Innen psykisk helsevern fattes det tvangsvedtak som ikke utløser rett til gratis juridisk bistand. Samfunnet overser rettssikkerheten til de aller mest sårbare blant oss, mener hovedstyremedlem Ruth Nying Frøland.
Ruth Nying Frøland er partner og advokat i Advokatfirmaet Tønset på Lillestrøm, der hun jobber med familierett og som strafferetts- og bistandsadvokat.
Som leder av Kontrollkommisjonen i psykisk helsevern for Øvre Buskerud og tidligere også for Akershus Universitetssykehus, er hun engasjert i rettighetene til psykisk syke som behandles under tvang.
Annonse
– Å løfte frem det faktum at enkelte tvangsvedtak ikke utløser noen form for juridisk dekning, med mindre pasienten kan søke om det selv, er en kjepphest for meg. Vi snakker her om pasienter som er så syke at de har skjermingsvedtak eller ligger beltelagt. Lovgiver har bestemt at klage over slike tvangsvedtak ikke gir rett til gratis advokat, og at den syke i så fall må kontakte advokat selv. Hvordan skal en beltelagt person kunne gjøre det? Dette er et urimelig vilkår, sier Frøland.
Tok opp saken på Stortinget
Hun har selv opplevd å få avslag fra statsforvalteren etter å ha søkt om dekning for arbeid i denne type saker.
Ruth Nying Frøland (58)
Bosted: Lillestrøm
Stilling: Advokat / partner Spesialisert innen: Familierett og barnerett
Representant i hovedstyret for kretsene: Østfold / Follo, Romerike, Hedmark og Oppland
Periode: 2022 - 2026
– Avslaget har vært begrunnet i at advokatdekning ikke var «rimelig», eller at pasienten egentlig hadde midler selv. Men hvordan skal en pasient som ikke klarer å formidle seg eller dokumentere formue, og som egentlig ikke har beslutningskompetanse, kunne søke om advokatbistand, spør hun.
I fjor tok hun og kretsleder i Romerike krets, Monica Melgård, turen til Stortinget, der de snakket om nettopp dette med daværende leder av helse- og omsorgskomiteen, Tone Wilhelmsen Trøen (H). De tok også opp at stykkprisordningen i barnevernssaker fører til mye gratisarbeid blant advokater.
Et annet saksområde som opptar henne, er de såkalte «tapt barndom»-sakene – hvor mennesker som opplevde svikt fra barnevern og hjelpeapparat går til sak for å plassere ansvar hos kommunen, og få erstatning. Denne type saker, og øvrige personskadesaker, dekkes av en stykkpris på sju timer.
– Det er helt umulig å utrede en erstatningssak, med innhenting av dokumentasjon fra fødsel til voksen alder, og foreta en rettslig vurdering på sju timer. At dette perspektivet kommer frem i Salærutvalgets arbeid, er noe jeg brenner for.
Opplever ikke Oslo-flukt
Lillestrøm, som i dag bare er en elleve minutters togtur fra Oslo, er en by i sterk utvikling. Advokatfirmaet Tønseth holder til i åttende etasje i et moderne bygg rett ved togstasjonen, med flott utsikt alle veier.
Fin utsikt fra hjørnekontoret rett ved Lillestrøm stasjon.Foto: Nina Schmidt
– Herfra kan du alltid se en heiskran! Lillestrøm har vokst mye, og omtales gjerne som «kunnskapsbyen», fordi det er tett partnerskap mellom næringsliv, kunnskapsvirksomheter og kommunen. Og så har vi verdens fineste bar rett utenfor døren her.
Nærheten til Oslo til tross; advokatene i regionen er gjerne lokale, og godt sammensveiset.
– Styret i kretsen er aktive, og arrangerer både kurs og sosiale treff, for eksempel «ølmøter» eller sommertreff der både påtale og domstolen er invitert. Det er også et godt samarbeid på tvers av firmaene.
Frøland forteller at det som overrasket henne mest da hun ble valgt inn i hovedstyret for fire år siden, er hvor mye arbeid Advokatforeningen nedlegger på vegne av advokatprofesjonen.
– Det er først når du kommer på innsiden at du får øynene opp for hvor mye som gjøres. Det er rett og slett imponerende.