Klimaeffekten av forbrenningsutslipp må vurderes

Det som gjerne omtales som «det nye klimasøksmålet» verserer for domstolen i disse dager. 

I saken har miljøorganisasjonene Greenpeace Norge og Natur og Ungdom gått til sak mot staten om gyldigheten av vedtak om utbygging og drift av tre felt for utvinning av petroleum og naturgass i Nordsjøen.

Miljøorganisasjonen mener at disse vedtakene er ugyldige som følge av at det i konsekvensvurderingen ikke ble tatt hensyn til følgene av de senere forbrenningsutslippene fra oljen og naturgassen som utvinnes fra feltene.

Oslo tingrett ga i 2024 miljøorganisasjonene medhold i saken, og mente at forbrenningsutslippene skulle vært konsekvensutredet.

Staten anket dommen til lagmannsretten, som besluttet å henvende seg til EFTA-domstolen for å få en rådgivende uttalelse om hvorvidt forbrenningsutslipp fra den utvunnede petroleumen og naturgassen, inngår i miljøkonsekvensvurderingen, etter artikkel 3 i «EIA-direktivet».

Forbrenningsutslipp inngår i vurderingen

I sin rådgivende uttalelse onsdag konkluderer EFTA-domstolen med at klimagassutslipp som frigjøres ved forbrenning av olje og gass utvunnet på feltene, og senere selges til tredjeparter inngår i konsekvensvurderingen.

I avsnitt 83 skriver domstolen at «indirekte virkninger» av prosjektet etter artikkel 3 nr. 1 må:

«forstås slik at de omfatter sekundære og kumulative virkninger og virkninger over landegrensene, herunder slike som er langsiktige eller midlertidige. Så lenge slike virkninger er både vesentlige og sannsynlige, noe som må avgjøres i det enkelte tilfellet, må slike indirekte virkninger følgelig tas med i miljøkonsekvensvurderingen. Videre bemerker EFTA domstolen at direktivets ordlyd ikke krever at «virkningene» må ha konsekvenser i nær tidsmessig eller geografisk tilknytning til anlegget eller ordningen.»

Forpliktet til å eliminere ulovlige konsekvenser

Videre mente EFTA-domstolen at en nasjonal domstol er forpliktet til å fjerne de ulovlige konsekvensene av at staten har unnlatt å gjennomføre en fullstendig konsekvensutredning:

«Dersom EØS-statene har unnlatt å gjennomføre den miljøkonsekvensvurderingen av et prosjekt som kreves etter EIA-direktivet, er de følgelig forpliktet til å eliminere de ulovlige konsekvensene av denne unnlatelsen, for eksempel ved å tilbakekalle eller suspendere utbyggingstillatelsen.»

– Undergrave formålet med direktivet

Til sist ble det slått fast at en nasjonal domstol ikke kan gjøre unntak med tilbakevirkende kraft fra plikten til å vurdere virkningene, etter EIA-direktivet.

«I denne sammenhengen bemerker EFTA-domstolen at den foreliggende saken gjelder en miljøkonsekvensvurdering som ikke er gjennomført i tråd med EIA-direktivet, ettersom den har utelatt svært betydelige mengder av klimagassutslippene knyttet til det aktuelle prosjektet. Å konkludere med at en slik utelatelse ikke kunne ha påvirket utbyggingstillatelsen, ville undergrave hele formålet med EIA-direktivet, som er å vurdere miljøkonsekvensene av et prosjekt og ta hensyn til disse vurderingene i prosessen frem mot utbyggingstillatelse. Det følger av dette at en nasjonal domstol ikke kan gjøre unntak med tilbakevirkende kraft fra plikten til å vurdere de direkte og indirekte miljøvirkningene av et prosjekt etter EIA-direktivet artikkel 3 nr. 1 »

– Nå må staten følge loven

Leder i Greenpeace, Frode Pleym, er strålende fornøyd med utfallet.

– EFTA-domstolen slår klart og tydelig fast at det er ulovlig å åpne nye oljefelt og samtidig ignorere klimaskadene. Domstolen klargjør også at staten plikter å stanse den ulovlige utbyggingen på feltene, slik Høyesterett også nylig avgjorde. Nå er det nok. Nå må staten følge loven, sier han i en pressemelding.

– Over 100 000 mennesker vil dø tidligere

Leder i Natur og Ungdom, Sigrid Hoddevik Losnegård, sier hun er glad for at miljøorganisasjonenes syn har fått medhold i EFTA-domstolen:

– Klimaforskere har dokumentert at disse oljeprosjektene vil føre til at over 100 000 mennesker dør tidligere som følge av økt hete. Jeg er glad EFTA-domstolen er enig med oss i at folket fortjener den typen informasjon før staten godkjenner nye oljefelt.

Delvis seier

Miljøorganisasjonene har i sakskomplekset også begjært midlertidig forføyning for å stoppe at det fattes nye vedtak som forutsetter gyldige utbyggingsvedtak, frem til hovedspørsmålet er rettskraftig avgjort. 

Tidligere i april kom Høyesterett i HR-2025-677-A til at lagmannsrettens kjennelse om å ikke ta begjæringen til følge, måtte oppheves. 

I motsetning til lagmannsretten, mente Høyesterett at plenumsdommen i «Klimasøksmålet», HR-2020-2472-P, ikke kunne tas til inntekt for at reglene om midlertidig forføyning ikke gjelder på området for klima- og petroleumsspørsmål.