Lars Marius Heggberget: - Jussen er til for folk

- Jeg gleder meg til å jobbe sammen med veldig flinke folk og få høre på dyktige advokater. Det som blir mest utfordrende er det store ansvaret som stillingen innebærer og at det blir mye nytt å lære seg.

For Lars Marius Heggberget blir det ukentlig pendling til hovedstaden fra september. Da går han nemlig fra stillingen som kommuneadvokat i Trondheim, og tiltrer stillingen som høyesterettsdommer i Norges øverste domstol.

- Akkurat nå er jeg litt preget av at jeg står i en overgangsfase og skal gjøre ferdig ting. Min erstatter ble heldigvis ansatt i går. Så kjenner jeg på at det blir trist å forlate kollegaene, samtidig som jeg gleder meg til å få nye. Jeg står i en slags limbo, sier han. 

Jussen er til for folk

Da Advokatbladet intervjuet Heggberget i forbindelse med instillingen til Høyesterett i mars, uttalte han at han forhåpentligvis besitter en «smule sunt bondevett» som kan komme til nytte. 

Han utdyper at dette innebærer at jussen er til for folk:

- Sunt bondevett handler om å ha fokus på at det problemet som skal løses, kan ha betydning for hverdagen til folk. At man ikke skal rote seg inn i alt for mange teoretiske øvelser og alltid være løsningsorientert. Man må ha en praktisk tilnærming uten å skyte fra hofta, sier han.

Heggberget er også er gårdbruker på en familiegård fra 1787. I dag er driften leid ut til en landbruksskole som dyrker gress. I tillegg kommer fisketurister på sommeren.

Før han jobbet hos Kommuneadvokaten i Trondheim, hadde han mange år hos Kommuneadvokaten i Oslo og har erfaring fra SANDS og Wiersholm i banken. 

- Hvilket perspektiv kan du bidra med inn i Høyesterett som tidligere kommuneadvokat?

- Jeg har praktisert utenfor Oslo noen år, og har en førstehåndkjennskap til det folk i min region synes er viktig og hvordan de opplever hovedstaden. I tillegg bor jeg på bygda. Man hører andre ting i gata oppe der hvor jeg bor enn hva man gjør på Nordberg, tror jeg.

Dette kan eksemplifiseres ved hvordan man ser at folk er oppgitte over avstanden til sitt eget rådhus, mener Heggberget.

- Og det blir bare større avstand desto lenger bort du kommer fra byen. Høyesterett treffer ikke disse folkene en gang. Jeg argumenterer ikke for at partene skal møte opp i Høyesterett, men det er en avstand. Da er man avhengig av at mennesker formidler ulike problemstillinger og forklarer hvorfor dette er et viktig samfunnsperspektiv.

- Er det en utfordring for rettsstaten i dag - at juridiske spørsmål føles langt unna folk?

- Man blir preget når man går i et miljø i mange mange år. Hva betyr det for andre, som tilhører andre miljøer? Jeg tror vi får dårligere og dårligere forutsetning for å forstå det etterhvert.

- Du er generalist, blir det en fordel inn i Høyesterett?

- Jeg mener det alltid er en fordel å være generalist. Det er alt for mye silotenkning i verden. Dersom man ønsker å spesialisere seg på studiet for å drive innenfor ett felt, har ikke jeg noe mot det. Men jeg er imot å spesialisere domstolene.

- Måtte skaffe meg en ordentlig jobb

Han begynte å tråkke opp veien til jusskarrieren tidlig i tjueårene. Men først vendte Heggberget snuten mot sør for å ta videregående skole i Frankrike. Det var først senere at han innså at Norge tross alt ikke var så verst.

Da dro han til Trondheim sammen med venner og tok fatt på fransk mellomfag og historie.

- Det var nok historie som jeg synes var det morsomste. Men det blir jo ikke noe jobb ut av det, og lærer hadde jeg ikke lyst til å bli, sier han. Da ble jussen et sideprosjekt.

- Litt ut i andreåret innså jeg at jeg ville gjøre alvor av jussen, og da flyttet jeg til Oslo og gikk inn for det. Det som tiltrakk meg var at det var gode muligheter for yrkesvalg etterpå. Så er jeg jo samfunnsinteressert, sier han.

