- For svake bevis var hovedårsaken til at Viggo Kristiansen ble dømt

Saken oppdateres!

Baneheia-utvalget la fredag 13. februar frem sin rapport om årsaken til straffeforfølgelsen av Viggo Kristiansen (NOU 2026: 3)

Utvalgsleder Jon Petter Rui skisserte tre hovedårssaker til at Viggo Kristiansen ble uskyldig dømt.

Det første hovedpunktet var knyttet til domstolens håndtering av saken.

- Den største svakheten ved bevisvurderingen var domstolens vurdering av det såkalte mobilbeviset, sier Rui.

Dette beviset nærmest utelukker at Kristiansen var til stede på åstedet, fortsatte han.

En manglende vurdering av Kristiansens forklaring, som i hovedsak er sammenfallende med andre beviser, blant annet mobilbeviset, styrker opp under dette.

- Krisitansens forklaring omtales knapt i domspremissene, sier Rui.

Svakheter ved DNA-beviset er et annet viktig moment, påpeker utvalget.

- I realiteten var DNA-resultatene så svake at de var tilnærmet uten bevisverdi. Domstolene burde ha sørget for at de sakkyndige som hadde gjennomført DNA-analysen avga forklaring for den dømmende rett, sa Rui.

Påtalemyndigheten: Fremførte teorier som det i liten grad var dekning for

Neste hovedpunkt var påtalemyndighetens opptreden, som Rui fremhevet var en av flere årsaker som bidra til at Viggo Kristiansen ble uriktig dømt.

- Utvalget er mest kritisk til påtalemyndighetens håndtering av mobilbeviset. Påtalemyndigheten burde ha bedt om en nærmere redegjørelse, eller beordret nye undersøkelser knyttet til teledataopplysningene, sa Rui.

I retten ble det fremmet en rekke teorier om mobilbeviset som i liten grad hadde dekning i bevisførselen, og som var vanskelig å forene med Jan Helge Andersens forklaring, fremholdt han.

- Påtalemyndigheten burde ha unnlatt å trekke inn alternative forklaringer på mobilbeviset som ikke hadde vært gjenstand for etterforskning og kontradiksjon.

Også påtalemyndigheten kritiseres for at de ansvarlige for DNA-analysen ikke ble innkalt til å forklare seg for retten.

Mangelfull etterforskning

Den uriktige domfellelsen av Kristiansen skyldtes også politiets manglende etterforskning, konkluderer utvalget.

- Utvalget er kritisk til at Jan Helge Andersen, i en uformell samtale før politiavhør, ble foreholdt politiets tieroi om at han var en av gjerningsmennene, og at han selv kunne være et slags offer i saken.

Andersens tilståelse og utpeking av Viggo Kristiansen som hovedmann, ført til at poltiet låste seg i en bekreftelsesfelle, mener utvalget.

- Bekreftelsesfellen ble trolig forsterket av at Kristiansen ble anklaget for seksuelle overgrep mot en jente og en gutt i nabolaget, og kan ha ledet til at politiet ikke undersøkte mobiltrafikk til og fra Kristiansens telefon, sa Rui.

Dette førte igjen til at verken påtalemyndigheten eller forsvarere fikk anledning til å sette seg inn i materiet.

Justisministeren: - Svært alvorlig

- Utvalget har foretatt en grundig granskning av straffesaken mot Viggo Kristiansen, og har konkludert med at det samlet sett var betydelige svakheter ved behandlingen av saken, sa justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Hun viste til at kritikken ikke bare tildeles politi og påtalemyndighet, men også domstolene.

- Så vidt jeg vet er det første gang at domstolene har vært gjenstand for en undersøkelse som dette. Og utvalgets overordnede inntrykk, er at mange av beslutningstagerne havnet i bekreftelsesfellen, som forplantet seg fra politiet via påtalemyndigheten til domstolen. 

- Jeg merker meg at utvalget konkluderer med at politiet låste seg til en hypotese, og er kritisk til den manglende etterforskningen til gunst for Kristiansen, sa Aas- Hansen.

- Strider mot rettssikkerhetsprinsippene

Det er avgjørende viktig at politiet går bredt ut og ikke låser seg til en hypotese om hva som er skjedd, fortsatte hun.

- Derfor er dette en svært alvorlig kritikk. Også kritikken mot domstolene som en særlig viktig årsaksfaktor. Det er alvorlig at utvalget konkluderer med at kravet om at skyld skal bevises utover enhver rimelig tvil, ikke er oppfylt. 

Aas-Hansen sa at hun tar kritikken fra utvalget på det største alvor.

- Ingen uskyldige skal dømmes for noe de ikke har gjort. Det er et fundamentalt rettssikkerhetsprinsipp i en rettsstat som Norge. Når Viggo Kristiansen ble uriktig domfelt og sonet en lang forvaringsstraff, så strider dette helt klart mot dette prinsippet. Og det skal jo ikke skje, sa justisministeren.

Vi må gjøre alt for at dette ikke skal skje igjen, sa hun videre.

- Jeg vil nå sette meg godt inn i utvalgets arbeid, både denne utredningen og den første. Begge vil bli sendt på høring. Og sammen med gode høringsinnspill vil det gi oss et solid grunnlag for å vurdere de lovendringene og andre tiltak som utvalget løfter frem for å bidra til at uskyldige ikke blir dømt.

Gjenåpning burde skjedd for 15 år siden

Viggo Kristiansen, som ble dømt til 21 års forvaring og sonet i nesten 21 år, søkte om gjenopptakelse av saken fem ganger: I 2008, 2010, 2011 og i 2014.  Da han igjen søkte i februar i 2021, ble saken gjenopptatt med dissens 3-2.

- Kristiansen sonet 21 års fengsel for overgrep og drap som han ikke har begått, sa Jon Petter Rui.

Utvalget mener at saken burde vært gjenopptatt i 2011

- Etter utvalgets syn var svakhetene ved DNA-beviset da utredet på en slik måte at det var klart at Gjenopptakelseskommisjonen skulle ha gjenåpnet saken, sa Rui.

Grunnlaget for dette, var en rapport fra Forensic Science Services fra juni 2011, en rapport fra GENA fra samme år, samt korrespondanse mellom advokat Sigurd Klomsæt og professor Angel Carracedo ved Universitetet i Santiago de Compostela, mener utvalget.

- Dette materialet formidlet i klartekst hvorfor rettens slutninger om DNA-bevisene ikke var holdbare.

- Gjenopptakelseskommisjonen sviktet

At begjæringen om gjenåpning ikke ble tatt til følge før etter svært mange år, skyldes svikt i Gjenopptakelseskommisjonens bevisvurderinger, mener utvalget.

Det viser til at kommisjonen i liten grad gjør egne, selvstendige vurderinger av de nye rapportene. Først i 2021 gjorde kommisjonen en reell og selvstendig vurdering av den sentrale anførselen om svakhetene ved DNA-beviset, påpeker utvalget.

Gjenopptakelseskommisjonen kritiseres for at den ikke har overholdt sin utredningsplikt.

Kommisjonen utredet ikke DNA-bevisets betydning, og heller ikke andre av sakens sentrale beviser ble gjenstand for utredningsskritt fra kommisjonens side, påpeker utvalget - til tross for en rekke anmodninger fra Kristiansens advokater.

- Den rettsmedisinske kommisjon ga uheldige uttalelser

- Kommisjonen har gått utover sitt mandat og rolle som kvalitetssikrer, og ga uttalelser som bærer preg av å være selvstendige sakkyndighetsuttalelser, sa Rui.