Advokatnemnda har behandlet en omfattende klagesak reist av en klients motpart; klientens tidligere kone, mot to advokater i et advokatfirma.
Kort om striden mellom de to ektefellene, slik den er referert i klagesaken:
I august 2024 anmeldte en kvinne sin ektemann - advokatenes klient - for mishandling i nære relasjoner. Snaue tre uker senere krevde kvinnen skilsmisse etter ekteskapsloven § 23, en paragraf som tillater skilsmisse uten separasjon på grunn av overgrep og tvangsekteskap.
Noen uker etter at kvinnen hadde satt frem krav om skilsmisse i Norge, fremmet ektemannen et søksmål mot kvinnen i et annet land, med krav om skilsmisse, bidrag og erstatning.
I en dom avsagt av tingretten i desember 2024 i skilsmissesaken, ble det konkludert med at vilkårene for skilsmisse etter § 23 var oppfylt.
Dommen ble anket i januar 2025, men anken ble forkastet av lagmannsretten.
I slutten av februar henla politiet anmeldelsen mot ektemannen om mishandling i nære relasjoner.
Hevder at advokaten truet klagers advokat
En uke før henleggelsen, politianmeldte kvinnen de to advokatenes advokatfullmektig - som hadde arbeidet med et prosesskrift i saken, men ikke selv er innklaget for Advokatnemnda - for dokumentforfalskning.
Også denne anmeldelsen ble henlagt.
I en klage til Advokatnemnda anklager kvinnen advokatene for å ha lagt frem forfalsket dokumentasjon, for brudd på taushetsplikten og for å ha forsøkt å presse kvinnens advokat.
Ifølge kvinnen skal advokaten blant annet ha uttalt at «klagers advokats omdømme i bransjen stod på spill», og også truet med motanmeldelse.
Fikk innsyn i kvinnens taushetsbelagte politiforklaring
I arbeidet med saken fikk en advokatfullmektig ansatt hos de to advokatene innsyn i kvinnens politiforklaring, etter at kvinnen hadde anmeldt ektemannen for mishandling.
Advokatfullmektigen undertegnet en taushetserklæring, men delte de klausulerte dokumentene med klienten, hevder kvinnen.
«Dokumentene inneholdt blant annet klagers politiforklaring fra 20. august 2024, hvor hun beskrev å ha vært utsatt for seksuell tvang i ekteskapet og at innklagede advokats klient gjentatte ganger påberopte seg en «ekteskapsbasert rett» til seksuell omgang», heter det i klagen.
Utelot avsnitt i stevning
Under hovedforhandlingen i den sivile saken, ble det lagt frem en norsk oversettelse av ektemannens stevning mot kona.
Men i oversettelsen var flere ting utelatt, blant annet følgende avsnitt:
«Siden saksøktes familie alltid var i parets felles bolig, kunne en av ekteskapets grunnpilarer, seksuell intimitet, nesten aldri etableres fra første dag av ekteskapet. Dessuten straffet [klager] [klienten] med å nekte seksuell intimitet hver gang hun fikk viljen sin i en sak. Dermed opphørte også den seksuelle delen av ekteskapet, som er en av ekteskapets grunnpilarer.»
Klager anfører at dersom dette avsnittet hadde blitt fremlagt, kunne det ha underbygget hennes politiforklaring om at mannen mente å ha en ekteskapsbasert rett til seksuell omgang.
Mener klagen var åpenbart grunnløs
Advokatene, på sin side, anførte at klagen burde avvises som åpenbart grunnløs, og at det ikke finnes noen bevis for at advokatfullmektigen kjente til eventuelle feil i oversettelsen.
De viser til at advokatfullmektigen mottok rundt 170 sider med dokumentasjon på det andre språket, inkludert norske oversettelser, og at de ikke hadde noen grunn til å oversette eller kvalitetssikre disse selv.
«Både klienten og klager hadde tilgang til originaldokumentet. Det er ikke logisk at klienten skulle ønske å manipulere et dokument med egne anførsler, særlig når han selv ba om avklausulering for å legge frem dokumentene for retten», anfører de.
Og videre:
«En prosessfullmektig kan ikke holdes ansvarlig for kvalitetssikring av oversettelser fremlagt av klienten eller andre. Advokater er ikke autoriserte oversettere, og det er ikke deres oppgave å kontrollere språklige nyanser i slike oversettelser.
Den aktuelle oversettelsen hadde ingen betydning for rettens avgjørelse og er ikke omtalt i noen av domstolenes beslutninger. Originaldokumentet kunne enkelt vært innhentet dersom retten hadde funnet det nødvendig», skriver advokatene.
De avviser også påstandene om brudd på taushetsplikten og trusler, og viser til e-postkorrespondanse der klagers advokat oppfordres til å sende klage, dersom han ønsket dette.
- Betydelige forskjeller i oversettelsene
Partene er enige om at den norske oversettelsen som ble lagt ved stevningen, ikke var korrekt.
