I april i fjor skrev Advokatbladet at Høyesterett for første gang hadde mottatt et prosesskriv med oppdiktede rettskilder.
Prosesskrivet inneholdt både lover og forarbeider som rett og slett ikke eksisterer, fortalte justitiarius Toril Marie Øie.
Saken vekket oppsikt, og også Advokattilsynet la merke til Advokatbladets artikkel.
Tilsynet mener at saken reiser prinsipielle spørsmål om advokaters bruk av kunstig intelligens. Den har derfor klaget advokaten inn til Advokatnemnda, og bedt nemnda om å avklare om advokatens opptreden er i strid med Regler for god advokatskikk.
Hevder å ha klageadgang
Advokattilsynet mener at det har klageadgang etter advokatloven § 56 første ledd.
Der heter det at «advokater og advokatfullmektiger kan klages inn for Advokatnemnda av en klient eller andre som påvirkes av at en advokat eller advokatfullmektig under utføringen av et oppdrag har overtrådt regler gitt i eller i medhold av denne loven».
Gale henvisninger over hele fjøla
Først litt om saken: Advokaten var prosessfullmektig for en klient i en tvist om økonomisk oppgjør etter skilsmisse, og om prisreduksjon og motpartens bruk av forkjøpsrett knyttet til salg av parets tidligere felles bolig.
Advokatens klient tapte i tingretten, og i anken til lagmannsretten anførte advokaten at tingretten hadde tolket sameieloven § 6 feil. Anken bygget på en gjengivelse av bestemmelsen som ikke samsvarer med lovens ordlyd, heter det i klagen.
Og videre:
«Advokaten viste også til det som skulle være forarbeider til bestemmelsen, men som ikke eksisterer. I tillegg viste han til to høyesterettsdommer som etter hans syn skulle stadfeste et prinsipp om at en sameier ikke ensidig kan treffe beslutninger som reduserer sameietingens verdi.»
«Den ene avgjørelsen ga treff, men gjaldt gyldigheten av et vedtak om gevinstbeskatning ved salg av en sameierandel, og sa ingenting om en sameiers rett til å ensidig råde over sameietingen. Den andre avgjørelsen ga treff på Lovdata, men lenken førte til en dom fra lagmannsretten om begjæring om fullbyrdelse av subsidiær fengselsstraff ved samfunnsstraff etter straffeloven § 28 b.»
Regler for god advokatskikk (RGA)
Alle reglene med kommentarer finner du her.
«I anken til Høyesterett gjenga advokaten på nytt sameieloven § 6 feil og viste til de samme påståtte forarbeidene. Advokaten har selv erkjent å ha brukt kunstig intelligens (KI), nærmere bestemt KI-verktøyet ChatGPT.»
- Brudd på taushets- og fortrolighetsplikten?
Advokattilsynet anfører i klagen at det kan reises spørsmål om advokaten ved å bruke oppdiktede rettskilder har brutt RGA pkt. 1.2 og 1.3, og om dette kan ha vært til skade for klienten, jmf. punkt 3.1.2. og 3.1.4., samt forholdene til domstolene (pkt. 4.1, 4.2 og 4.3), om om taushets- og fortrolighetsplikten ble overholdt.
Advokaten, på sin side, skriver i sitt tilsvar at han beklager på det sterkeste at det ble vist til uriktige rettskilder, men at feilen trolig ikke endret utfallet av saken, og at klienten dermed ikke har lidd rettstap.
- Skaper høy terskel for KI-bruk
Advokaten viser til at bruken av KI ikke var regulert i regelverk eller veiledninger da prosesskrivene ble inngitt, og ble først senere omtalt i Høyesteretts advokatveiledning.
At Høyesterett ikke ila advokaten en rettergangsbot eller selv bragte saken inn for Advokatnemnda, må også vektlegges, mener advokaten.
«Disiplinære reaksjoner vil kunne skape en høyere terskel for at advokater tar i bruk KI», anfører han.
- Advokattilsynet kan ta initiativ
I sin vurdering skriver Advokatnemnda at det i lovteksten - selv om Advokattilsynet ikke er spesifikt nevt - er helt klart forutsatt at Advokattilsynet kan ta initiativ til å bringe en disiplinærsak inn for Advokatnemnda.
Nemnda viser til at det i forarbeidene til advokatloven, i Prop. 214 L (2020-2021) side 186 heter at det «etter departementets vurdering bør også Advokattilsynet kunne ta initiativ til en disiplinærsak ved å sende saken videre til Advokatnemnda på lik linje som domstolen, påtalemyndigheten og forvaltningen for øvrig».
Påvirkningsvilkåret
Nemnda vurderer det såkalte påvirkningsvilkåret i advokatloven § 56 første ledd (nevnt over), der det stipuleres at den som påvirkes av advokatens oppdragsutførelse, kan ha klagerett.
Det er lite som tyder på at domstolen, påtalemyndigheten og
forvaltningen er ment å være unntatt påvirkningsvilkåret, mener Advokatnemnda, som slår fast at Advokattilsynet ikke er unntatt påvirkningsvilkåret.
Men spørsmålet er om Advokattilsynet faktisk påvirkes av det påklagede forholdet, skriver nemnda.
- Hvor vid skal klageadgangen være?
