Oljeutvinning i Nordsjøen: Staten tapte i Høyesterett i dissens seks-fem

Saken oppdateres!

Høyesterett i storkammer avsa i dag dom i søksmålet Natur og Ungdom og Greenpeace Norden har anlagt mot Staten for å få kjent Energidepartementets godkjenning av plan for utbygging og drift av tre petroleumsfelt i Nordsjøen ugyldige.

I konsekvensutredningene som ble utarbeidet før godkjenningen, ble utslipp til luft utredet, men omfattet bare produksjonsutslipp, ikke forbrenningsutslipp. Saksøkerne mente derfor at vedtakene skulle kjennes ugyldige på grunn av saksbehandlingsfeil. 

Høyesteretts elleve dommere i storkammer delte seg i dag i et flertall og et mindretall (6-5). Miljøorganisasjonene har dermed vunnet saken i alle rettsinstanser, samt fått støtte i en uttalelse fra EFTA-domstolen. 

- Tillatelsene bortfaller ikke

Flertallet, som bestod av førstvoterende Thomas Poulsen, justitiarius Toril Marie Øie, Bergljot Webster, Ingvald Falch, Cecilie Østensen Berglund og Thomas Horn forkastet anken fra lagmannsretten i hovedsaken.

I avsnitt 243 påpeker dommer Paulsen at etter Norges prosessordning har en dom bare rettskraftvirkninger for sakens parter, jf. tvisteloven § 19-15 første ledd.

«Siden rettighetshaverne i PUD-godkjenningene ikke er parter i saken for Høyesterett, er dommen ikke bindende for dem. Konsekvensen av å kjenne PUD-godkjenningene ugyldige mellom partene i tvisten her på grunn av saksbehandlingsfeil er derfor ikke at tillatelsene bortfaller overfor rettighetshaverne. En dom for ugyldighet vil ikke innebære noe mer enn en plikt for forvaltningen til å vurdere saken på nytt, jf. plenumsdommen i Rt-2012-1985 lengeværende barn I avsnitt 96, Rt-2014-436 avsnitt 8 og Rt-2015-641 avsnitt 39, se også NOU 2001: 32 A punkt 5.4.5.4 på side 198–199.»

Og videre:

«Forvaltningen må ta stilling til om godkjenningene skal omgjøres, eller – hvis det er adgang til dette – om vedtakene i stedet skal opprettholdes. Dette forutsetter at feilene ved saksbehandlingen som har medført ugyldighet, rettes opp ved den nye behandlingen, jf. HR-2026-1360-A Førdefjorden avsnitt 142. Siden konsekvensen av å kjenne PUD-godkjenningene ugyldige er begrenset til at forvaltningen må vurdere saken på nytt, taler ikke hensynet til rettighetshaverne på avgjørende måte mot et slikt resultat mellom partene i tvisten her.»

Hvor mye skal regnes med?

Høyesteretts flertall og mindretall var delt i synet på om statens øvrige forbrenningsutslipp fra godkjente felt på norsk sokkel skal medregnes i konsekvensutredningen eller ikke.

Flertallet konkluderer med at prosjektdirektivet, som er EUs direktiv om vurdering av visse prosjekters og tiltaks virkninger på miljøet og samfunnet, krever at en miljøkonsekvensutredning «beskriver og vurderer forbrenningsutslippene både fra det aktuelle prosjektet og kumulerte utslipp fra andre eksisterende og godkjente prosjekter på norsk sokkel, og påvirkningen som disse utslippene har på global temperaturøkning».

Et annet punkt det var uenighet om, var om manglende i de opprinnelige utbyggingstillatelsene fra 2024 var reparert etter en kongelig resolusjon fra mai 2026.

Flertallet viser til at  2026-resolusjonen ga en langt mer fyldig begrunnelse der virkningene av utslippene på klimaet, målt som effekt på global oppvarming, ble beskrevet og vurdert. 

Denne mangelen ved 2024-beslutningen er derfor reparert, heter det i dommen.

Men alt ble ikke reparert, mener flertallet.