Nemnda skriver:
«Klager har for Advokatnemnda fremlagt en annen norsk oversettelse av originalstevningen, utført av et oversettelsesfirma, med firmaets stempel og oversetterens signatur. Oversettelsen er datert 6. januar 2025, og de innklagede advokatene har ikke bestridt dens korrekthet.»
Og videre:
«Den nyere oversettelsen bekrefter at det er betydelige forskjeller mellom den oversettelsen som ble fremlagt for retten i november 2024 og originalstevningen. For eksempel ble avsnittet om manglende seksuell intimitet i ekteskapet som er sitert ovenfor, utelatt i oversettelsen som fulgte prosesskrivet. Også andre deler av den originale stevningen er endret ved at omtalen av vold og trusler er foretatt i mer generelle vendinger og med færre detaljer. Konfliktnivået er også tydelig nedtonet. Videre er den manipulerte oversettelsen kortere.»
- Fullmektigen kunne språket
Nemnda viser til at advokaten har forklart at advokatfullmektigen ikke kjente til at oversettelsen hun leverte til retten, var feil.
Klager, på sin side, påpeker at advokatfullmektigen behersket språket i det andre landet, og hadde tilgang til originalstevningen.
«Videre fremhever klager at det utelatte avsnittet kunne underbygge hennes politiforklaring i de klausulerte dokumentene, som advokatfullmektigen også hadde fått innsyn i. Klager har også opplyst at hun var avhengig av tolk gjennom hele rettsprosessen i Norge.»
- Taler for at at dokumentet var lest
Det som ble avgjørende for nemnda, var at advokatfullmektigen, i et prosesskrift fra november 2024 «der den manipulerte oversettelsen ble vedlagt, fremmet påstander om at klienten var blitt utsatt for fysisk vold og trusler fra klager, og at det ble vist til stevningen for en nærmere forklaring om forholdene».
At konkrete opplysninger fra det oversatte dokumentet ble omtalt i prosesskriftet, taler for at advokatfullmektigen hadde lest det og ikke bare mottatt det uten å sette seg inn i hva som stod der, mener nemnda.
«Når advokaten selv anså dokumentet for så viktig at vedkommende omtalte det i et prosesskrift under en egen overskrift, burde advokaten ha forsikret seg om at den oversettelsen advokaten benyttet, og la ved prosesskriftet, var korrekt. I det minste burde advokaten ha lagt ved originaldokumentet slik at motpartene eventuelt kunne kontrollere om oversettelsen var riktig.»
Felt for brudd på sannhets- og opplysningsplikten
Den ene innklagede advokaten var ikke oppdragsansvarlig i saken, og ble frifunnet.
Den andre advokaten ble felt for brudd på Regler for god advokatskikk pkt. 4.2 (sannhets- og opplysningsplikten) og ilagt kritikk.
I punktet heter det blant annet at en advokat ikke bevisst skal gi uriktige eller villedende opplysninger til retten.
Advokatnemnda fant ikke tilstrekkelige bevis for at opplysninger fra de klausulerte dokumentene ble gitt til klienten i den perioden dokumentene var underlagt taushetsplikt, så advokaten ble ikke felt for brudd på taushetsplikten.
Klager har også anført at det var i strid med advokatetikken at advokaten anket tingrettsdommen på vegne av sin klient. Denne anførselen kan ikke før fram, skriver nemnda.
«Det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at enhver part har rett til å anke en dom. Ankeretten er lovfestet og utgjør en sentral del av rettssikkerheten.»
Mange beskyldninger
Under klagebehandlingen har kvinnen kommet med en rekke beskyldninger mot advokatene for deres opptreden, blant annet at de har tilbakeholdt vesentlig informasjon eller bevisst gitt en feilaktig fremstilling av saken.
Dette er det ikke holdepunkter for, mener nemnda.
«Advokaten har et vidt spillerom til å forklare seg og forsvare seg i en klagesak, og kan gi uttrykk for sitt syn på saken, så lenge det ikke gis bevisst uriktige opplysninger. Det er legitimt å argumentere for egen uskyld og tilbakevise anførsler, også med skarphet, så lenge dette ikke innebærer bevisst villedning. Uenighet om faktum eller tolkning av hendelser er heller ikke nok til å konstatere brudd på Regler for god advokatskikk.»
Advokatene bidro til vidløftiggjøring
Både klagers advokat og den felte advokaten har kommet med flere beskyldninger mot hverandre i saken, og bidratt til at saken har fått et unødvendig stort omfang, mener nemnda.
Klager krevde saksomkostninger for Advokatnemnda på 105.000 kroner, spesifisert til 35 timers arbeid med salær på tre tusen kroner pr. time, eksklusiv merverdiavgift.
Timeantallet vurderes å være svært høyt, mener nemnda, som kuttet timeantallet til fem, og påla advokaten å betale 15.000 kroner, eks. mva, i saksomkostninger til kvinnen.
Saksnummer 22787.