Den påtroppende dommeren snakker fremdeles fransk, men omtaler seg som «rusten».

- Ingen franske gloser i lunsjpausen i Høyesterett?

- Nei, jeg var frankofon en gang, men jeg er ikke veldig frankofil. Jeg kommer nok ikke til å briefe med fransken.

- Er det noen av høyesterettsdommerne du gleder deg ekstra mye til å spise lunsj med?

- Jeg traff alle sammen i går, og jeg synes at alle virker spennende med noe å by på. Dessuten innså jeg at det er veldig mange andre utenom dommerne som jobber på Høyesteretts hus som det blir hyggelig å bli kjent med.

Norges første blinde høyesterettsdommer

Heggberget har vært helt blind siden 2015, det samme året som han fikk møterett for Høyesterett.

- Nå finnes det så mange hjelpemidler, så tekstdokumenter er ikke noe problem. På PC har jeg skjermlesere. Den leser alle PDF-dokumenter, og jeg kan øke og senke hastigheten, forklarer han.

Utfordringen er å danne seg et raskt, overordnet blikk over materialet som skal behandles.

- Jeg må jobbe nedenfra og opp. Det jeg mister, er evnen til å se på et ark og skumme innholdet, for deretter å danne et bilde av hva som er de store linjene. Istedenfor setter jeg på veldig rask gjennomlesning og så konsentrerer jeg meg for å få med meg innholdet.

Når noe skal skrives, bruker han såkalt skriveekko på PCen. 

- Skjermleseren leser opp det ordet jeg har skrevet. Jeg kan stille inn om jeg vil ha lest opp ordet når jeg har skrevet det ferdig, om jeg vil ha lest opp hver bokstav, eller om jeg vil ha begge deler.

Må jobbe for å gjøre jussen interessant

 Og så over til de faste spørsmålene i Advokat-sommer-spalten: 

- Hvilken lov bør endres fortest mulig?

- Som kommuneadvokat hadde jeg kanskje kunne dratt litt mer på her. Men nå tror jeg at jeg må svare janteloven.

- Kunne samfunnet hatt interesse for at riksmediene interesserte seg mer for ditt rettsområde?

- Ja, men jeg synes egentlig at riksmedia interesserer seg en del for juss. Jeg tenker at det er omvendt. Vi som driver med jussen bør jobbe slik at vi gjør jussen interessant for resten av samfunnet, ikke omvendt. 

- Hva er det beste og verste å være advokat?

- Det beste er at det er veldig variert. Ulempen er at det er vanskelig å skru av og ha ordentlig fri.

- Hva er den største trusselen mot den norske rettsstaten akkurat nå?

- Egentlig burde spørsmålet rettes mot de som ikke har så stor tro på rettsstaten. Jeg tilhører den delen som forvalter rettsstaten og som har stor tro på den. En stor trussel ligger i at mange opplever en følelse av avmakt og at rettsstaten er fjern for dem.

- Og paradoksalt nok tror jeg at rettsliggjøring kan være en trussel. Hvis man føler at rettsstat betyr at livet overstyres til hver minste detalj, så mister man tillit og rettsstaten blir utvannet.

- Hvem er ditt faglige forbilde og hvorfor?

- Det er et eller annet faglig jeg beundrer hos de fleste. Hvis jeg må trekke frem noen nå, så er det kanskje Hans Bendiksby som var kommuneadvokat i Oslo da jeg begynte. Han var god til å gi unge, flinke advokater stor tillit. Det har vært inspirerende.

- Hva er din guilty pleasure?

- Jeg konsumerer utrolig mye dårlig krim. Det ene verre enn det andre. Lee Child er et eksempel.

- Hvor skal du på sommerferie?

- Det blir stort sett forefallende arbeid på gården. Selv om jeg har leid ut deler av gårdsdriften, er det alltid noe å holde på med. Så skal jeg kanskje en tur til Sørlandet hvor jeg har familie.

Følg vår advokat-sommer-serie på nett i hele sommer!