Obligasjonsrettslig opplysningsansvar og undersøkelsesplikt

Mathias Falbach har nylig utgitt boken Alminnelig obligasjonsrettslig opplysningsansvar og undersøkelsesplikt, som er en betydelig omarbeidet versjon av hans doktoravhandling som ledet til Ph.d. i rettsvitenskap i 2025.

Ifølge forfatteren er målet med boken å gi en utførlig rettsvitenskapelig og alminnelig obligasjonsrettslig analyse av opplysningsplikten, undersøkelsesplikten og ansvaret for uriktige og villedende opplysninger.

Emnet for boken er det prekontraktuelle, det vil si at situasjonen før avtaleinngåelsen står i sentrum. 

Obligasjonsrettslig opplysningsansvar og undersøkelsesplikt

Forfatter: Matias Falbach

Forlag: Universitetsforlaget

Antall sider: 544

Pris: 999 kroner

Videre tilsikter fremstillingen å gi et bidrag til forståelsen av de avtalerettslige ugyldighetsreglene og den ulovfestede lojalitetsplikten.

- Grundig og velskrevet

Både tittelen på boken og de angitte siktemål med fremstillingen tilsier umiddelbart at dette kan være et verk som advokater bør gjøre seg nærmere kjent med. 

Spørsmålet blir om boken, etter den betydelige omarbeidelsen fra doktoravhandlingen, har fått et innhold som gjør at advokaten i praksis kan ha nytte av den.

Overordnet fremstår boken svært grundig og velskrevet. Den består av fem deler, hvor del IV er den mest omfattende. Med sine over 250 sider om realdebitors opplysningsansvar og realkreditors undersøkelsesplikt, med fokus på avtaleinngåelsestidspunktet, utgjør del IV bokens kjerne.

- Fornøyelig faglig lesning

Det første som behandles i denne delen av boken, er det alminnelige obligasjonsrettslige ansvaret for uriktige og villedende opplysninger.

Forfatteren viser her til at dersom realkreditor skal kunne påberope opplysningssvikt for uriktige og villedende opplysninger overfor realdebitor i det enkelte tilfelle, må seks vilkår være innfridd. 

De fire vilkårene som ikke allerede er behandlet tidligere i boken, omtales nærmere her. Deretter behandles den alminnelige obligasjonsrettslige opplysningsplikten, etterfulgt av den alminnelige obligasjonsrettslige undersøkelsesplikten. 

Disse tre kapitlene (kapittel 14-16) utgjør etter min mening kjernen i boken og representerer fornøyelig faglig lesning.

Forholdet til privatrettslige heftelser

I praksis vil trolig de fleste advokater interessere seg mest for punkt 15.6. Her går forfatteren grundig inn på hva som kreves for å overholde opplysningsplikten. Advokaten kan likevel ikke alltid stoppe her, fordi det også kan være spørsmål om undersøkelsesplikten er overholdt. Dette behandles i kapittel 16, som blant annet omtaler de ulike undersøkelsespliktene.

I tillegg behandles her også undersøkelsespliktens aktsomhetsvurdering.

Selv om kapittel 14-16 i del IV anses å utgjøre bokens kjerne, i hvert fall fra advokatens ståsted, er også de etterfølgende kapitlene i del IV av interesse for advokaten.

Blant annet går forfatteren der inn på forholdet til privatrettslige heftelser, offentligrettslige krav og rådighetsbegrensninger, samt spørsmålet om lojalitetsplikt som selvstendig grunnlag for obligasjonsrettslig opplysningsansvar.

Det siste som behandles i bokens del IV, er forholdet mellom avtalen som mangelsgrunnlag og opplysningsansvarsreglene.

- Nyttig bidrag

Samlet sett fremstår boken som et nyttig bidrag til norsk obligasjonsrettslig litteratur.

Svaret på spørsmålet ovenfor - om boken etter den betydelige omarbeidelsen fra doktoravhandlingen har fått et innhold som gjør at advokaten i praksis kan ha nytte av boken - er derfor et ubetinget ja.

Boken anbefales av den grunn for advokater og andre som arbeider med sivile saker som involverer spørsmål om blant annet opplysningsplikt og undersøkelsesplikt ved inngåelse av avtaler, herunder spørsmål om lojalitetsplikt.