Etter en omfattende straffesak ble Stein Lier Hansen dømt for grov korrupsjon og grov utroskap i Oslo tingrett torsdag formiddag.
I tillegg til fem års fengsel, dømmes Lier Hansen til å betale 10,5 millioner kroner i erstatning til Norsk Industri, hvor han var administrerende direktør i en årrekke.
– Det er en lang og alvorlig dom som vi må bruke litt tid på å gå gjennom, før vi vurderer hva vi skal gjøre, sier forsvarer Petter Mandt om en mulig anke til E24.
To medtiltalte er også domfelt: En mann fra Midt-Norge er dømt til ett års fengsel for medvirkning til grov utroskap og grov hvitvasking, og en næringsdrivende fra Østlandet er dømt til elleve måneders fengsel for medvirkning til grov utroskap.
Ingen tvil
Medieomtalen har vært omfattende som følge av jakt- og fisketurene som inngår i saken.
I den 155 sider lange dommen, skriver tingrettsdommer Lise Behrens at de enkelte momentene sett i sammenheng «gjør at retten ikke er i tvil om bevisresultatet».
Videre understreker retten at Lier Hansens forklaring på at han ikke har mottatt en utilbørlig fordel i sin stilling, fremstår med «svært liten troverdighet»:
«Retten bemerker at Lier Hansen i relasjon til denne posten fremsto med svært liten troverdighet. Det skyldes både at hans beskrevne rolle i hendelsesforløpet som långiver og mottaker av påskjønnelser for sitt rause lån, fremsto helt usannsynlig, og fordi forklaringen til dels fremsto som forsøk på å tilpasse seg begivenhetsnære bevis».
«Vi holder oss vel til 50/50»
Korrupsjonsdelen av saken gjelder betalinger fra den en nå avdød konsulent. Ifølge dommen fakturerte konsulenten Norsk Industri for konsulenttjenester i perioden 2014 til 2020.
Parter i saken
Påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Bård Thorsen og politiadvokat Ida Dahlgren Hanssen)
mot
Stein Øyvind Lier Hansen (advokat Petter Mandt og Morten Engesbak)
Retten la til grunn at konsulenten fakturerte Norsk Industri 4,25 millioner kroner. I samme periode mottok Lier Hansen 1.951.415 kroner fra konsulenten i bestikkelser.
Betalingene til Lier Hansen skjedde blant annet ved at konsulenten betalte kredittkortregninger, overførte penger til bankkonti og dekket private fakturaer.
Lier Hansen mente at betalingene derimot hadde andre private forklaringer, blant annet lån, gaver, renter, rakfisk og kjøtt.
Dette ble avvist av tingretten, som mente at betalingene var utilbørlige fordeler som Lier Hansen mottok i anledning stillingen som administrerende direktør i Norsk Industri.
Retten fant det utvilsomt at dette var gjort med forsett:
«Retten finner det altså utvilsomt at Lier Hansen visste at utbetalingene var utilbørlige og klart klanderverdige bestikkelser, som hadde sammenheng med hans innkjøp av konsulenttjenester til Norsk Industri. Lier Hansens uttalelse fra april 2017 om at «Vi holder vel oss til 50/50 - ok?» etterlater i alle fall ingen tvil om dette. Det foreligger dermed forsett».
Kostnader til jakt, fiske og restaurantbesøk
Utroskapsposten av tiltalen gjelder perioden 2016 til 2023. Retten kom til at Lier Hansen belastet Norsk Industri for kostnader som ikke var i arbeidsgiverens interesse.
Kostnadene gjaldt blant annet jaktterreng, hytter, sjøfly, jaktkort, laksefiske og restaurantbesøk. Flere av postene var knyttet til jakt og fiske på Hardangervidda, i Sverige, i Altaelva, Stjørdalselva og Årøyelvi.
Ifølge retten beløp utroskapen seg til drøye ti millioner kroner, og ble behandlet som ett sammenhengende straffbart forhold. Det ble gjort et mindre fradrag for enkelte kostnader der personer med tilknytning til Norsk Industri hadde reist for å arbeide sammen med Lier Hansen.