«Men heller ikke i 2026-resolusjonen er de samlete forbrenningsutslippene fra eksisterende og godkjente felter på norsk sokkel tatt i betraktning. Denne mangelen ved 2024-beslutningene er dermed ikke reparert. Og uansett ville en kumulativ vurdering i 2026-resolusjonen ikke alene kunne reparere saksbehandlingsfeilen. Som nevnt må prosjektets vesentlige virkninger ikke bare vurderes av myndighetene, men også beskrives i utbyggerens miljøkonsekvensrapport, som skal sendes på offentlig høring», heter det i avsnitt 234.

- Skal sikre befolkningen kunnskap

Dommer Poulsen viser også til demokratiske hensyn som ligger til grunn for hans vurdering, og skriver at veien fram til ugyldighet kunne være kort ved manglende eller mangelfull konsekvensutredning:

«Regler om konsekvensutredning ved naturinngrep er saksbehandlingsregler som etter min mening må håndheves strengt. Jeg viser til hva jeg tidligere har sagt om betydningen av Grunnloven § 112 og en inngående domstolskontroll. Formålet med miljøkonsekvensutredninger er ikke bare å identifisere de politiske avveiningsspørsmålene som myndighetene må ta stilling til. Det er også å sikre befolkningen kunnskap om virkningene av planlagte naturinngrep, samt å sikre reell offentlig deltakelse i beslutningsprosessen.»

Mindretallet: - Resultatet blir feil 

Mindretallet, som i tillegg til annenvoterende dommer Eyvin Sivertsen bestod av Aage Thor Falkanger, Borgar Høgetveit Berg, Kine Steinsvik og Tonje Vang, mente at staten har reparert feilen ved den kongelige resolusjonen fra mai i år.

Dommer Sivertsen er ikke enig i at prosjektdirektivet krever at de samlede utslippene fra norsk sokkel skal utredes og vurderes i den enkelte PUD-sak.

Han skriver at rettspraksis fra EU-domstolen «ikke gir støtte for at miljøvirkningene ved flere prosjekter må vurderes samlet av den grunn at prosjektene er i samme næring eller hører under samme forvaltningsmyndighet, slik som petroleumsvirksomheten på norsk sokkel».

Han viser videre til at miljøvirkningene av et prosjekt kan inntre lokalt, regionalt, over landegrensene eller globalt. 

«Det er med andre ord den samlede virkningen på globalt nivå – av utslippene fra prosjektet i kumulasjon med samlede klimagasser i atmosfæren – og ikke i et nasjonalt perspektiv eller basert på sektor eller type næring, som er avgjørende for prosjektets klimaeffekt.»

- Liten naturlig oppgave å pålegge en privat søker

Videre skriver Sivertsen at det, slik han ser det, verken er tilstrekkelig, formålstjenelig eller nødvendig å vurdere utslippene fra prosjektet opp mot de samlede klimagassutslippene nasjonalt.

Utbyggeren har etter hans mening ingen plikt etter direktivet til å utrede hvilken virking det enkelte PUD-prosjekt vil ha på den kumulative virkningen på klimaet. 

«Dette er etter mitt syn også en lite naturlig utredningsoppgave å pålegge en privat søker.»

Og videre, i avsnitt 278:

«Det finnes omfattende statistikk og beregninger om petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, herunder om klimagassutslipp. Tallmaterialet er kjent for myndighetene og er offentlig tilgjengelig. Også av den grunn er det vanskelig å se hvilket formål det skulle tjene at utbyggeren kartlegger disse utslippene og beskriver dem i miljøkonsekvensrapporten.»

Videre skriver han at det ikke kan utledes av direktivets ordlyd, formål eller system at utbyggerens miljøkonsekvensrapport i tillegg til virkningene av det konkrete prosjektet, skal «beskrive de kumulative virkningene av utslippene fra alle eksisterende og godkjente prosjekter på norsk sokkel. Dette er ikke egnet til å belyse – «beskrive» – prosjektets klimavirkninger».

Mindretallet kom til at PUD-godkjenningene for Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil er gyldige.

Nøkkelavsnitt: 92, 151, 178, 191, 213, 222, 225-228, 238-239, 243.

Les hele avgjørelsen her.