Rettssikkerheten bør ikke avhenge av om saken er sympatisk

Hvert år blir flere hundre mennesker utvist fra Norge for å ha begått et straffbart forhold. Noen utvises for to eller fem år, mens andre får varig utvisning og innreiseforbud til hele Norge og Schengen-området. En fellesnevner blant denne gruppen, er at mange har svært begrensede midler. Dermed blir konvensjonell advokathjelp ofte utilgjengelig, slik at de får et behov for fri rettshjelp. Likevel har man ingen rett til fri rettshjelp hvis man utvises for straffbare forhold, med mindre man har barn.

I praksis blir altså disse menneskene stående på bar bakke i møte med statens utvisningsvedtak. Uten økonomiske midler eller juridisk kompetanse til å forsvare seg mot svært inngripende vedtak.

Også straffedømte trenger rettshjelp

Ved vedtakelsen av rettshjelpsloven ble utvisning for brudd på straffeloven holdt utenfor.

På lovproposisjonens side 49 begrunnet departementet dette med at de som utvises kan klandres for handlingene sine, og at de derfor selv må bære ansvaret for rettshjelp. Herunder viste departementet til at faktum om utvisningsgrunnlaget vil være fastslått i straffesaken, hvor utlendingens rettssikkerhet ivaretas gjennom forsvarer.

Vi i Jussbuss mener at disse argumentene ikke holder vann, fordi de overser kompleksiteten i utvisningssaker. Resultatet blir at utlendingers rettssikkerhet svekkes.

En tidligere straffesak sikrer ingen rettferdig utvisningssak

For det første blir det kunstig å begrunne et unntak for de straffedømte med at de kan klandres for utvisningen. Alle som utvises har jo hatt en form for klander, uavhengig av hvilken lov de bryter. Dermed blir det lite treffende å bruke dette som et argument mot at straffedømte skal få fri rettshjelp.

For det andre er det ikke tilstrekkelig å vise til at en forsvarer bistår i straffesaken. I utvisningssaken er det helt andre vurderinger som gjør seg gjeldende. Herunder tilknytning til Norge og konsekvenser for familien. Disse vurderingene er skjønnsmessige, og behovet for juridisk bistand blir derfor stort, særlig sett i lys av eventuelle språkbegrensninger utlendingen har.

En tidligere straffeprosess sikrer altså ingen rettferdig utvisningssak. Dette ble påpekt av Oslo politidistrikt under høringen til loven om fri rettshjelp, hvor de på side 41 av lovproposisjonen bemerket at det var usikkert om forsvareren var den best egnede til å ivareta rettssikkerheten i utvisningssaken.

Holdes utenfor

Rettshjelpsutvalget foreslo at det skulle gis fritt rettsråd i saker om utvisning for brudd på straffeloven. Dette forslaget ble også støttet av en rekke instanser, blant annet Riksadvokaten, Oslo politidistrikt, UDI og UNE.

Utlendingsmyndighetene fremhevet videre at en rett til fri rettshjelp ville effektivisere forvaltningsprosessen. Denne effektiviseringen ville delvis skyldes at advokater kunne silt ut irrelevante klager, og delvis ved at de i større grad vil kunne påpeke faktiske juridiske feil.

Til tross for klare signaler fra fagpersonene, vedtok Stortinget den sjette juni 2025 at utvisning for brudd på straffeloven skulle holdes utenfor rettshjelpsloven.

- Høyst problematisk

Utvisningsvedtak medfører et akutt behov for juridisk hjelp, og per dags dato blir ikke dette behovet møtt.

Nå står vi altså i en situasjon der du kan utvises for mindre brudd på straffeloven uten noen rett til fri rettshjelp. Samtidig har man en rett til fri rettshjelp i saker om bortvisning på grunn av straffbare handlinger, noe som er et langt mindre inngripende tiltak.

Dette fremstår som nokså paradoksalt, noe også Oslo politidistrikt poengterte i høringen.

At mennesker ikke får et reelt juridisk forsvar når de utsettes for noe så inngripende som utvisning er høyst problematisk, også når de allerede er straffedømt. Av hensyn til rettssikkerheten må derfor utvisning for brudd på straffeloven gjøres til et prioritert saksområde på lik linje med andre utvisningssaker.