Oppdiktede jegere
Retten la også til grunn at Lier Hansen i stor utstrekning oppga deltakerlister som ikke stemte med hvem som faktisk deltok på turene.
Blant disse var «Matti Havu» - en finsk representant som Lier Hansen gjentatte ganger oppga som deltaker. Politiet fant ingen registrert jeger med det navnet i Norge eller Finland. Den eneste de klarte å spore opp var «Havu Seppo Kalevi». Han gikk av med pensjon i 2007 og døde i 2021.
«Dem som faktisk deltok, var Lier Hansens venner og egen bekjentskapskrets. Når dette er tilfellet finner retten det utvilsomt at det aldri var lagt opp til noe annet, men at Lier Hansen valgte å forlede Norsk Industri til å tro at relevante personer ville delta, slik at han kunne få private kostnader dekket», heter det i dommen.
Relasjonsbygging
Lier Hansen beskrev jakt- og fisketurene som en form for relasjonsbygging for Norsk Industri, der han over tid bygget nettverk som kunne komme organisasjonen til nytte.
Selv om tingretten prinsipielt aksepterte at relasjonsbygging kan ha verdi for en arbeidsgiver, fant retten likevel at dette ikke var tilstrekkelig for at Norsk Industri skulle dekke de aktuelle kostnadene.
Retten vurderte blant annet hvem som faktisk deltok på turene, hva slags kostnader det var tale om, hvordan kostnadene ble dokumentert, og om arbeidsgiveren ville ha akseptert utgiftene dersom forholdene hadde vært kjent.
Utenfor stillingsinstruksen
Lier Hansens stillingsinstruks ga han adgang til å treffe beslutninger innenfor budsjettets økonomiske rammer, men ikke ubegrenset. Beslutninger av «unormal» karakter og vesentlig økonomisk betydning skulle godkjennes av styret.
Retten mente at kostnader til jaktterreng, hytteleie, fellingstillatelser, sjøfly og fiske hadde en slik karakter for en arbeidsgiver- og bransjeorganisasjon som Norsk Industri. Siden retten ikke fant at styret hadde akseptert dette, mente den at Lier-Hansen gikk utenfor rammene av stillingsinstruksen.
Tingretten viste også til Norsk Industris etiske retningslinjer, som regulerte gaver, bevertning og fordeler som kunne skade organisasjonens interesser eller omdømme.
Manglende internkontroll
Også internkontrollen i Norsk Industri ble behandlet. Tingretten beskriver en kultur der praksis ble videreført uten reell kontroll:
«Fordi ‘det hadde vært likt hele veien’, hadde man heller ikke observert noe som kunne ha gitt oppmerksomhet rundt pengebruken».
Selv om kostnadene ble håndtert av underordnede og av NHO Servicepartner, mente likevel ikke retten at dette kunne tas til inntekt for at kostnadene var akseptert av Norsk Industri.
I straffutmålingen la retten vekt på at Lier Hansen som toppleder var ansatt for å ivareta organisasjonens interesser. Manglende kontrollrutiner forklarte hvordan forholdene kunne pågå over tid, men ble ikke tillagt formildende vekt.
Sluttavtalen avskar ikke erstatningskravet
Lier Hansen inngikk sluttavtale med Norsk Industri i november 2023. I saken anførte han at avtalen innebar at alle krav mellom partene var gjort opp.
Sluttavtalen inneholdt en klausul om at ethvert mellomværende i anledning arbeidsforholdet og avslutningen av dette var avgjort. Tingretten mente likevel ikke at klausulen kunne forstås som et frafall av erstatningskrav dersom det senere ble avdekket forsettlig økonomisk kriminalitet mot arbeidsgiveren.
Norsk Industri fikk derfor medhold i erstatningskravet, og Lier Hansen ble dømt til å betale 10,5 millioner kroner.
Samtidig fikk han fradrag for 1,5 millioner kroner i sluttvederlag som han hadde frasagt seg. Retten mente Norsk Industri var bundet av valget om å inngå sluttavtale fremfor å avskjedige ham.