Gjenbruk av lyd- og bildeopptak: Flertall for skal-regel på Stortinget

Diskusjonen rundt utformingen av reglene om gjenbruk av lyd- og bildeopptak i lagmannsretten har versert i juristkretser denne våren.

I februar avga Stortingets justiskomité sin innstilling hvor et flertall bestående av sju medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet gikk inn for at lyd- og bildeopptak fra tingretten som hovedregel skal gjennbrukes i lagmannsretten.

I etterkant har blant annet lagdommer i Gulating lagmannsrett, Torstein Frantzen, kritisert komiteens innstilling.

«Flertallets forslag innebærer at det alltid er forsvarlig at vitner gir direkte forklaring i lagmannsretten, men at avspilling kan stride mot hensynet til forsvarlighet. Hovedregelen bør da være at vitner gir direkte forklaringer – det som alltid er forsvarlig. Ikke det som kan være uforsvarlig», skrev Frantzen i et innlegg.

Tirsdag var forslaget til førstegangsbehandling på Stortinget. Et flertall på seksti stemte for regjeringens forslag om at opptak som hovedregel skal gjenbrukes i lagmannsretten. 39 representanter stemte mot.

Dermed ser det ut til at både dommere og advokater går en ny arbeidshverdag i møte i ankedomstolen.

– Fortsatt krav til grundig og forsvarlig behandling

Under debatten i forkant av voteringen, påpekte flere av partiene som støtter «skal»-bestemmelsen at domstolen ikke er bundet til å benytte lydopptak i ethvert tilfelle.

– Jeg vil påpeke at det fortsatt er krav om at sakene skal opplyses skikkelig og tillegges en grundig og forsvarlig behandling i ankeinstansen. En lovfesting av «skal» som hovedregel innebærer at lagmannsretten fortsatt må foreta en konkret vurdering av om avspilling av opptak er forsvarlig og hensiktsmessig, eller om det foreligger omstendigheter i den enkelte sak som tilsier at opptak ikke skal avspilles, sa stortingsrepresentant Bernt Joachim Bentzen i Senterpartiet.

Også Høyre støttet regjeringens forslag. Stortingsrepresentant Mari Holm Lønnseth påpekte fra talerstolen at en skal-regel blant annet vil føre til mer likebehandling og forutberegnelighet i domstolen. 

– Regelen vil også virke skjerpende for partene til å få saken godt belyst i første rettsrunde, påpekte hun.

Må begrenses til det relevante

Avspillingen må samtidig avgrenses til det relevante, sa Holm.

– Regjeringen skal komme tilbake med en forskriftsregulering. I dette arbeidet mener Høyre at det må være tydelige rammer som sikrer at en i ankerunden ikke må høre unødvendig mye lyd- og bildeopptak.

– Jeg har merket meg et oppslag i Advokatbladet hvor presidenten i Svea hovrätt, Mari Heidenborg, redegjør for at de har gode erfaringer med en skal-bestemmelse i Sverige. Samtidig pekes det på at man i Sverige må høre hele vitneavhør, selv om bare deler er relevante for saken. Det vises her til at det pågår en diskusjon i Sverige om hvordan avhør kan bli mer konsentrert. Dette arbeidet må regjeringen lære av og sørge for at det blir effektivt i Norge, sa hun.

Dommerne er best til å vurdere spørsmålet

Et mindretall bestående av FrP, MDG, KrF og Venstre stemte mot lovforslaget.

– Det er dommerne som kjenner den konkrete saken. Det er de som best kan vurdere om en full avspilling av flere timers opptak faktisk vil tilføre saken substansiell informasjon, eller om det bare vil stjele tid og ressurser. En skal-regel fratar domstolen denne vurderingsfriheten. En kan-regel gir den tilbake, sa stortingsrepresentant for KrF, Hans Edvard Askjer, fra talerstolen.

Askjer viste videre til utfordringen med høye kostnader for å anlegge sak for domstolene.

– Mindretallet peker uttrykkelig på at kostnadsnivået i sivile saker er økende, og at prosessreglene derfor må utformes slik at de bidrar til en effektiv saksavvikling, og til å holde kostnadene nede. En skal-regel vil gjøre mange saker dyrere, mer tidkrevende og mer belastende, uten at dette nødvendigvis styrker kvaliteten på bevisene.

– Vil gi mengdetrening

Til mindretallets innvendinger om at reglene må utformes på en måte som tilrettelegger for effektivt saksavvinkling for å holde kostnadsnivået nede, bemerket justisminister Astri Aas-Hansen, at dette ivaretas i den foreslåtte bestemmelsen.

– Jeg er enig i at sakskostnadsnivået i domstolene er bekymringsfullt, og at det er viktig å sørge for at regelverksendringer ikke fører til dyrere rettsprosesser. Jeg mener imidlertid at fleksibiliteten til å ivareta disse hensynene ligger innenfor bestemmelsen slik den er foreslått i proposisjonen.

– Klare føringer i lovteksten om at avspilling er utgangspunktet vil sikre mer likebehandling enn en regel som åpner for en fullstendig skjønnsmessig vurdering av hvorvidt opptak skal avspilles. I tillegg vil disse føringene bidra til nødvendig mengdetrening og erfaring med en ny måte å jobbe på, både for dommerne og for aktørene.