Meninger
Synspunktet viser overraskende lite forståelse
Det må kunne forventes at Regjeringsadvokatens kontor i det minste har gjort et lite forsøk på å sette seg inn i hva som skal til for å drive et velordnet advokatfirma, skriver advokat Erling Høyte.
Erling Høyte, advokat i Falkanger Advokater.
Foto: Foto: Falkanger Advokater, Wiik, Høyte & Fremstad
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Bakgrunnen er advokat Bettina Banoun sin salæroppgave for tingretten.
Kritikken fra Regjeringsadvokaten retter seg dels mot timeprisen og dels antallet timer som er benyttet i forhold til en sivil prosess for domstolen.
I samme åndedrag benyttet advokaten anledningen til å sette sin egen timesats og arbeidsomfang opp som en normalstandard som domstolene bør følge for privatpraktiserende advokater.
Dette er saken
I en dom og kjennelse fra Oslo tingrett får Skatteetaten forbud mot innsyn i fire saksøkeres mobiltelefoner.
Forbudet gjelder både kopiering, sortering, gjennomgåelse, søk og såkalt utlevering av materiale.
Prossessfullmektig, Bettina Banoun, og teamet hennes fra advokatfirmaet Wiersholm, brukte 256 timer og nesten 1,5 millioner kroner før moms.
Banoun fikk kritikk for høye saksomkostninger fra David Magnus Myr hos Regjeringsadvokaten og tingrettsdommer Helge Johannessen.
Dommer Johannessen kom til at staten må betale 300.000 kroner for å dekke saksøkernes kostnader. Det betyr omtrent 80 prosent kutt i Banoun-teamets regning.
Når Regjeringsadvokatens advokater først har ordet, benytter de også anledningen til å forarge seg over at enkelte advokater kan tjene både 10 og 20 millioner kroner i året.
Dette etterlater seg inntrykket at Regjeringsadvokaten oppfatter salærsatsen og salærkravet som den private inntekt for den enkelte prosederende advokat. Et slikt synspunkt viser dessverre en overraskende liten forståelse av hva som skal til for å drifte et privat advokatselskap.
Kostnader
Det er selvfølgelig en rekke kostander som skal dekkes inn under salærkravet. De kostnadene som advokatvirksomhet skaper, er blant annet følgende:
Husleie, ansvarsforsikringer, tilsynsgebyrer, lønn, feriepenger og pensjon til ansatte, driftsmidler, herunder datakapasitet med tilhørende avanserte dataprogrammer, rengjøring av lokaler, kantineutgifter for alle ansatte, revisjonskostnader, regnskapskostnader, for å nevne noen eksempler.
Alt dette pluss litt til skal dekkes inn under det honorarkrav som fremmes før prosessfullmektigen selv kan beholde noe av beløpet.
Meg bekjent, dekker ikke regjeringsadvokaten inn denne typen kostnader i sitt krav som fremmes i retten.
Bistand fra andre
Samtidig sitter Regjeringsadvokaten med en betydelig kompetanse tilgjengelig til enhver tid, avhengig av hvilket offentlig organ som er i retten. Her sitter det spesialister innenfor de forskjellige områdene, inkludert jurister.
Det arbeidet denne organisasjonen utfører og leverer i et strukturert format til regjeringsadvokaten er ikke med i Regjeringsadvokatens salærberegning.
Andel av overskuddet
I tillegg er situasjonen slik at i de store advokatfirmaene med opptil flere hundre ansatte, inkludert alle advokater, er en del av disse medeiere i advokatselskapet.
Vanligvis vil advokatselskapet gå med overskudd. Dette overskuddet fordeles mellom partnerne etter en særskilt, intern avtale mellom disse.
Beløpet som tilordnes den enkelte eier er ikke direkte et resultat av den enkelte advokats egen salærberegning, men en andel av overskuddet som hele virksomheten skaper.
Å trekke inn den enkelte advokats inntekt og koble dette sammen med en høy salærsats i retten og antall timer, gjør kritikken særdeles lite treffende.
Statsansatte advokater
Det er fullt ut anledning til å reise spørsmål om både timesats og timeforbruk for domstolene slik tvistelovens kapittel 20 gir anvisning om.
Imidlertid må det kunne forventes at Regjeringsadvokatens kontor i det minste har gjort et lite forsøk på å sette seg inn i hva som skal til for å drive et velordnet advokatfirma.
En statsansatt advokat har ikke noe personlig ansvar for noen kostnader. Dette i motsetning til en privatpraktiserende advokat som må dekkes inn.
Regjeringsadvokaten har tilsynelatende ingen kunnskap om drift av privat advokatselskap. Av den grunn bør Regjeringsadvokatens representanter være tilbakeholdne med sine betraktninger med tanke på vilkårene og kostnadene de privatpraktiserende advokatene må leve med.
