Tror advokater kan bli pliktige til å bruke KI som beslutningsstøtte

Kan advokater bli pliktige til å bruke kunstig intelligens som beslutningsstøtte?

Det spørsmålet stiller Wikborg Rein-partner Hedvig Bugge Reiersen seg etter å ha deltatt på et kurs ved handelshøyskolen INSEAD om bruk av KI i styrerommet.

Nylig skrev hun et innlegg i Dagens Næringsliv om hvorvidt det kan tenkes at styremedlemmer etter omstendighetene vil kunne ha plikt til å bruke KI – i den forstand at det vil kunne medføre erstatningsansvar dersom de unnlater det, eksempelvis i komplekse risikovurderinger eller investeringsbeslutninger.

– Forsvarlighetsnormen for advokater er parallell til styremedlemmenes aktsomhetsnorm. Hvis en advokat gjør en feil i for eksempel en due diligence, vil domstolen vurdere om arbeidet var godt nok. Veien kan være kort til å spørre om ikke advokaten burde brukt KI til å analysere de ti tusen dokumentene i datarommet, eller til å gjennomgå omfattende kontraktsutkast fra motparter, mener Reiersen.

– Krever høy kvalitet på beslutningsgrunnlaget

Reiersen utdyper ved å vise til styrerommet.

– Domstolene måler styrer etter aksjelovens regler om styreansvar: Har man fattet en beslutning på et tilstrekkelig opplyst og veloverveid grunnlag, og er vurderingen realistisk, eksemplifiserer hun.

– Hvis et styre for eksempel beslutter å investere i et fabrikkanlegg i Kina på grunnlag av et omfattende beslutningsgrunnlag som inneholder en stor mengde data, og som senere viser seg å bruke komponenter i produksjonen som er utvunnet i strid med menneskerettighetene eller som påfører utslipp, må styremedlemmene i retten svare for hvorfor de anså investeringen som forsvarlig. En dommer vil da kunne spørre: «Hvorfor brukte dere ikke KI-verktøyet dere hadde tilgang til for å analysere denne risikoen?». Aktsomhetsnormen krever i dag en viss kvalitet på beslutningsgrunnlaget.

Tror ikke på KI-påbud gjennom egen regel

Reiersen spår at en plikt til å bruke KI i ulike beslutningsprosesser fort kan bli hverdagen både for styremedlemmer og advokater.

– Det blir ikke en spesifikk lovregel som påbyr KI-bruk, men det vil ligge som et element i den eksisterende aktsomhetsnormen. Akkurat som man i dag forventer at man rådfører seg med eksperter, kan domstolen i fremtiden forvente at man bruker KI som verktøy for å analysere store mengder data som ledd i risikovurderinger.

– Tror du vi kommer dit at en vurdering uten KI ikke lenger anses som god nok?

LES OGSÅ: 

Advokattilsynet med disiplinærklage mot advokat som sendte oppdiktede rettskilder til Høyesterett

– Det er situasjonsbetinget, men ved beslutninger som krever analyse av store mengder data, vil man i gitte, særlige, situasjoner allerede nå antakelig kunne bli holdt ansvarlig hvis man ikke har brukt KI. Forretningsmessige beslutninger har ikke ett enkelt fasitsvar, men bruk av en KI vil kunne gi det lille ekstra i en risikovurderingen som gjør beslutningen forsvarlig.

– Vil bli en integrert del av arbeidsmåten vår

Ifølge Reiersen forventer allerede klienter at advokatene bruker KI, og hun opplever at det også gir dem trygghet at advokatene bruker teknologi som verktøy for å analysere rettskilder og dokumenter.

– Men premisset er alltid at vi som advokater må gjøre en selvstendig sjekk av at resultatet faktisk stemmer, konstaterer hun. Det må være en «human in the loop».

Det vil bli som Lovdata eller internett, forsetter Reiersen.

– Det er umulig å være advokat i 2026 uten Lovdata, fordi det er der rettskildene finnes. KI vil bli en integrert del av arbeidsmåten vår for å få innspill og analyser.

– Det handler om effektiv og god utnyttelse av tiden. Man kan raskt få en oversikt over for eksempel rettskildene, og så bruker vi vår ekspertise til å kvalitetssikre og deretter integrere resultatet fra en KI i vår rådgivning. Eller det omvendte: Bruke en KI for å kvalitetssikre en dokumentanalyse eller annet.