Svensk ankebehandling: - Jussen skal behandles klinisk, uten innblanding av følelser

STOCKHOLM: Kristoffer Löf er partner i Sveriges største advokatfirma, Mannheimer Swartling. Her jobber rundt 650 juridiske hoder med forretningsjuss hver dag, fordelt på seks kontorer.

I 2008 ble gjenbruk av opptak fra førsteinstans standarden for den svenske ankebehandling. Fra et advokatperspektiv er det selve stemningen som er den største forskjellen på ankesystemet før og nå, mener Löf.

– I førsteinstans opplever vi hele saken sammen med retten. Det blir ofte en stemning i salen som nesten kan være suggestiv. Man sitter sammen og opplever det samme, sier han.

– Men den opplevelsen trenger ikke alltid å være den korrekte. Det er jo som en dramatisering. Man oppnår noe i utspørringene som fremkaller en følelse, og den følelsen kan ha betydning for utfallet. I hovrätten, når man ikke har dette, blir hele saken mer klinisk. Det er som om man har vasket bort de subjektive følelsene.

Juss uten patos

Mannheimer Swartling er plassert i hjertet av den svenske hovedstaden, kun et steinkast fra velkjente Stureplan. Bare resepsjonsområdet ved inngangen er i seg selv gigantisk etter norsk målestokk.

Advokatbladet møter Löf sammen med hans kollega, senioradvokat Anton Freszals. Begge er erfarne prosedyreadvokater, og Freszals har i tillegg flere år bak seg som dommer både i tingsrätt og hovrätt.

De to advokatene mener den svenske ankebehandlingen både gir bedre rettssikkerhet, bedre kontradiksjon og lavere sakskostnader.

– Jussen skal behandles klinisk. Uten innblanding av følelser. Det styrker rettssikkerheten. Kontradiksjonen blir også bedre, fordi du kan legge fram saken din med full kunnskap om hva slags bevis vi diskuterer. I tingsrätten er det ofte diffust hva et vitne skal høres om, og mangel på forutsigbarhet kan bli en utfordring, mener Löf.

– Prosesskostnadene holdes også nede fordi man ikke trenger å forberede nye avhør eller preppe vitner, legger Freszals til.

– Klienter reagerer ofte på hvor lange og dyre prosessene er i tingsrätten. Alt som kan korte ned tiden og gjøre det billigere er noe klienter liker.

Slaget står i tingsrätten

Tradisjonen i Sverige er at en dommer «nesten aldri» stiller spørsmål til et vitne, hverken i sivile saker eller straffesaker, ifølge Löf.

– Tyngdepunktet i prosessen skal ligge i førsteinstans. Det er der slaget står, og man skal ikke bruke overinstansen til å reparere sine feil. Hvis parten ikke har sørget for at den nødvendige informasjonen er der i tingsrätten, så er det partens problem. Partene legger fram sine sannheter, og så velger dommerne mellom dem, sier han.

Likevel finnes det rom for at vitner kan kalles inn i ankerunden.

– Det skjer, men det er ganske strengt begrenset hva du får endre og jeg har aldri hørt om at en dommer i hovrätten ber om et nytt vitne. Du kan beskrive omstendighetene med en annen vektlegging eller belyse dem fra et annet perspektiv, men omstendighetene i seg selv ligger fast.

I straffesaker er man mer sjenerøs og tillater ofte korte tilleggsavhør hvis den tiltalte har noe mer å si, tilføyer Freszals.

– I straffesaker er det heller ikke de samme reglene mot å komme med nye bevis eller påstander.