Ble kastet inn i restrukturering - nå er han på topp

– Det var hyggelig at du ikke stilte vanskelige spørsmål om arbeidstid i bransjen, sier Faraz med et smil når vi avslutter intervjuet hjemme hos han på Lørenskog.

Han har for lengst fått bevilling og er utenfor Arbeidstilsynets lupe, men at det jobbes mye, er det ingen tvil om. 

Timene som er lagt ned har nå gjort han til vinner av årets juridiske talent innen restrukturering og konkursrett – en av ni nye vinnere på Kapitals liste i år.

LES OGSÅ

Hennes arbeidsdag er formet av den geopolitiske situasjonen

Foruten alle lovordene som dukker opp ved et raskt Google-søk, males et bilde som gjør at han lett oppfyller myten om den typiske forretningsadvokaten: Han jobber intet mindre enn «all day and night», ifølge en anmeldelse på nettsiden til det juridiske rangering- og analyseorganet Chambers and Partners.

Kontroll på alle detaljer

Faraz kan langt på vei bekrefte beskrivelsen. Ingen jobber 24 timer i døgnet, men i perioder blir det mye, forteller han.

Legger man møter med briter som liker å holde på til langt på natt og amerikanere i andre tidssoner inn i ligningen, dannes raskt et bilde av hverdagen.

– Min store bekymring da jeg begynte, var om jeg kun kom til å være en «posterboy» for mangfold, og at jeg kom til å sitte der uten å gjøre noe. Og så fikk jeg alt for mye å gjøre, og det var jeg veldig glad for, sier Faraz.

– Legal 500 har tidligere beskrevet deg som en som har kontroll på alle detaljer. Kjenner du deg igjen?

– Absolutt. Partneren jeg jobber med er veldig detaljorientert og ønsker at vi kan alt før vi går i gang. Jeg har brukt mye tid på å sette meg inn i virksomhetene, slik at jeg kjenner dem nesten like godt som de som jobber der. Det er spennende, men også krevende.

Kaostilstander

Opprinnelig var det shipping som sto i kontrakten da han begynte hos Thommessen i 2016. Men så bredte det seg stor uro i bransjen, og han ble kastet inn i restrukturering i siste liten.

Arbeidshverdagen fremover skulle altså dreie seg om å redde klienten i grevens tid, før konkursens rand.

Ikke overraskende har mange planer gått i vasken, både på jobb og privat. Avhengig av tilgjengeligheten blir møter ofte satt på kort varsel, og da gjerne på kveldstid etter klokken 20. 

– Det er ofte kaostilstander for de involverte aktørene. Når man skal unngå konkurs, må ting gjøres raskt, understreker han.

Faraz forteller at klientene ofte sier at restruktureringsprosesser er det aller tyngste for dem å stå i.

– Jeg har fått spørsmål om det er sånn for oss hele tiden. Og ja, det kan det være i perioder, bekrefter han.

Beholde hvilepulsen

Tross alt har restruktureringsprofilen et bemerkelsesverdig behersket og rolig lynne. Selv om han påstår at han nok kan være «litt for snill», tror han at det å puste med magen er en nøkkel til suksess. 

Dette særlig fordi han jobber med folk som står i ekstremt pressede situasjoner og hvor alt kan ryke.

– Det er viktig å kunne prate med folk på en rolig og behersket måte, selv når stemningen heter seg opp. Så jeg blir ikke høy i stemmen eller sinna uten grunn. Da skal det ligge noe bak. 

- Jeg tror det er en stor fordel å kunne tilpasse seg omstendighetene, fortsetter han.

– Har du blitt sinna og hevet stemmen?

– Det har vært nødvendig. Noen ganger må stemmen heves for å få fremgang, og da er det nødvendig på grunn av forholdene, påpeker han.

Fra 0 til 100

Når Advokatbladet møter Faraz, er tempoet et ganske annet: Nå makser han pappakvoten og har en måned igjen sammen med Amira på femten måneder hjemme. 

Etter det skal han tilbake til Thommessen, hvor de nærmest har «pushet på» for at han skal ta perm. 

For noen som har vært minst hundre prosent ansatt i ni og et halvt år i Thommessen uten noen permisjoner, utplasseringer eller annet, har det vært en stor overgang, forteller han.

– Det gikk fra 100 til 0 på veldig kort tid. Det har vært en brå overgang, men utrolig hyggelig. Det er også fint å se at det går bra uten at jeg er med. Man tenker fort at når man forsvinner, så går det gærent, men det går helt fint. 

Menneskerettigheter

33-åringen vokste opp på Tøyen i Oslo. Allerede på ungdomsskolen visste han at det var advokat han ville bli, og forteller at oppveksten på Oslos østkant fikk mye å si.

– Du ser mye rart når du vokser opp der. Noe urettferdighet, noen ganger mye. Da tenkte jeg at noen må kunne hjelpe. Samtidig ville jeg sørge for at jeg ikke skulle oppleve urett selv. 

- Advokatyrket var appellerende fordi jeg både kunne hjelpe meg selv og kanskje noen andre, forteller han videre.

LES OGSÅ

Dette bør du ha på CV-en før du søker jobb i et advokatfirma

Akkurat som i dag, var verden preget av mye konflikt og elendighet i perioden da Faraz gikk inn i tenårene. Irak-krigen begynte i 2003, mens krigen i Afghanistan hadde pågått siden 2001. Dette dannet bakteppet for interessen som senere skulle bli karrieren hans.

– Det som virkelig fikk meg til å ville begynne å studere juss, var menneskerettighetene, forteller Faraz.

En ukjent verden

Gutten fra Tøyen var relativt uvitende om alle jussens muligheter da han begynte å studere i 2011. Han var ikke blant dem med advokater tungt representert i familien.

– Jeg var ganske blank. Jeg tenkte at folk jobbet med skilsmisse, arv og strafferett. Det var først på tredjeåret at jeg innså at de store advokatfirmaene jobbet med en type verden som jeg ikke visste at eksisterte.

Det skulle likevel ta lang tid før han virkelig forsto hvilken type verden dette var. Men da han innså at menneskerettigheter var mindre egnet til å løse praktiske rettslige problemer, fremsto karrierevalget opplagt.

– Jeg innså ganske fort at det var lite man egentlig kunne gjøre med folkerett og menneskerettigheter. Du ser hvordan verden har blitt. Det er få som følger de overnasjonale reglene, sier han og fortsetter:

– Det gjorde at forretningsjussen fremsto mest attraktiv. Jeg bestemte meg for at dersom jeg får muligheten, er det det jeg skal gjøre, sier han.

Press nok fra før

Og muligheten til å dyrke forretningsjussen, fikk han i aller høyeste grad. Men han lar ikke en førsteplass på en kåring gå til hodet på han. 

– Føler du på et press nå som du har toppet listen?

– Første gangen var det veldig uforventet, og jeg var helt satt ut. Så fikk jeg en ny fjerdeplass, og da kjente jeg at det var veldig gøy å havne helt på toppen i år. 

Dette øker forventningsnivået, tror Faraz.

- Da ligger det forventninger om at man skal levere på et enda høyere nivå. Men det er en fin anerkjennelse. Ellers er det ingenting i seg selv som leder til noe økt press. Det er press fra før av.