Stortingets justiskomité går inn for at lyd- og bildeopptak skal gjenbrukes i ankesaker

Tirsdag 10. februar avga Stortingets justiskomité sin innstilling til en proposisjon om endringer i tvisteloven og straffeprosessloven for at alle lagmannsretter skal få adgang til å spille av lyd- og bildeopptak fra tingrettsbehandlingen når vilkårene for dette er oppfylt. (Prop. 163 L (2024-2025).

I juristkretser har det vært knyttet stor spenning til om komiteen ville gå inn for en skal-regel eller en kan-regel for gjenbruk av opptak i lagmannsretten.

Mens Advokatforeningen, Dommerforeningen, Borgarting lagmannsrett og flere andre høringsinstanser har ønsket at gjenbruk i straffesaker og sivile saker skal reguleres i loven av en kan-bestemmelse, foreslo Justis- og beredskapsdepartementet en skal-bestemmelse.

Og slik ble det: Et flertall bestående av sju medlemmer fra Ap, Høyre og Sp støtter departementets syn.

Dette var flertallet

Fra Arbeiderpartiet: Even H. Eriksen, June Trengereid Gruer, Farukh Quershi og Kristine Løfshus Solli.

Fra Høyre: Mari Holm Lønseth (bildet) og Helene Røsholt.

Fra Senterpartiet: Trine Fagervik.

Flertallet viser spesielt til erfaringene fra Hålogaland lagmannsrett, som fra 2018 til 2022 deltok i forsøksprosjektet Opptak i retten, og som har praktisert gjenbruk siden.

- Viktig for å sikre likebehandling

Flertallet viser til at Hålogaland lagmannsrett mener at dagens skal-ordlyd er viktig for å sikre likebehandling, og for å få et bredt erfaringsgrunnlag i alle lagmannsrettene. 

«Begge deler er viktig for at lyd og bildeopptak gir de gevinster for effektivt bruk av samfunnets ressurser og rettsikkerheten som slike opptak kan gi», heter det i justiskomiteens innstilling.

- Kan virke skjerpende

Justiskomiteens flertall mener at en regel som sier at vitneavhør fra tingretten skal spilles av i lagmannsretten, kan virke skjerpende på kvaliteten på avhørene. 

En kan-regel vil kunne gi flere negative konsekvenser, mener flertallet.

«I verste fall vil forslaget kunne åpne for ulik praksis basert på den enkelte dommers frie skjønn og preferanser, sende et signal om at opptak som utgangspunkt skal spilles av når omstendighetene ikke taler imot det, og være et steg tilbake i den digitale utviklingen.»

Flertallet viser til at den foreslåtte skal-bestemmelsen kun gir forskriftskompetanse til å fastsette vilkår hvor det skal avspilles opptak, «når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot dette».

«Dette medfører at det i mange tilfeller fortsatt skal være helt eller delvis mulig å unnlate gjenbruk av forklaringene i opptakene både etter loven direkte, eller gjennom nærmere regel i forskrift. Flertallet mener også at det i vurderingen av om slik avspilling er forsvarlig, også skal legges betydelig vekt på en eventuell omforent uenighet hos partene.»

- Mer ressurskrevende

Flertallet mener at opptak utgjør en viktig rettssikkerhetsgaranti, noe som kan bidra til at bevisbedømmeslen i ankesaker blir mer presis og etterprøvbar.

Likevel kan gjenbruk av opptak bli mer ressurskrevende enn å gjennomføre nye, konsentrerte forklaringer for aktørene i en rettssak, poengterer flertallet.

Dette var mindretallet

Fra Fremskrittspartiet: Jon Engen-Helgheim (bildet), Anette Carnarius Elseth, Finn Krokeide (saksordfører) og Stian Storbukås.

Fra MDG: Julie E. Stuestøl.

Fra Kristelig Folkeparti: Hans Edvard Askjer.

«Det er dermed viktig at reglene for avspilling av slike lyd- og bildeopptak i ankeforhandlingen reflekterer disse hensynene, slik at retten kan konsentrere seg om de omtvistede spørsmålene i saken, samtidig som tids- og ressursbruken står i et rimelig forhold til sakens karakter og betydning.»

FrP, MDG og KrF vil heller ha kan-regel

Mindretallet, seks representanter fra de tre partiene FrP, MDG og KrF, er enig med flertallet i at adgangen til å spille av opptak fra tingretten i ankebehandlingen er en viktig rettssikkerhetsgaranti.

De tre partiene viser til at departementet selv har pekt på at avspilling av opptak kan bli mer tidkrevende for partene, og også føre til mer arbeid i saksforberedelsen.

«Disse medlemmer mener derfor at reglene bør utformes slik at lagmannsretten i den enkelte sak kan ta stilling til om og i hvilken utstrekning opptak bør spilles av, fremfor at avspilling følger som en generell plikt. Etter disse medlemmers syn vil dette legge til rette for mer aktiv dommerstyring og ivaretakelse av både hensynet til rettssikkerhet og behovet for effektiv og konsentrert ankebehandling», skriver mindretallet.

At sakskostnadene bare øker og øker, er en utfordring som må tas på alvor, mener mindretallet. For å holde omkostningene nede, bør prosessreglene utformes på en måte som legger til rette for effektiv saksavvikling, mener mindretallet.

Det går derfor inn for en kan-regel både i straffeprosessloven og i tvisteloven.

Justiskomiteens innstilling finner du her.

Innstillingen fra justiskomiteen skal etter planen behandles i Stortinget den 24. mars.

Advokatforeningen ønsket kan-regel

Advokatforeningen har tatt til orde for at reglene bør utformes med en «kan»-ordlyd.

LES OGSÅ:

- Bruken av lyd og bilde i lagmannsretten bør følge prinsippet om best mulig, ikke mest mulig

I en kronikk skriver generalsekretær Merete Smith at valget av ordlyd kan få betydning for partenes kostnader i saker for domstolen.

«Det hjelper lite at norske advokater er rimeligere enn hva man finner i flere sammenlignbare land, når sakene tar så lang tid. Vi bruker langt mer tid enn våre naboland både i straffesakene og i sivile saker.

Er det ikke så enkelt som at tidsbruken er vår viktigste utfordring, og var ikke ett av de viktigste formålene med lyd- og billedopptak nettopp å effektivisere rettsprosessene? Bør vi da bruke denne teknologien også der det gjør at tidsbruken ikke går ned – men opp», skriver Smith.

Frykter et tosporet system

Også Dommerforeningen støtter en «kan»-ordlyd, og mener det er viktig at ankedomstolen har anledning til å vurdere om avspilling er hensiktsmessig i den enkelte sak.

En «skal»-ordlyd vil dessuten kunne føre til et tosporet system, påpekte foreningen i sitt høringssvar.

«En endring som foreslått vil også bidra til å unngå at sakene i lagmannsrettene blir behandlet i svært ulike spor, avhengig av om saken for tingretten ble gjennomført i en rettssal med opptaksutstyr eller ikke i og med at det vil kunne bero på rene tilfeldigheter hva slags utstyr som var tilgjengelig under tingrettens behandling av saken.»

- Ønsket mer helhetlig utredning av ankeinstituttet

I notatet etterlyste foreningen også en mer helhetlig utredning av ankeinstituttet. 

«Fagutvalgene vil til sist slutte seg til Borgarting lagmannsretts uttalelse om at det er helt vesentlig at et nytt lovarbeid knyttet til et varig regelverk på dette området gjøres som ledd i en bredere og prinsipiell utredning av ankeinstansens rolle.»