Advokat Lisiecka mener at utfordringene lar seg løse.
- De andre transportformene fortjener en liknende løsning som sjøretten har. De internasjonale sjørettsmiljøene har vært med på å forhandle frem konvensjonen, og er innforstått med løsningen og har gått god for den, sier hun.
Lisiecka frykter at Norge skal havne bakpå.
- Dersom Europa tiltrer konvensjonen, bør også Norge tiltre den, slik at vareeiere kan nyte det samme vernet og de samme mulighetene som andre produsenter i Europa, sier hun.
Til nå har 26 land signert konvensjonen. Av disse ligger 18 i Afrika. De åtte andre er Kina, Cuba, Saudi Arabia, Pakistan, Den dominikanske republikk, Dominica, Nicaragua og Venezuela.
Advokatforeningens uttalelse kan leses i sin helhet her.
