Dreper forelesningsopptak det juridiske miljøet?

Digitaliseringen har de siste årene skapt nye diskusjoner om akademias utvikling – ikke minst om hvordan teknologi endrer undervisning og læring. Nye verktøy utfordrer den tradisjonelle forelesningsformen og reiser spørsmål om hvordan møtet mellom foreleser og student bør se ut. Ett sentralt tema i denne utviklingen er opptak av forelesninger.  

Tidligere i høst arrangerte CELL ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, en åpen debatt om nettopp dette. Studenter, undervisere og fagpersoner møttes for å diskutere prinsipper, utfordringer og muligheter ved digital tilgjengeliggjøring av undervisning. Debatten tydeliggjorde at spørsmålet er komplekst – med flere kryssende, legitime hensyn. 

Behovet for opptak – den moderne student 

Fra studenthold, representert ved Juridisk studentutvalg (JSU), ble det fremhevet at å unnlate opptak er et aktivt valg om å fjerne en ressurs mange studenter er avhengige av. Studiehverdagen har endret seg: stadig flere kombinerer studier med arbeid, og studentgruppen er mer sammensatt enn tidligere – eller som det treffende ble formulert under debatten: «heltidsstudenten er død.» En JSU-undersøkelse viste at 75 % av studentene bruker opptak fordi de har kollisjon med jobb eller sykdom. Opptak brukes som supplement, ikke erstatning – og kan bidra til inkludering, særlig for studenter med norsk som andrespråk. For mange er opptak rett og slett en forutsetning for å kunne følge undervisningen. Spørsmålet blir da om slik tilgjengelighet bør være standard, uten særskilt søknad. 

At studentene må jobbe ved siden av studiene er en egen debatt, men konsekvensene merkes i auditoriet: færre har anledning til å møte fysisk. Dette utfordrer undervisningsformen, og reiser spørsmål om hvordan man kan sikre læringsutbytte og faglig fellesskap i en ny virkelighet.

Et annet aspekt i denne debatten er at den akademiske friheten står og bør stå sterkt. Ved Universitetet i Oslo avgjør foreleseren selv om det skal tas opptak. Denne friheten er grunnleggende for forskningsbasert undervisning, og bør vernes. Samtidig er det avgjørende å støtte pedagogisk utvikling og forskning på hva som faktisk gir best læring. Her spiller CELL en sentral rolle ved å utvikle digitale og pedagogiske ferdigheter hos både studenter og undervisere. 

Tømmer forelesningsopptak auditoriet for debatt? 

Praksisen rundt opptak varierer mellom instituttene. Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo har investert i Panopto, et system for opptak, redigering og lagring av forelesninger. Fakultetet står for om lag 50 % av all Panopto-aktivitet ved UiO, noe som tyder på høy bruk blant faglærerne. Til sammenligning tar Handelshøyskolen BI i utgangspunktet ikke opptak.

Under debatten ble det fremhevet at fysisk oppmøte styrker kullfølelse og deltakelse ved rettsvitenskap på BI. Samtidig er en sammenligning mellom juridisk fakultet ved UiO og BI ikke helt rettferdig: BI er en privat institusjon, med en annen studentgruppe og et annet undervisningsopplegg. I rettsvitenskap har undervisningen tradisjonelt vært lagt opp rundt forelesninger og selvstudium, med mindre grad av obligatoriske aktiviteter enn mange andre studier. Dette gjør at opptak i større grad kan fungere som et supplement snarere enn en erstatning. Samtidig er nettopp dette en del av utfordringen: når mye læring skjer individuelt, blir behovet for arenaer der studenter møtes og diskuterer fag desto viktigere. Hvordan man velger å bruke digitale verktøy – som opptak – vil derfor ha direkte betydning for læringsmiljøet i jusstudiet. 

Flere forelesere uttrykte i debatten bekymring for at opptak fører til lavere oppmøte og mindre engasjement. Noen opplever seg også mer bundet når undervisningen filmes. Det kan gjøre det mer krevende å undervise i kontroversielle temaer eller å kritisere eksisterende rettsregler. I ytterste konsekvens kan opptak bidra til færre nyanser og mindre faglig engasjement. Dette kan svekke den åpne og kritiske samtalen som er kjernen i det juridiske fagmiljøet.

Utfordringen er internasjonal. Også ved universiteter som Harvard rapporteres det om synkende oppmøte. Førsteamanuensis ved det juridiske fakultetet, Universitetet i Oslo, Stian Øby Johansen pekte på at mange studenter velger opptak fordi de opplever å ikke få noe mer ut av å møte fysisk. Når kunnskap er tilgjengelig overalt, må universitetene i økende grad konkurrere om studentenes oppmerksomhet. Dette legger et ytterligere press på universitetene om å tilby et undervisningsopplegg som fordrer engasjement hos studentene.

Er juridisk utdanning i ferd med å bli en skjermopplevelse? 

Hvordan kan man da utnytte de digitale mulighetene uten å miste læringsmiljøet?

Professor Anders Løvlie understreket under debatten at universitetet skal være et levende sted hvor man søker kunnskap sammen – ikke et «podcast-studie». Han tar ikke opp sine forelesninger, og viser til høyt oppmøte som resultat.

Andre mener det ikke er et enten–eller. En av studentene som ytret seg påpekte at kombinerte undervisningsformer kan være en vei å gå. Johansen fortalte at han har testet ut et opplegg hvor oversiktsforelesninger tas opp i studio, mens fysiske timer brukes til diskusjon og analyse. Slik kan opptak støtte læring – uten å erstatte fellesskapet. Han fremhevet også at videoopptak i seg selv sjelden er optimal bruk av digitale verktøy. Det viktige er å designe undervisningen slik at menneskelig interaksjon og faglig fordypning styrkes, ikke svekkes. 

Veien videre for undervisningsopptak

Debatten ved Det juridiske fakultet bør forstås som et startpunkt, ikke en konklusjon. Teknologien gir oss kraftfulle verktøy – men disse må brukes med utgangspunkt i pedagogisk forskningsgrunnlag. Spørsmålet er derfor ikke bare om vi skal ta opp forelesninger, men hvordan vi best kan legge til rette for læring, refleksjon og profesjonell dannelse. Opptak av forelesninger gir store muligheter – men også reelle utfordringer.

Det avgjørende spørsmålet gjenstår: Forhindrer forelesningsopptak oss i å utdanne fremtidens jurister på best mulig måte? Dette spørsmålet fortjener videre diskusjon – både ved fakultetet og i det juridiske fagmiljøet for øvrig.