Meninger
– Lagmannsretten skal ikke fungere som en kinosal
24. mars skal Stortinget avgjøre om parter og vitner ikke lenger skal gi forklaringer i lagmannsretten. Det avgjørende er om regelen skal være at forklaringer skal avspilles eller om de kan avspilles, skriver lagdommer Torstein Frantzen.
Torstein Frantzen er lagdommer i Gulating lagmannsrett.
Foto: Anne Jacobsen Rike, Gulating lagmannsrett
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Dette innlegget stod først på trykk i Klassekampen (27. februar).
Stortinget skal 24. mars 2026 stemme over et forslag som innebærer en betydelig omlegging av ankeordningen i Norge. I noen år har domstolene hatt prøveprosjekt der det i noen få av landets rettssaler er gjort lyd- og bildeopptak av forklaringene i tingretten.
Prosjektet har også gått ut på at forklaringene skal avspilles i lagmannsretten. Dette innebærer at som hovedregel gir ingen parter eller vitner direkte forklaring i lagmannsretten.
- Gir ikke tidsbesparelse
Ingen er uenige i at det er en fordel at gjøres opptak av forklaringene i tingretten. Men, det følger ikke av dette lagmannsretten skal fungere som en kinosal.
Et knapt flertall (sju mot seks) i Stortingets justiskomité, Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener avspilling gir tidsbesparelser i ankeforhandlingen.
Erfaringene fra prøveprosjektet er at det ikke er noen tidsbesparelse, snarere tvert imot fordi vi både må spille av, og ofte også høre tilleggsforklaringer.
– Bygger på en misforståelse
Flertallet i komiteen mener også at avspilling gir mer etterprøvbar bevisvurdering. Dette bygger på en misforståelse.
Ankeordningen vår bygger på at lagmannsrettene skal prøve bevisene på nytt. Oppgaven er ikke å kontrollere behandlingen i tingretten.
Flertallet mener også at avspilling gir økt rettssikkerhet og nøyer seg med å vise til uttalelsen fra Hålogaland lagmannsrett (med 18 av landets cirka 180 lagdommere).
Hålogaland lagmannsrett var del av prøveordningen. Men Gulating lagmannsrett, som også var del av prøveordningen, var mot forslaget, på samme måte som Borgarting lagmannsrett, Frostating lagmannsrett, Agder lagmannsrett og Eidsivating lagmannsrett.
Ei heller nevnes det at Dommerforeningen og Advokatforeningen også var mot forslaget.
– Hovedregelen bør være direkte forklaring
Alle disse tok til orde for at regelen burde være at opptak kan avspilles når ikke hensynet til forsvarlighet taler mot.
Da ville hovedregelen være at vitner gir forklaring direkte for lagmannsretten. Det gir mulighet for å spisse bevisførselen mot det som er omstridt, og dommerne i lagmannsretten kan da stille spørsmål som lagmannsretten lurer på.
Det er dette som styrker rettssikkerheten, ikke at lagmannsretten er prisgitt tingrettens styring av saken, og de spørsmålene tingretten hadde.
- Ingen skam å snu
Flertallets forslag innebærer at det alltid er forsvarlig at vitner gir direkte forklaring i lagmannsretten, men at avspilling kan stride mot hensynet til forsvarlighet.
Hovedregelen bør da være at vitner gir direkte forklaringer – det som alltid er forsvarlig. Ikke det som kan være uforsvarlig.
Mindretallet i komiteen, Fremskrittspartiet, MDG og Kristelig Folkeparti, stemte for en kan-regel. Fjellvettregel nummer åtte inneholder mye visdom og kan brukes både i fjellet og andre steder: Vend i tide, det er ingen skam å snu.