«Ordene «påvirkes av» innebærer at det må foreligge en tilknytning mellom klager og den påklagede atferden. Dette taler for at vilkåret primært tar sikte på tilfeller hvor klager selv er direkte berørt – som for eksempel for Advokattilsynet kan være om en advokat opptrer klanderverdig direkte overfor Advokattilsynet, for eksempel ved å trakassere en saksbehandler.
Spørsmålet er om Advokattilsynet bør gis klageadgang utover dette, og eventuelt hvor vid denne klageadgangen skal være.»
- Bredere samfunnsinteresser
Som følge av sin tilsynsfunksjon, har Advokattilsynet både egne interesser og breere samfunnsinteresser, påpeker Advokatnemnda, og viser til at grensen mellom disse er flytende.
«Når eksempelvis en advokat ivaretar egen klient, ivaretar ikke advokaten kun sin egen klients interesser, men er samtidig med på å bidra til ivaretakelse av samfunnsinteresser som for eksempel rettssikkerhet og tilliten til rettssystemet.»
Under tilsyn kan Advokattilsynet bli kjent med alvorlige forhold som hører hjemme i disiplinærsporet, uten at det finnes noen identifiserbar «påvirket» part som kan forventes å klage, heter det videre.
«Advokattilsynet kan dessuten ha muligheter for å fange opp systemsvikt og andre brudd på advokatforetakenes ansvar, som ellers ikke ville få en disiplinærreaksjon. Advokattilsynet vil også kunne sikre at saker av vesentlig prinsipiell betydning for tilliten til advokatprofesjonen faktisk prøves av Advokatnemnda, der private parter av ulike grunner ikke ønsker å klage.»
- Uavhengigheten kan svekkes
Men det er også klare nedsider å være oppmerksom på, påpeker Advokatnemnda.
«På den annen side kan advokatenes opplevelse av en uavhengig og balansert prosess svekkes dersom Advokattilsynet i stor utstrekning opptrer som «pådriver» i disiplinærsaker i tillegg til sin tilsyns- og sanksjonsrolle i forvaltningssporet. »
Og videre:
«Dersom Advokattilsynets klageadgang tolkes for vidt, vil dette også kunne innebære alvorlig risiko for innhugg i advokaters taushetsplikt. Advokater er avhengig av godt samarbeid med Advokattilsynet, og vil i alle tilfeller kunne oppleve et stort press for å gi ut informasjon ved kontakt fra Advokattilsynet. I mange tilfeller vil informasjonen Advokattilsynet trenger for å underbygge en klage være underlagt taushetsplikten, og ikke være allment tilgjengelig.»
Det vil kunne være svært utfordrende for advokaten å svare ut klager fra Advokattilsynet, skriver nemnda.
- Kan ikke være for vid
Systembetraktninger taler for at Advokattilsynets klageadgang ikke kan være for vid, mener nemnda.
Den viser til at dersom Advokattilsynet skal ha klageadgang utover tilfeller der tilsynet er direkte påvirket i en sak, må det gjelde dets kjerneoppgaver, så som brudd på reglene om styresammensetning i advokatforetak, manglende sikkerhetsstillelse, feil håndtering av klientmidler og etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.
Det er mer naturlig at tilsynet har klageadgang knyttet til RGA punkt 1.2 der det heter at en advokats oppgave er å fremme rett og hindre urett, samt punkt 1.3 der det heter at advokaten skal opptre saklig og korrekt, mener nemnda.
«Disse bestemmelsene er sentrale for tilliten til advokatprofesjonen og et brudd på bestemmelsene vil innebære en svekkelse av denne tilliten som er av fundamental samfunnsmessig betydning. Advokatnemnda mener likevel at ikke ethvert brudd på disse bestemmelsene bør kunne gi grunnlag for klage fra Advokattilsynet. Klageadgangen bør være forbeholdt de tilfeller hvor det dreier seg om mer grove eller alvorlige forhold eller hvor saken reiser spørsmål av prinsipiell karakter.»
Den konkrete vurderingen: - Advokater må alltid sjekke rettskildene
Dette er den første saken Advokatnemnda behandler som gjelder bruken av kunstig intelligens, men saken har begrenset prinsipiell betydning, mener nemnda.
Den viser til at advokater alltid har en plikt til å kontrollere eksistensen og riktigheten av rettskildene de påberoper som grunnlag for juridisk rådgivning og argumentasjon.
«Dette gjelder naturligvis også ved bruk av kunstig intelligens», skriver nemnda.
Nemnda konkluderer med at det i dette tilfellet først og fremst er klienten som må anses å være påvirket av advokatens atferd, og som står nærmest til å bringe saken inn for nemnda.
- Hverken domstolene eller klienten klaget
Men klienten har ikke påklaget forholdet, og heller ikke lagmannsretten eller Høyesterett, som mottok prosesskriftene med de uriktige rettskildene, påpeker nemnda.
«En av disse domstolene – Høyesterett - har dog i ettertid av hendelsen endret sin Advokatveiledning ved å legge til et punkt om bruk av KI-verktøy. »
Nemnda konkluderer med at «de påklagede forholdene ikke er av en slik karakter at Advokattilsynet anses å være påvirket av disse».
Advokatnemnda avviste derfor klagen (sak 23468).
