- Skal staten bestemme timeprisen?

Over hele forsiden på Dagens Næringsliv 5. juni kunne vi lese «Fikk kjeft for advokatregningen; DET GÅR RETT OG SLETT IKKE!».

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted er bestyrtet, og legger til: – Altfor mange advokater bruker altfor mange timer til en altfor høy timesats.

Rabatt eller anerkjennelse?

Skatteetaten og Regjeringsadvokaten tapte den aktuelle rettssaken som handlet om etatens rett til innsyn i mobiltelefoner. For å vinne saken brukte Banoun og hennes team i advokatfirmaet Wiersholm 256 timer og nesten 1,5 millioner kroner før moms.

Spørsmålet er om ikke grundige saksforberedelser var årsaken til at Bettina Banouns klienter vant fram? I så fall fortjener hun anerkjennelse, ikke rabatt.

Absurd sammenligning

I denne rettssaken het Statens advokat David Magnus Myr. Myr har gjort det til en paradegren å gå løs på salærene til advokater fra private advokatfirmaer. Han mener det er uhørt at Banoun har brukt 25 timer i saksforberedelse per time i retten, mens han selv pleier å føre bare tre timer pr. time med foredrag i retten. Sammenligningen er absurd.

Regjeringsadvokaten er en slags sakfører, og får sakene sine forberedt av forvaltningen. Prosess og roller er godt beskrevet her. I tillegg kommer at Regjeringsadvokaten ikke beregner back-office kostnader som husleie, strøm, skatter og bistand fra sekretariat.

I den samme artikkelen i Dagens Næringsliv innrømmer Myr også et annet viktig poeng, nemlig at Regjeringsadvokaten ofte prosederer mange lignende saker. Det gir en stordriftsfordel. I sum betyr dette at Myr sammenligner epler og pærer.

Gjorde inntrykk på dommeren

Regjeringsadvokatens synsing gjorde dessverre inntrykk på dommer Helge Johannessen. Johannessen reagerer på Banouns timepris på 7500 kroner eks. moms, og sier at den gjennomsnittlige timeprisen er for høy, og at antallet timer er betydelig for høyt.

Etter en «totalvurdering» kommer dommeren til at Staten må betale 300.000 kroner for å dekke saksøkernes kostnader. Det betyr om lag åtti prosent rabatt på regningen fra Banoun og teamet. Jeg fester mer lit til dommer Johannessens juridiske resonnement enn til hans markedsbetraktninger.

I tiraden viste advokat Myr fra Regjeringsadvokaten til at tvisteloven skulle sikre god tilgang til domstolene, og gjøre det billigere å gå til retten. Myr spør om det var tvistelovens intensjon at det skulle være ufattelig lønnsomt å drive søksmål i sivile saker, og svarer selv:

– Nei! Snarere tvert imot. Intensjonen i tvisteloven «har gått rett i dass».

- Skal staten bestemme timepris?

Det er søtt når Myr bruker det jeg vil kalle en demokratisk argumentasjon for sitt syn på timepriser. Det hadde gjort mer inntrykk om han hadde argumentert med rettssikkerhet og rettsstat.

For ville det være akseptabelt om den samme staten som saksøkes også skulle regulere hvor mange timer motpartens advokat fikk bruke, og hvilken timepris som skulle anvendes? Hva ble igjen av individets rettsvern hvis overgriper også skulle bestemme det prosessuelle?

Får du hjernesvulst går du til den beste kirurgen

I denne sammenheng er det også viktig å forstå at høye timepriser først og fremst gjelder for sivile saker mellom Staten og næringslivet.

Grunnen til at timeprisene blir høye i slike saker er at mye står på spill. Ingen som får hjernesvulst går til den nest beste kirurgen. Slik er det i næringslivet i viktige rettstvister også. Ingen går til den nest beste advokaten.

Bettina Banoun er en av landets beste skatteadvokater. Ikke alle kan ta 7.500 kroner timen. Regjeringsadvokaten tar 1950 kroner timen, og den offentlige rettshjelpssatsen er 1375 kroner i timen. La oss tro at du får det du betaler for; Winner takes it all!

Staten er stor og mektig

Den norske staten er stor og mektig, og det er bra den møter motstand fra dyktige advokater. Nylig ble Økokrim dømt til å betale 212 millioner kroner i erstatning til en fondsforvalter som var blitt uriktig straffeforfulgt. Økokrims tiltale bygget på «faktiske og rettslige misforståelser». Det er ikke første gang Økokrim bommer.

Dommen jeg beskriver i denne kommentaren handler om Oslo tingretts avgjørelse 1. juni 2026, der Bettina Banoun vant fram for fire klienter mot Skatteetaten. Retten slo fast at Skatteetatens speilkopiering og gjennomgang av mobiltelefoner var ulovlig, og forbød etaten å bruke eller gjennomgå materialet. Dette er en av de mest prinsipielle dommene om digitalt personvern.

Retten slo fast at fullstendig kopiering av en mobiltelefon ligger «i kjernen av den respekt for privatlivet» som Grunnloven § 102 skal beskytte.

Staten er den sterke part!

I disse sakene snakker vi med andre ord om viktige prinsipper for maktfordeling mellom Staten og enkeltmennesket, og om enkeltmenneskets rettssikkerhet. Begge nevnte saker handler om menneskeskjebner utsatt for statlige maktovergrep.

I rettssaker mot det offentlige er det viktig å forstå at det er grunnleggende forskjell og asymmetri mellom Staten og Regjeringsadvokaten på den ene siden, og borgerne og deres advokater på den andre siden.

Og husk; Det er Staten som er den sterke part og som blir lettest trodd! Derfor er det et tankekors at de største kuttene i sakskostnader er i saker mot staten.

I denne sammenheng er det av mindre betydning hvilken timepris advokaten tar.

Dette innlegget ble først publisert i Nettavisen.