- Det er blitt lettere å lyve

– Jeg går rett på sak. Dersom du måtte velge; ville du valgt velferdsstat eller rettsstat, spurte ordstyrer og styremedlem i Advokatforeningens krets i Agder, Åsmund Mjåland.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen trengte ikke betenkningstid:

– Rettsstat!

Tirsdag inviterte styret i Agder krets av Advokatforeningen til en samtale mellom justisministeren, advokat John Christian Elden og generalsekretær Merete Smith.

I tittelen på arrangementet ble følgende spørsmål stilt: «Hva er det som gjør at den norske rettsstaten består?»

Også den norske rettsstatens utfordringer og forbedringspotensial sto sentralt under samtalen.

Les hvorfor Agder krets ønsket å rette fokus mot velfungerende sider av den norske rettsstaten lenger ned på siden.

Forutsetter respekt mellom institusjonene

Panelet hadde ingen vanskeligheter med å beskrive hva som kjennetegner en god rettsstat. 

– Maktfordeling. At makten ikke ligger ett sted, men at institusjonene utfyller hverandre, er helt sentralt. I tillegg er det et viktig poeng at regjeringen og Stortinget velges hvert fjerde år, mens dommerne i Høyesterett utnevnes på livstid for å sikre kontinuitet i rettsstatspyramiden. Derfor er det også viktig at vi har en uavhengig Høyesterett, som ikke eksempelvis er partipolitisk utnevnt, sa Elden. 

– Apropos USA, så forutsetter rettsstaten at man har respekt for hverandre. Det er ikke nok at man har slått fast maktfordelingen i Grunnloven. Det forutsetter etterlevelse. Det betyr at man ikke bare kan ha et storting, en regjering og en Høyesterett. Vi må også ha en befolkning som hver dag krever at det skal være slik, supplerte Aas-Hansen.

Dessuten må loven være lik for alle, påpekte Smith. 

– Dette handler om rettsstaten i praksis: Det er viktig at lovene gjelder for alle. I tillegg er det helt sentralt at befolkningen har tillit til at det faktisk er slik.

Lettere å lyve enn for fem år siden

– Frykter dere at vår egen rettsstat kan påvirkes av strømningene vi ser på vårt eget kontinent og i USA, spurte Mjåland.

– Jeg håper dette får opp bevisstheten vår. Tidligere var rettsstat og maktfordeling noe som typisk ble snakket om i 17. mai-taler. I nyere tid har vi satt at rettsstaten har blitt utfordret i land som er nært oss, som blant annet Tyrkia, Ungarn, Polen og nå sist i USA. I lys av dette opplever jeg at det er blitt en større bevissthet rundt viktigheten av rettsstaten, mener Aas-Hansen.

Dette sa Smith seg enig i. Hun fortalte at hun opplever at mange har fattet interesse for temaer som Advokatforeningen og Juristforbundet tidligere i stor grad var alene om å snakke om. 

Likevel er det noen smitteeffekter som er bekymringsfulle, påpekte hun.

– For eksempel er min opplevelse at det er blitt mye lettere å lyve. Det virker som folk i større grad enn tidligere hiver ut påstander, uavhengig av om de er sanne, fordi de mener det er et godt argument. For fem år siden gjorde man ikke det.

Dette har betydning for tilliten, mente Elden.

– En privatperson som sier noe, gjør ikke så mye sånn sett. Et langt større problem er når slike påstander fremsettes av kvasijournalister på alternative plattformer som ligner på redaktørstyrte medier.

– Går man et skritt videre og ser på rettssystemet vårt, er spørsmålet hva som er igjen dersom man mister tilliten til institusjonene våre.

– Domstolene tar for lett på beviskravet

På spørsmål fra Mjåland om når panelet sist mente at den norske rettsstaten var under press, trakk Aas-Hansen frem Baneheiautvalgets andre delrapport som ble lagt frem forrige fredag.

– I rapporten konkluderer utvalget med at hele straffesakskjeden har sviktet, foruten advokatene.

Dette sa Smith seg enig i.

– Det rapporten virkelig retter søkelyset mot, og som ikke er gjort i så mange tilfeller tidligere, er at domstolene tar for lett på beviskravet. Jeg mener det er viktig at alle dommere leser rapporten og virkelig tar inn over seg dette, sa Smith.

Ifølge Elden viser utredningen samtidig at rettsstaten fungerer.

– At regjeringen nedsatte utvalget, og med det er villig til å gjennomføre en etterkontroll og granskning av domstolen, viser at man tar dette alvorlig.

