Meninger
Når retten til å klage blir rettighetstap i praksis
Lang saksbehandlingstid i kriminalomsorgen fører til rettighetstap for innsatte i norske fengsler, skriver Susann Larsen Øverberg og Martin Hoel i Jussformidlingen.
Martin Hoel og Susann Larsen Øverberg i Jussformidlingen.
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Se for deg at du sitter i fengsel. Du har søkt om permisjon for å delta i en sammenkomst med nær familie, men får ikke svar i tide. Mormors begravelse passerer uten din tilstedeværelse, eller barnet ditt feirer bursdag uten en forelder. For de som soner i fengsel er permisjon et viktig virkemiddel for å opprettholde kontakt med familie, og ta del i samfunnet.
Jussformidlingen tilbyr gratis rettshjelp til innsatte i fengsel, og har erfart at lang saksbehandlingstid ved permisjoner kan føre til et reelt rettighetstap hos de innsatte.
Straffegjennomføringsloven § 33 gir innsatte mulighet til å søke om ulike typer permisjon. Det å gjennomføre permisjoner er helt sentralt for at de innsatte skal ha muligheten for videre progresjon under straffegjennomføringen, og en gradvis tilbakeføring til samfunnet.
Går glipp av viktige livshendelser
Mange innsatte opplever i dag at retten til permisjon blir illusorisk, på grunn av lang saksbehandlingstid for klager på avslag. Resultatet er at permisjonsdagen kan ha passert før klagen er ferdigbehandlet. Men hva er konsekvensene når de som skal ivareta rettighetene til de innsatte, istedenfor bidrar til at de i realiteten mister dem?
Lang saksbehandlingstid kan resultere i at innsatte går glipp av viktige livshendelser, noe som er særlig krevende for innsatte som ikke har muligheten for daglig kontakt med sine nærmeste. Dersom søknaden ville blitt innvilget ved raskere behandling bør ikke svikt i offentlig forvaltning føre til rettighetstap for de innsatte. Det kan bety at de ikke får delta i en begravelse, feire barnets bursdag eller møte på et jobbintervju som kan skape bedre forutsetninger for livet etter soning.
Sivilombudet påpeker i sin særskilte melding til Stortinget, at for lang saksbehandlingstid i klagesaker gjør at klageretten kan oppleves lite reell. Det vises til en tydelig systemsvikt der klagebehandlingen kan ta opptil åtte måneder. Dersom klageinstansen ikke rekker å behandle klagen før formålet med permisjonen har bortfalt, blir kriminalomsorgens opprinnelige vedtak i praksis stående – uten reell mulighet for å få det overprøvd. Dette bryter med klageretten etter forvaltningsloven og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.
Får ingen reelle konsekvenser
Ved vurdering av om det er sikkerhetsmessig forsvarlig at en innsatt skal kunne løslates ved to tredjedeler gjennomført soning, er antall innvilgede permisjoner med i vurderingen. Hvis den innsatte ikke får innvilget eller gjennomført en permisjon grunnet lang saksbehandlingstid, vil dette medføre enda en negativ konsekvens for den innsatte. De har da mistet en mulighet til å vise progresjon og må vente til neste aktuelle permisjonsmulighet.
Lang saksbehandlingstid rammer innsatte særlig hardt. Det handler ikke bare om papirer og regler, men om muligheten til å være der for familie, delta i viktige livshendelser og få en soning som gir mening og er rehabiliterende. Når prosessen trekker ut, kan det føre til tapte øyeblikk og doble skuffelser. Likevel får denne forsinkelsen ingen reelle konsekvenser for offentlig forvaltning, selv om klagen i praksis skulle bli behandlet for sent. Rimelig saksbehandlingstid vil ikke bare styrke innsattes rettigheter, men også gi håp og bygge bro til livet utenfor murene.
