Når tåkespråk truer rettssikkerheten

Forliksrådet skal være inngangsporten til rettssystemet i sivile saker. Der skal partene prøve å inngå et forlik, altså komme til enighet, i stedet for at tvisten ender med en dom. 

Målet med forliksrådet er at tvister skal løses enkelt, raskt og billig, se tvisteloven § 6-1. Likevel opplever mange det motsatte.

Vi i Kirkens bymisjon, Ung rettshjelp, erfarer gjennom vår saksbehandling at veiledningen fra forliksrådet er så vanskelig formulert at selv jurister strever med å forstå innholdet. Da settes vanlige folks rettssikkerhet på spill.

I en konkret sak, mottok en klient en standardveiledning (rettledning) fra forliksrådet om hvordan saken kunne bringes videre til tingretten. Klienten ønsket hjelp til å forstå fristen for å ta saken videre til tingretten.

I veiledningen stod det blant annet:

«En beslutning om innstilling av sak kan ikke ankes til tingretten. Søksmål kan imidlertid reises for tingretten. 

Saken er litispendent frem til det har gått en måned fra innstillingsbeslutningen fra forliksrådet ble forkynt, uten at stevningen er sendt til tingretten (…)»

Språket som blir brukt er passivt og forteller ingenting om hvem, hva eller hvordan ting skal gjøres. 

Allerede etter de tre første setningene må mottakeren holde styr på tidspunkt, forkynnelse, en-månedsfrist, betingelser og hva som skjer dersom noe ikke sendes.

I tillegges benyttes den juridiske termen «litispendent», uten videre forklaring.

Videre stod det:

«(…) Når det gjelder avgjørelser i beslutningen om sakskostnader, rettsgebyrer eller salærfastsettelser, kan dette ankes særskilt til tingretten innen 1 – en – måned fra forkynningsdato. Forenklet utforming av ankeerklæring kan benyttes (…) Det vil si at det er tilstrekkelig å oversende beslutningen til tingretten og angi at den ønskes overprøvd, den endring som kreves, og hva som menes å være feil ved avgjørelsen (…)».

Etter flere gjennomlesninger var det fortsatt uklart for oss hva fristen for å ta saken videre til tingretten faktisk var. Derfor tok vi kontakt med Språkrådet for en vurdering, men heller ikke den erfarne rådgiveren vi var i kontakt med der, klarte å forstå veiledningen - selv etter flere gjennomlesinger.

Folk skal ikke lide rettstap fordi de ikke forstår prosessreglene

Forliksrådet omfattes av rettens veiledningsplikt etter tvisteloven § 11-5. Retten skal gi partene nødvendig veiledning slik at de kan ivareta sine interesser. 

Forliksrådet er også bundet av språkloven § 9 som pålegger offentlige organer å kommunisere på et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppa. Videre står det i lovens proposisjon at et klart og forståelig språk er med å på styrke demokratiet og rettstryggheten, jf. Prop. 108 L (2019–2020) L.

Dersom folk mister muligheten til å få prøvd saken sin fordi de ikke forstår informasjonen de mottar, oppfyller ikke forliksrådet et grunnleggende ansvar.

Konsekvensene kan være alvorlige. En oversittet frist kan bety rettstap som for eksempel at man ikke får lønnen man har krav på eller at man blir kastet ut av leiligheten sin.

Ikke alle er like for loven

Når en med juridisk embetseksamen ikke kan lese og forstå forliksrådets veiledning, er det klart at man står overfor et grunnleggende rettssikkerhetsproblem. 

Når informasjon fra offentlige organer som forliksrådet, kun blir tilgjengelig for dem med juridisk kompetanse, oppstår det et skille mellom de som kan ivareta sine rettslige interesser, og de som ikke kan.

Klarspråk er en forutsetning for rettssikkerhet

Forliksrådet må skrive slik at mottakeren kan finne informasjonen, forstå den og bruke den. Dette er særlig viktig i møte med mennesker som allerede står i konflikt og usikkerhet. Mange som mottar brev fra forliksrådet, er stresset og redde for å gjøre feil. Da må språket hjelpe dem videre, ikke skape nye barrierer.

Forliksrådet skal være en enkel vei inn i rettssystemet og utgjør et viktig samfunnsoppdrag. Nettopp derfor må kommunikasjonen være tilgjengelig. Når selv jurister kan lese en veiledning flere ganger uten å forstå fristen, er det et tydelig tegn på at noe er galt.