– For kostbart å anlegge sak

Selv om den norske rettsstaten i utgangspunktet fungerer godt, er det likevel forbedringspotensial, mente panelet.

– Tilgang til domstolen er det første jeg tenker på. Det er for kostbart å anlegge sak. Det må vi virkelig se på fra alle mulige vinkler. Det er viktig å opprettholde at det er domstolen som er det foretrukne tvisteløsningsorganet for alle, sa Aas-Hansen. 

– Det er ganske umulig å saksøke store organer som staten eller lignende, fordi de skal til Høyesterett og helst litt lenger enn det også. Det er ikke veldig mange som har råd til å starte den kampen. Da er ikke tilgangen til domstolen reell, påpekte Elden.

LES OGSÅ:

Stortingets justiskomité går inn for at lyd- og bildeopptak skal gjenbrukes i ankesaker

Et knapt flertall støtter skal-regel, men anerkjenner at avspilling av opptak kan være mer ressurskrevende.

I denne sammenheng har behandlingstiden i domstolen betydning, mente Smith.

– Det er veldig viktig at folk skal ha tilgang til domstolene. Det er mange måter å gjøre det på. Et aspekt er at domstolene bruker lang tid på sin behandling. Det gjøres heldigvis et betydelig arbeid for å få dette ned.

– Vil føre til en betydelig økning

Samtidig har justiskomiteen nylig gått inn for en regel om at lyd- og bildeopptak fra tingretten skal gjenbrukes i lagmannsretten. Dette vil trolig føre til at domstolsbehandlingen vil ta lenger tid, ifølge Smith.

– Vi får se om det blir slik. Men i Sverige er erfaringen at det fører til at sakene tar lenger tid. 

At lyd- og bildeopptak trolig ikke er ressursbesparende, sa Elden seg enig i. 

– Salærene kommer til å øke betydelig som følge av at man må gå gjennom alle opptak i forkant av en ankeforhandling, sa Elden.

– Det jeg samtidig savner i debatten er rettssikkerhetsperspektivet. Selvfølgelig bør forklaringene til en rekke vitner kunne avspilles på video. Men de sentrale vitnene er nødt til å være til stede. For det første fordi lagdommerne ellers er prisgitt tingrettsdommerens moderering av saken. For det andre av hensyn til at man ellers ikke får noen reell omprøving av saken, bare en overprøving av tingrettsdommerens vurdering av bevisene som ble lagt frem.

I lys av dette mener Elden, i likhet med Advokatforeningen, at lovgiver burde ha gått inn for en «kan»-regel.

– Viktig å også belyse det som fungerer

Leder av Agder krets, Helle Cecilie Lineikro, og styremedlem Åsmund Mjåland var primus motor for arrangementet. 

I forkant av debatten fortalte de Advokatbladet at motivasjonen var et ønske om å også rette fokus mot de sidene av den norske rettsstaten som fungerer.

– Det er mye som skjer i verden om dagen, og vi er flinke til å snakke om alt som går galt. Derfor synes vi det er spennende å samle aktører for å diskutere hva som er bra med den norske rettsstaten, og hvilke forbedringspotensialer som finnes, sa Mjåland. 

Jurister fokuserer gjerne på de sidene av samfunnet som ikke fungerer. Derfor er det viktig å løfte blikket til tider, påpekte Lineikro.

– Noen ganger må man minne seg på at det tross alt er mye som er som det skal i den norske rettsstaten.

– Godt tidspunkt for debatten

Det var mange yngre jurister og studenter blant publikum. Dette syntes styremedlemmene i Yngre advokaters kretsutvalg i Agder, Vanessa Martinsen og Emma Myklebust Eggen, var positivt. 

– Det var gøy at så mange studenter kom, i tillegg til aktører fra domstolen og andre bransjekolleger, sa Eggen.

Eggen trakk særlig frem panelets omtale av Baneheia-rapporten som viktig.

– At panelet ga oss en påminnelse om hva rapporten egentlig sier, var det som grep meg mest. Til tross for at rapporten først og fremst knytter seg til straffesakskjeden, dreier det seg i stort om rettssystemet som helhet. Dette er viktig for alle jurister.

Ifølge Martinsen var tidspunktet for debatten godt.

– Det er interessant å ta denne debatten nå i lys av det som skjer i USA. Det er viktig å belyse hva som er årsaken til at det fungerer hos oss, og hva som har ført til at det ikke lenger fungerer der.