Innleieforbud
Simonsen-partner vil se AP og LO i kortene før innleie-søksmål
– Vi er ikke tjent med noe politisk sirkus, sier Nicolay Skarning. Han mener begjæringen om utlevering kan få prinsipiell betydning.
Nicolay Skarning.
Foto: Simonsen Vogt Wiig
– Det er muligens første gang det blir bedt om innsyn i denne komitéens arbeid. Jeg kan ikke si det hundre prosent sikkert, men jeg har ikke sett noen andre som har gjort det før.
Det sier partner i Simonsen Vogt-Wiig, Nicolay Skarning. Han representerer en rekke bemanningsbyråer, organisert i bedriftsorganisasjonen SMB Norge, som har gått til angrep på regjeringens restriksjoner mot vikarbruk. Firmaene tapte i tingretten, men saken skal i oktober prøves på nytt i Borgarting lagmannsrett.
For å komme til bunns i saken, som er rettet mot staten, har Skarning tatt et uortodoks skritt. Han har på vegne av sine klienter sendt inn en begjæring til Borgarting om at LO må utlevere møteinnkallinger og referater fra møter i LO og Arbeiderpartiets samarbeidskomité. Dette til tross for at organisasjonen ikke er part i saken.
Konkurser og millionerstatning
Saken Skarning jobber med begynte å rulle 1. april 2023. Da trådte regjeringens innstramminger for bemanningsbyråer i kraft. Disse innebar store restriksjoner på bruk av innleid arbeidskraft i hele landet, og et totalforbud mot bruk av bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold.
Bemanningsbyrådirektivet
Direktiv 2008/104/EF av 19. november 2008, også kalt bemanningsbyrådirektivet eller vikarbyrådirektivet.
Direktivet har som formål å sikre like rettigheter til vikaransatte som fast ansatte, og ble innlemmet i norsk lov 22. juni 2012.
Skarning representerer en rekke bemanningsbyråer som krever erstatning for inntekt de har tapt som følge av lovendringene. De mener regelverket er i strid med EØS-avtalen, særlig bemanningsbyrådirektivet. Firmaene krever beløp på mellom førti og femti millioner kroner av staten.
Tre av de tretten selskapene Skarning opprinnelig representerte har nå gått konkurs før punktum i saken er satt.
Hemmelige møter
LO havnet i Skarnings søkelys etter forberedelsene til ankeforhandlingen nå i oktober.
– I lagmannsretten har vi tenkt til å bruke mer tid på å dokumentere hvorfor regelverket ble så strengt som det ble. Da har vi oppdaget at LO har vært imot implementering av bemanningsbyrådirektivet allerede siden 2012.
Etter nærmere undersøkelser ble Skarning oppmerksom på samarbeidskomitéen mellom LO og Arbeiderpartiet. Komitéen består av topper fra Arbeiderpartiet og LO, og møtes annenhver uke i LOs lokaler for å diskutere politikk. Organet har ikke noen formell beslutningsmyndighet, men beslutninger som fattes der er angivelig ofte førende både for Arbeiderpartiet og LO.
Skarning er interessert i om LO gjennom disse møtene i praksis har hatt avgjørende innflytelse på at regelverket for bemanningsbyråer ble så strengt som det ble.
– Det var en omfattende høringsrunde i forkant av dettte lovarbeidet, der mange var kritiske blant annet på grunn av forholdet til EØS-retten. Vi er interessert i hva som skjedde på disse komitémøtene i tiden mellom høringsrunden ble avsluttet i april 2022, og saken kom til Stortinget juni samme år.
– Vil ikke lage sirkus
Selv om begjæringen som er sendt inn berører politisk sensitive temaer, understreker Skarning at hverken han eller hans klienter ønsker å bruke saken til et større politisk oppspill.
– Vi er ikke tjent med noe større politisk sirkus rundt dette spørsmålet.
Likevel er det interessant for saken dersom LO i realiteten har hatt siste ord mener Skarning.
– LO har vært aktiv motstander av EØS-avtalen når det kommer til akkurat dette direktivet. Om de har hatt en avgjørende stemme i lovarbeidet mener vi det styrker oss i standpunktet om at regjeringens regelverk strider mot EØS-avtalen.
Prinsipielt viktig
Tvisteloven § 26-5
1) Enhver har plikt til å stille til rådighet som bevis gjenstander vedkommende har hånd om eller kan skaffe til veie.
(2) For å gjennomføre plikten etter første ledd kan partene og andre pålegges å svare på spørsmål om de kjenner til bevisgjenstander, og foreta nødvendige undersøkelser i den forbindelse. De kan også pålegges å utarbeide sammenstillinger, utdrag eller annen bearbeiding av opplysninger som kan hentes ut av bevisgjenstander.
(3) Retten kan nekte bevistilgang etter første eller annet ledd hvis dette vil medføre kostnader som ikke står i rimelig forhold til tvisten og den mulige verdien av beviset, eller som parten har tilnærmet samme mulighet for tilgang til selv. Retten kan sette som vilkår at den som har begjært bevistilgang, forskutterer utgiftene
For å få utlevert dokumenter av LO benytter Skarning seg av tvisteloven § 26-5, som under visse vilkår gjør at retten kan pålegge tredjeparter å utlevere dokumenter av betydning for et søksmål de selv ikke er part i. Skarning mener det er prinsipielt interessant å avklare hvor langt denne rekker.
– Jeg vet ikke hvor ofte den bestemmelsen der
brukes på denne måten. Jeg har aldri vært borti i det før. Det kan tenkes at det vi gjør nå kan få stor prinsipiell betydning.
Selv om han understreker at han kun er ute etter å opplyse den konkrete saken han har foran seg, ser han også den større betydningen denne typen innsyn kan ha.
– Det foregår jo en større samfunnsdebatt om hvor mange beslutninger som tas bak lukkede dører. Dette har jo klart nok en side til innsyn i denne typen møter.
Skarning håper på tilbakemelding på begjæringen i løpet av våren, i god tid før ankeforhandlingene i oktober.
